LEFO - Legeforskningsinstituttet

Institute for Studies of the Medical Profession

2004

Endringer i tjenesteproduksjon og tilgjengelighet under fastlegeordningen / Change in service provision and availability under the list patient system reform

Grytten J, Skau I, Sørensen R / Sorensen R, Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 362-4.
13. september 2004

Article in Norwegian.

Abstract on Pubmed:

BACKGROUND: In this article, we analyse the relationship between length of patient lists and general practitioners´ (GPs´) service provision in order to investigate whether the list patient system reform has led to reduced accessibility and/or supplier inducement. MATERIAL AND METHODS: The data were collected from a comprehensive questionnaire survey among GPs in the list patient system in 2002 (2306 GPs) and from the National Insurance Administration in 2001 (1637 GPs). The relationship between length of patient lists and service provision was analysed using regression analysis. RESULTS: The relationship between length of patient lists and number of consultations per GP was almost proportional, as was the relationship between length of patient list and number of consultations initiated by GPs. GPs who wanted more patients on their list had fewer consultations than those who were satisfied with the length of their lists and they did not compensate by taking more laboratory tests per consultation. Analysis of the two independent sets of data gave almost identical results. INTERPRETATION: Patients´ access to their GPs is independent of the length of his or her patient list. Even GPs with long lists do not ration consultations. This probably reflects efficient organisation of the practice. Our results do not support the theory that GPs induce demand for their services; one explanation is that GPs with short lists have chosen to have precisely that and have no need to induce demand.
 
Artikkelen kan leses i fulltekst her.

Sammendrag:
Bakgrunn. I artikkelen diskuteres hvordan listelengde og arbeidsbelastning virker inn på fastlegenes tjenesteproduksjon. Problemstillingen berører hvorvidt fastlegereformen har ført til dårligere tilgjengelighet, indusering av tjenester eller begge deler.
Materiale og metode. Datamaterialet er hentet fra en omfattende spørreundersøkelse blant fastlegene i 2002 (2 306 allmennleger) og data fra trygdeetatens legeregningskontroll høsten 2001 (1 637 allmennleger). Dataene analyseres ved hjelp av regresjonsanalyser.
Resultater. Forholdet mellom listelengde og antall konsultasjoner per lege er tilnærmet proporsjonalt. Det samme gjelder forholdet mellom listelengde og antall legeinitierte konsultasjoner. Leger som ønsker flere pasienter på listen har færre konsultasjoner enn leger som oppgir å ha passe antall listepasienter, og de kompenserer heller ikke ved å ta flere laboratorieprøver per konsultasjon. Analyser av de to uavhengige datasettene gir nær identiske resultater.
Fortolkning. Pasientenes tilgjengelighet til allmennlegen er uavhengig av legens listelengde. Selv leger med lange lister rasjonerer ikke konsultasjonene, noe som trolig har sammenheng med en effektiv praksisorganisering. Funnene gir ikke støtte for at allmennleger induserer etterspørselen etter sine tjenester. En forklaring er at leger med korte lister har valgt dette selv og derfor ikke har behov for å indusere.