LEFO - Legeforskningsinstituttet

Institute for Studies of the Medical Profession

2005

Kjennetegn ved solo- og gruppepraksiser i norsk allmennmedisin / Characteristics of solo and group practices in Norwegian general practice

Grytten J, Skau I, Sørensen R / Sorensen R. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1357-60.
13. september 2005

Article in Norwegian.

Abstract on Pubmed:
BACKGROUND: The article describes changes in the size of practices after the introduction of the new Norwegian list patient system for general practitioners (GPs) and how length of patient lists, number of consultations, working hours and waiting time for an appointment vary according to the number of physicians in the practice. MATERIAL AND METHODS: The data were collected by a comprehensive questionnaire survey among general practitioners in the autumn of 2002. A total of 2306 physicians took part (response rate: 70%). RESULTS: Before the list patient system was introduced, 18% of GPs worked in solo practices. With the new system in place, the proportion went down to 15%. About 60% of GPs worked in practices with 2-4 GPs. Out of young GPs in solo practices, 78% wished to work in practices with several colleagues, while 26% of GPs in practices with more than six physicians wished to reduce the size of the practice. The number of patients on the list and the number of curative working hours per GP decreased with increasing practice size. The number of consultations per hour did not vary with the number of GPs in the practice. Waiting time for an appointment for non-emergency treatment increased with increasing practice size. INTERPRETATION: A lower service production per physician in large practices may partly be an effect of a relatively high proportion of women wanting to work fewer hours than their male colleagues. Irrespective of gender, group practices also attract GPs who want slightly reduced working hours.
 
Artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening kan leses i fulltekst her.

Sammendrag:
Bakgrunn. Artikkelen beskriver endringer i praksisstørrelse før og etter fastlegereformen og hvordan listelengde, antall konsultasjoner, arbeidstid og ventetid for time varierer med antall leger i praksisen.
Materiale og metode. Data er hentet fra en omfattende spørreundersøkelse blant fastleger høsten 2002, der i alt 2 306 leger deltok (70 % svarte).
Resultater. Før fastlegereformen arbeidet 18 % av allmennpraktikerne i solopraksis, etter reformen var andelen sunket til 15 %. Ca. 60 % av legene arbeider i praksiser med 2 - 4 leger. 78 % av yngre leger i solopraksiser ønsker å arbeide i praksiser med flere leger, mens 26 % av legene i praksiser med mer enn seks leger ønsker å redusere praksisstørrelsen. Antall personer på legens liste og antall kurative arbeidstimer per lege faller med praksisstørrelse, mens antall konsultasjoner per time ikke varierer med antallet leger i praksisen. Ventetiden for time for ikke-akutt behandling øker også med praksisstørrelse.
Fortolkning. En lavere arbeidsmengde per lege i store praksiser sammenliknet med i små kan delvis være en effekt av en relativt høy andel kvinnelige leger i slike praksiser, og at de ønsker å jobbe mindre enn deres mannlige kolleger. Men det er samtidig også slik at gruppepraksiser tiltrekker seg leger som ønsker å ha litt redusert arbeidstid, uavhengig av kjønn.