Article in Norwegian.
Abstract on Pubmed: 1272 members of the Norwegian Medical Association took part in a survey on knowledge about, attitudes towards and experience of acupuncture, reflexology, healing, homoeopathy and herbalism. The response rate was 91%. Knowledge about these five complementary methods of treatment was poor, particularly in regard to reflexology, healing and herbalism. Four out of five physicians, on the other hand, felt that they needed such knowledge to put them in a position to inform their patients. Furthermore, the physicians´ attitudes were also fairly negative, except towards acupuncture. Only 4-11% regarded homoeopathy, reflexology or healing as valuable supplements to scientific medicine. 9% of the physicians had undergone acupuncture, and 4% practised this method. 65% referred their patients to acupuncture. Experience of the other four methods was less common. Poor knowledge and limited experience put Norwegian physicians in a weak position in the debate about complementary methods of treatment.
Contact us for more information.
Sammendrag, Tidsskrift for Den norske legeforening: Som en del av en årlig spørreskjemaundersøkelse til et utvalg på 1272 medlemmer av Legeforeningen ble det stilt spørsmål om holdninger til, kunnskaper om og erfaringer med fem alternativmedisinske behandlingsmetoder: akupunktur, fotsoneterapi, healing, homøopati og urtemedisin. 1151 personer (91%) svarte på spørsmålene.
Kunnskapsnivået i forhold til de fem alternativmedisinske behandlingsmetodene var lavt, særlig gjaldt dette fotsoneterapi, urtemedisin og healing. På den annen side mente fire av fem at leger burde ha slik kunnskap, blant annet for å kunne svare når pasientene spør.
Med unntak av akupunktur og urtemedisin har legene svært negative holdninger, og bare 4-11% betrakter homøopati, fotsoneterapi eller healing som nyttig supplerende behandling til skolemedisinen.
9% av legene er selv blitt behandlet med akupunktur, og 4% praktiserer denne behandlingsformen. Tilsvarende tall for de andre fire behandlingsformene er svært lave.
Ufullstendig kunnskap og begrenset erfaring gir norske leger et dårlig utgangspunkt for kritiske og reflekterte standpunkter i spørsmål omkring alternative behandlingsformer.
Tidsskriftets årganger fra før 2000 finnes dessverre ikke i fulltekst på Internett.