Article in Norwegian.
Abstract on Pubmed: This nation-wide study inquiry concerned the intended future careers of medical students at the end of their studies and those of a cohort of first-year students. More first-year than final-year students hoped to obtain a position as a hospital physical or surgeon with management responsibility and twice as many men as women wanted such a position in both cohorts. High self esteem, having a doctor as father and successful examinations at medical school were associated with a high level of ambition. Compared with first-year students, more final-year students preferred family medicine and internal medicine, and less preferred surgery, psychiatry and social medicine. Plans for specialisation were influenced by the father´s education level, successful examinations at medical school, whether they had children or not, and the university of graduation. More women preferred gynaecology, more men preferred surgery. The interest for surgery among female students is high compared with the low share of female surgeons. Assuming that these trends persist, psychiatry, laboratory medicine and social medicine risk insufficient recruitment. The share of women holding clinical professorships will probably remain low, even in a generation with more female than male medical students.
Contact us for more information.
Sammendrag, Tidsskrift for Den norske legeforening: Denne landsrepresentative studien tar for seg et kull medisinstudenters ambisjonsnivå og spesialitetspreferanser ved studieslutt sammenliknet med et kull begynnerstudenter. I begge kullene ønsket dobbelt så mange menn som kvinner å bli sykehuslege med lederansvar, men andelen med slike ambisjoner var lavere blant avgangsstudentene (21%) enn blant begynnerstudentene (30%). Høy selvtillit, gode eksamensprestasjoner og legefar var forbundet med et høyt ambisjonsnivå blant avgangsstudentene. Sammenliknet med begynnerstudentene ønsket flere i avgangskullet å spesialisere seg i allmennmedisin og indremedisin, færre i kirurgi, psykiatri og samfunnsmedisin. Studentene i Oslo ville oftere bli indremedisiner, sjeldnere allmennmedisiner, og de mannlige studentene i Tromsø oftere kirurg. Spesialitetsvalg ble ellers påvirket av kjønn, fars utdanningsnivå, eksamensprestasjoner og hvorvidt man har barn. Kvinner ønsket oftere å bli gynekolog, menn oftere å bli kirurg. Kvinners interesse for kirurgi (15%) er høy, sett i forhold den faktiske fordelingen på arbeidsmarkedet. Hvis tendensene holder seg, vil psykiatri, laboratoriefag og samfunnsmedisin kunne oppleve rekrutteringsproblemer fremover. Videre risikerer vi at kvinneandelen i kliniske professorater og sykehusstillinger med lederansvar og høy prestisje forblir lav, selv i en generasjon der over halvparten av medisinstudentene er kvinner.
Tidsskriftets årganger fra før 2000 finnes dessverre ikke i fulltekst på Internett.