LEFO - Legeforskningsinstituttet

Institute for Studies of the Medical Profession

2005

Retningslinjer for allmennpraksis - blir de lest og blir de brukt? / Guidelines in general practice - are they read and are they used?

Treweek S, Flottorp S, Fretheim A, Håvelsrud K, Kristoffersen DT, Oxman A, Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 300-3.
13. september 2005

Article in Norwegian.

Abstract in PubMed:

BACKGROUND: Many guidelines are not developed from systematic models and are not based on high-quality evidence. The existence of a guideline does not in itself lead to changes in practice and many guidelines are not used once they have been issued. MATERIAL AND METHODS: A questionnaire on continuing education and the use of guidelines was sent to 1500 general practitioners (GP) and GP assistants in 1321 general practices in Norway. 857 GPs and 948 GP assistants returned the questionnaire. RESULTS: There was a large variation in the extent to which guidelines were known and used. Many GPs and GP assistants had little knowledge of guidelines published in the Journal of the Norwegian Medical Association or by the Norwegian Medicines Agency, the Norwegian Board of Health or the Norwegian Centre for Health Technology Assessment. There were exceptions: 52% of GPs used the Norwegian College of General Practitioners´ treatment programme for diabetes and 77% of GP assistants used the Norwegian quality assurance programme for laboratory services in primary care. INTERPRETATION: Guidelines should be based on the best available evidence but this in itself is not enough to ensure that they are adhered to. Effective strategies for implementation are also important.

Artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening kan leses i fulltekst her.

Sammendrag:
Bakgrunn. Mange retningslinjer er ikke utviklet på en systematisk måte og bygger ikke nødvendigvis på god dokumentasjon. Retningslinjer fører ikke til endret praksis av seg selv, blant annet fordi de ofte ikke tas i bruk.
Materiale og metode. Et spørreskjema om faglig oppdatering og bruk av retningslinjer ble sendt til 1 500 fastleger og deres medarbeidere ved 1 321 legekontorer i Norge.
Resultater. Vi mottok utfylte spørreskjemaer fra 857 fastleger og 948 medarbeidere. Det var stor variasjon i forhold til i hvilken grad de ulike retningslinjene var kjent og ble brukt. Mange leger og medarbeidere hadde liten kjennskap til retningslinjer publisert i Tidsskriftet eller veiledere og handlingsprogrammer utgitt av Statens legemiddelverk, Statens helsetilsyn og Senter for medisinsk metodevurdering. Det var unntak: 52 % av legene rapporterte at de brukte Norsk selskap for allmennmedisins (NSAM) handlingsprogram for diabetes, og hele 77 % av medarbeiderne svarte at de brukte permen fra Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet (NOKLUS).
Fortolkning. Retningslinjer bør baseres på den beste tilgjengelige kunnskap, men dette er ikke i seg selv nok for å sørge for at de tas i bruk. Man må også benytte effektive strategier for implementering.