Article in Norwegian.
Artikkelen kan leses i fulltekst hos Tidsskriftet.no
Abstract on Pubmed:
BACKGROUND: We have explored continuing medical education among Norwegian dermatologists, especially their use of medical journals and the Internet. MATERIAL AND METHODS: In April 2001, a questionnaire was sent to 170 dermatologists, including junior doctors in specialist training. 129 questionnaires (76%) were returned, of which 16 were excluded from the analysis. RESULTS: Mean time used per week reading articles in medical journals was 149 minutes (95% confidence interval (CI) 129-168 minutes). 90% of the respondents had Internet access at work and/or at home. Hospital consultants used the Internet for medical purposes for significantly more time per week than doctors in private practice (146 minutes (CI 98-195 minutes) versus 72 minutes (CI 52-93 minutes)). More hospital doctors had difficulties in getting or taking time off to attend courses and congresses (p < 0.01) and with financial costs (p < 0.001) than those in private practice. Most dermatologists found the paper version of journals (88%) and courses and congresses (79%) to be important for their continuing medical education, while fewer found medical databases on the Internet (57%) and the Internet version of journals (35%) to be so. In a logistic regression model, fewer private practitioners than hospital doctors (p = 0.011) and more female than male doctors (p = 0.014) had a feeling of insufficiency in regard to the increasing amount of medical information. INTERPRETATION: The Internet has become part of the professional life of most Norwegian dermatologists, but has so far not replaced traditional forms of continuing medical education.
Sammendrag i Tidsskrift for Den norske legeforening:
Vi ønsket å studere hvordan norske hudleger holder seg faglig oppdatert, med spesiell vekt på deres bruk av medisinske tidsskrifter og Internett, og utarbeidet et spørreskjema, som ble sendt til 170 hudleger (inkludert leger under spesialistutdanning) i april 2001. Svar ble mottatt fra 129 (76 %), hvorav 16 svar ble ekskludert fra analyse.
Hudlegene rapporterte at de ukentlig brukte gjennomsnittlig 149 minutter (95 % konfidensintervall (KI) 129 - 168 minutter) til lesing av artikler i medisinske tidsskrifter. 90 % hadde tilgang til Internett på arbeid og/eller hjemme. Overleger brukte mer tid per uke til Internett i faglig sammenheng enn de privatpraktiserende (146 minutter (KI 98 - 195 minutter) mot 72 minutter (KI 52 - 93 minutter)). Flere sykehusleger hadde vansker med å ta eller få fri til å delta på kurs og kongresser (p< 0,01) og med finansieringen (p< 0,001) enn privatpraktiserende. De fleste hudleger anså papirversjonen av medisinske tidsskrifter (88 %) og kurs og kongresser (79 %) som viktig i sin videre- og etterutdanning, mens færre anså medisinske databaser på Internett (57 %) og nettversjonen av tidsskrifter (35 %) som viktig. Logistisk regresjon viste at færre privatpraktiserende enn sykehusleger (p = 0,011) og flere kvinner enn menn (p = 0,014) følte utilstrekkelighet i forhold til den økende mengde medisinsk informasjon.
Internett er blitt en integrert del av norske hudlegers hverdag, men har foreløpig ikke erstattet tradisjonelle former for medisinsk etterutdanning.