Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

LEFO - Legeforskningsinstituttet

Institute for Studies of the Medical Profession

Studier med data fra Legepanelet

Internett-bruk blant norske leger / The use of Internet among Norwegian physicians

Nylenna M, Hjortdahl P, Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 4342-4.
15. september 1999

Article in Norwegian.

Abstract on Pubmed: Access to the Internet increases rapidly, also among physicians. Little is known, however, of to what extent this tool is actually used among various groups of medical professionals, and how it compares to the use of more traditional ways of professional development such as reading of medical literature or participation in continuing medical education (CME) activities. In December of 1998, a 10% random sample of all Norwegian doctors, 1,646 in all, were mailed a questionnaire regarding their use of the Internet. 78% responded. 72% of Norwegian doctors had Internet access, 24% respectively had access either at work, at home or at both places. Doctors with access both at work and at home used the Internet significantly more often and found it of greater professional value than did the other groups. A smaller proportion of general practitioners than of other groups in the profession, had access. About half (48%) of Norwegian doctors use the Internet in a professional context. Research-oriented, male doctors, 30-49 years of age, indicated the highest activity on the net. Doctors using the Internet professionally had longer working hours, read more medical literature and participated more often in CME activities than did non-users. With its universal accessibility, the Internet has been seen as a major force in making medical knowledge available to all doctors. This is not yet the case; for the time being, it appears that the net widens the gap between doctors who actively seek new professional knowledge and those who do not.

Contact us for more information.

Artikler i Tidsskrift for Den norske legeforenings utgaver før 2000 finnes dessverre ikke tilgjengelige i fulltekst på Internett.

Sammendrag: Norske legers tilgang til og bruk av Internett er kartlagt gjennom en postal spørreundersøkelse vinteren 1999. Av et tilfeldig utvalg på 1646 yrkesaktive leger besvarte 1276 (78%) en rekke spørsmål om Internett-bruk og faglig oppdateringsaktivitet.
72% av legene har tilgang til Internett, fordelt på like mange (24%) med tilgang bare privat som bare på arbeid som begge steder. Leger med tilgang både hjemme og på kontoret er de mest aktive nettbrukerne og opplever størst faglig nytte av nettet. Relativt færre allmennpraktikere enn andre leger har Internett-tilgang.
48% av norske leger benytter Internett i medisinsk-faglig sammenheng. Mannlige leger i aldersgruppen 30-49 år er de mest aktive brukerne. Internett-bruken er størst blant leger i vitenskapelige stillinger, mens privatpraktiserende spesialister har den laveste aktiviteten. Andelen aktive Internett-brukere er høyest i helseregionene 3 og 5. Leger som bruker nettet aktivt i faglig sammenheng, har lengre arbeidstid enn de øvrige, de leser mer faglitteratur og har høyere kurs- og kongressdeltakelse.
Internett er foreløpig ikke blitt noen utjevningsfaktor i medisinsk kunnskapsformidling. Tvert imot synes den nye informasjonsteknologien å forsterke forskjellen mellom faglig aktive leger og leger som prioriterer faglig oppdatering lavt.