Fastlegers syn på legemiddelassistert rehabilitering og rusreformen / Regular general practitioner views on drug-assisted rehabilitation and the Norwegian substance abuse reform

Aasland OG, Spilhaug G, Johannesen A. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 97-100.

Article in Norwegian.
 
Abstract on Pubmed:
Background. Due to increased use of injected heroin in Norway the official policy has shifted from an ideal drug-free position to a more realistic harm reduction, where one element is substitution therapy. This implies controlled distribution of opiates, methadone and buprenorfine to selected individuals, combined with close follow-up and social rehabilitation. After the «substance abuse reform» was implemented in 2004, a number of treatment facilities have been included in the ordinary specialist health care system, and the clients who can document their right to «necessary health support» have obtained ordinary patient rights according to the Patients Rights Act. General practitioners are supposed to follow up these patients, by prescribing opiates to those eligible for substitution therapy, and by participating in local «responsibility groups». We wanted to investigate how general practitioners’ perceive their involvement in substitution therapy, and to see whether this view had changed from 2000 to 2006.
Material and methods. Postal questionnaires were sent to 1606 doctors in 2000 and to 1400 of the same doctors in 2006. Of the 1318 (82 %) who responded in 2000, 227 were general practitioners and 78 were municipal medical officers; of the 966 (69 %) who responded in 2006, 227 were regular general practitioners. 208 of these had also responded in 2000. In 2006 we also asked the doctors about the recent substance abuse reform.
Results. 53 % of the general practitioners were in favour of substitution therapy with methadone or buprenorfine; 50 % said they might prescribe the drugs themselves and 77 % were positive towards participating in «responsibility groups». Two thirds felt that transferral of responsibility for patients with substance abuse problems to the specialist health care service, was a necessary and useful reform. The fraction of doctors with a positive attitude towards substitution therapy increased slightly from 2000 to 2006, but individual viewpoints varied largely.
Interpretation. Political and cultural rather than medical arguments seem to dominate doctors’ views on these issues.
 
Les hele artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Sammendrag:
Bakgrunn. Som følge av økende heroinmisbruk i Norge har den politiske håndteringen av slike problemer endret seg fra en ideell rusfri linje til en mer realistisk skadereduksjon. Ett av elementene er legemiddelassistert rehabilitering, som innebærer kontrollert utdeling av opiater, metadon og buprenorfin til spesielt utvalgte rusmiddelmisbrukere kombinert med tett oppfølging og sosial rehabilitering. Fastlegene skal følge opp, bl.a. ved å forskrive opiater til pasienter som har fått godkjent legemiddelassistert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, og ved å delta i ansvarsgrupper. Vi ønsket å undersøke fastlegenes oppfatning om deltakelse i substitusjonsbehandling av rusmiddelmisbrukere og om denne oppfatningen har endret seg fra 2000 til 2006.
Materiale og metode. Postale spørreskjemaer med bl.a. spørsmål om substitusjonsbehandling ble sendt til 1 606 leger i 2000 og igjen til 1 400 av de samme legene i 2006. 1 318 (82 %) svarte i 2000, hvorav 227 var allmennpraktikere og 78 kommuneleger. 966 (69 %) svarte i 2006, hvorav 227 var fastleger. 208 av disse hadde også svart i 2000. I 2006 ble det i tillegg spurt om legenes synspunkter på rusreformen.
Resultater. 53 % av fastlegene var positivt innstilt til substitusjonsbehandling av opiatavhengige med metadon eller buprenorfin, 50 % sier at de kan tenke seg å forskrive metadon eller buprenorfin, og 77 % var positive til å delta i ansvarsgruppe. To tredeler mente at overføring av ansvaret for ruspasienter til spesialisthelsetjenesten var en nyttig og nødvendig reform. Sammenliknet med 2000 var det en liten økning i andelen som var positivt innstilt til legemiddelassistert rehabilitering, men det var forholdsvis store endringer i individuelle oppfatninger.
Fortolkning. Det kan se ut som om politiske og kulturelle mer enn faglige vurderinger bestemmer legenes holdning på dette feltet.