Article in Norwegian.
Abstract on Pubmed:
BACKGROUND: Few female doctors hold top academic positions at the University of Oslo. A working group was appointed by the Faculty of Medicine to investigate possible reasons for this and to come up with recommendations on how to increase the fraction of female professors. MATERIAL AND METHODS: A questionnaire was sent to 875 medical graduates who had either completed or were taking a PhD at the University of Oslo. Two focus group interviews were also performed, one with female and one with male graduates. RESULTS: The questionnaire response rate was 42%. The genders did not differ concerning motivation to pursue academic careers, and they both wished to have better access to combined positions (academic and clinical work). Women needed more positive signals on being wanted as researchers. For women below 45 years of age, academic and clinical role models and a good network were considered to be especially important. Women emphasized the importance of equality at home and at work for pursuing an academic career more than men. INTERPRETATION: The gender imbalance among medical professors will not resolve itself. Young women should be more actively identified and encouraged to pursue academic careers.
Artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening kan leses i fulltekst her.
Sammendrag:
Bakgrunn. Det er få kvinner i toppstillinger i klinisk akademisk medisin, og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo tok i 2005 initiativ til en utredning om årsaker til dette og anbefalinger om hva som kan gjøres.
Materiale og metode. Et spørreskjema ble sendt ut til 875 stipendiater, doktorander og personer med dr.med.-grad ved Universitetet i Oslo. Fokusgruppeintervju ble arrangert med en gruppe kvinner og en gruppe menn. Resultatene er kommentert ut fra et kjønns- og likestillingsperspektiv.
Resultater. Svarprosenten var 42. Det var ingen kjønnsforskjell vedrørende ønsket om å gjøre en akademisk karriere, og kombinerte stillinger ble etterlyst. Kvinner savnet positive signaler fra miljøet om at de var ønsket som forskere. For kvinner under 45 år var akademiske og kliniske rollemodeller samt et faglig godt nettverk spesielt viktig. Likestilling på jobben og hjemme ble av kvinner ansett som svært viktig for videre akademisk karriere, mens menn var mindre opptatt av dette.
Fortolkning. Kjønnsubalansen for toppstillinger i klinisk akademisk medisin går ikke over av seg selv. Miljøet må gjøre en mer aktiv innsats for å identifisere dyktige kvinner og stimulere og oppfordre dem til å søke akademiske stillinger.