LEFO - Legeforskningsinstituttet

Institute for Studies of the Medical Profession

2005

Hva gjør de kliniske etikkomiteene? / What are the clinical ethics committees doing?

Pedersen R, Førde R / Forde R. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3127-9.
13. september 2005

Article in Norwegian.

Abstract on Pubmed:

BACKGROUND: Clinical ethics committees have recently been established in nearly all Norwegian hospital trusts. To assess the quality and function of the committees, a national research project was initiated in 2004. METHODS: A questionnaire on composition, resources, qualifications, tasks and routines was mailed to all committees. The response rate was 75% (21 out of 28). RESULTS: The committees are interdisciplinary and meet on average nine times per year. Only three (14%) chairs have been given dedicated time. Ten (48%) committees have separate budgets. Major tasks include getting the committee established, educating employees, deliberations (cases and more general questions), and guidelines. Main issues are withholding and withdrawing treatment, communication, patient autonomy, involuntary treatment, and priority setting. 16 committees have specific deliberation procedures. Minutes were taken in approximately half of the case deliberations. Systematic evaluation is scarce. INTERPRETATION: During a short period the committees have increased their competence and served over 2000 hospital employees, mainly through seminars. The committees probably already contribute to quality assurance in ethical decision making. The committees want more case consultations. Important challenges are obtaining sufficient resources, making the committees better known, and establishing routines.

Artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening kan leses i fulltekst her.

Sammendrag:
Bakgrunn. Komiteer for klinisk etikk er nå opprettet ved nesten alle norske helseforetak, for å øke de ansattes kompetanse og drive veiledning i etiske spørsmål. For å undersøke komiteenes funksjon og kvaliteten på komitéarbeidet ble det startet et nasjonalt kvalitetssikringsprosjekt i 2004.
Metode. Spørreskjema ble sendt til alle komiteene. Vi var interessert i opplysninger om bl.a. sammensetning, rammebetingelser, kompetanse, arbeidsoppgaver og arbeidsrutiner. 21 av 28 spørreskjemaer (75 %) ble besvart.
Resultater. Komiteene er tverrfaglige og møtes i gjennomsnitt ni ganger årlig. Kompetanse er bygd opp gjennom sammensetningen og intern kompetanseutvikling. Kun tre komitéledere (14 %) er frikjøpt, ti komiteer (48 %) har ikke eget budsjett. Komiteene har brukt mest tid på etableringsprosessen og på undervisning for de ansatte, drøftinger av konkrete og mer generelle etiske spørsmål og arbeid med retningslinjer. De viktigste temaene er unnlatelse og avslutning av behandling, kommunikasjon, pasientautonomi, tvang og kliniske prioriteringer. I 16 komiteer er det en fast prosedyre for drøfting. Referat ble ført fra omtrent halvparten av drøftingene av pasientkasus. Det er gjennomført relativt lite systematisk oppfølging av arbeidet med slike drøftinger.
Fortolkning. Komiteene har på kort tid bygd opp kompetanse og har nådd ut til over 2 000 sykehusansatte, hovedsakelig gjennom undervisning. De bidrar trolig allerede til å kvalitetssikre etiske beslutninger, men ønsker flere henvendelser fra klinikere. Nødvendige rammebetingelser, profilering og arbeidsrutiner er viktige utfordringer.