Legekårsundersøkelsen. Responsen på spørreskjemaundersøkelsen / A study of the medical society. The response to questionnaire survey

Aasland OG, Falkum E. Tidsskr Nor Laegeforen 1994; 114: 3052-8.

Article in Norwegian.

Abstract on Pubmed: In 1992, the Norwegian Medical Association started a comprehensive research programme on doctors´ health and welfare. More than 30 studies are planned, based on a variety of data sets and methodologies. The core of the programme is the 1993 questionnaire survey. 9,266 active doctors received comprehensive questionnaires about their health, level of living and working conditions. The response rate was 72%. The response rate was higher for females than for males, 80% as against 69%. Of the categories of doctors, specialists in private practice showed the lowest response, 50%. In the main study a "question overlap" was applied, where each doctor received four out of 16 thematically different questionnaires. One questionnaire was common to all, the three others were randomly distributed among the recipients. The purpose of this design was to increase the potential for multivariate models in the analysis. We find the 72% response rate among the active doctors satisfactory, and feel confident that we have a reliable data base for further analyses.

Sammendrag/ingress, Tidsskrift for Den norske legeforening: Artikkelen gir først en summarisk oversikt over forskningsprogrammet Legekårsundersøkelsen, og presenterer deretter en teoretisk modell for analysen av spørreskjemadata. 9 266 yrkesaktive leger fikk i 1993 omfattende spørreskjemaer om helse, levekår og arbeidsforhold. 72 % svarte på skjemaene. Responsen var høyere blant kvinnelig leger (80 %) enn blant mannlige (69 %), og den var spesielt lav blant privatpraktiserende spesialister (50 %). Blant de yrkesaktive legene ble det benyttet en skjemablanding der hver lege fikk fire av 16 mulige skjemaer, som dekket forskjellige temaer. Dette gav en tilfeldig fordeling av temaene blant legene, og øker muligheten for statistiske sammenlikninger på tvers av temaer. En del av de legene som ikke svarte, mente at undersøkelsen ikke ivaretok anonymiteten i tilstrekkelig grad, eller var for tidkrevende. Alt i alt mener vi at responsen er tilfredsstillende. De data som er samlet inn synes representative for norske leger anno 1993, og gir dermed et godt grunnlag for videre analyser.