Befolkningens ønsker om helsetjenester / The public´s expectations of the health services

Botten G, Aasland OG. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 2995-9.

Article in Norwegian.

Artikkelen kan leses i fulltekst hos Tidsskriftet

Abstract on Pubmed:

BACKGROUND: The challenge of finding ways of allocating public health resources is much debated. Many argue that the public should play a major role in deciding what services should be delivered and paid for. The aim of this study was to collect information on the public opinion on various health policy issues. MATERIAL AND METHODS: A representative sample of 1,342 Norwegians was interviewed in 1998 about their attitudes towards various health policy issues. RESULTS: The results showed that Norwegians have great expectations of the national health services. The majority wants immediate access, free choice, and minimal out-of-pocket payments. Factor analysis yielded four latent variables in the response pattern: economic rationing, market-orientation, access and out-of-pockets payment. Women were less in favour of economic rationing, less market-oriented and wanted more influence than men. Free access to services grew more important by age. Politically conservative voters were most in favour of market-orientation. INTERPRETATION: To involve the public in priority issues is hard, as their expectations are extensive and contradicting. However, it is most important to involve them in order to establish the understanding that public health services cannot supply everything free of charge to everyone.

Sammendrag i Tidsskrift for Den norske legeforening:
Utfordringen med å begrense bruken av offentlige helsetjenester er debattert over hele verden. Mange argumenterer for at befolkningen skal ha en aktiv rolle i å bestemme hvilke tjenester som skal tilbys og bli betalt for. Målsettingen med denne studien var å samle informasjon om folks oppfatning av ulike helsepolitiske temaer.
Et representativt utvalg på 1 342 nordmenn ble intervjuet i 1998 om sitt syn på ulike sentrale helsepolitiske spørsmål.
Nordmenn har store og sammensatte forventninger til helsetjenesten. Flertallet ønsker rask og selvbestemt tilgjengelighet uten stor egenbetaling, og de ønsker valgfrihet. En faktoranalyse identifiserte fire latente variabler i responsmønsteret: økonomisk rasjonering, markedsorientering, egenbetaling og tilgjengelighet. Kvinner var minst for økonomisk rasjonering, de var mindre markedsorienterte og ønsket større selvbestemmelse. Lett adgang ble viktigere med alderen. De som stemte konservativt ved valg, var i størst grad markedsorientert.
Å få befolkningen med på prioriteringsspørsmål er vanskelig fordi forventningene er så store. På den annen side må folk, av samme grunn, trekkes med hvis det skal være mulig å få en forståelse for at det ikke er mulig for samfunnet å tilby alle helsetjenester gratis til alle.