Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

LEFO - Legeforskningsinstituttet

Institute for Studies of the Medical Profession

Doktoravhandlinger

Drinking and depression in Norwegian doctors: A 15-year longitudinal study

Psykolog Kjersti Støen Grotmol forsvarte 9. oktober 2012 sin avhandling utgått fra Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Universitetet i Oslo.
23. oktober 2012

Dissertation for the Degree of PhD, written in English.
Read more about the PhD thesis in an article from The University of Oslo here.

Sammendrag (hentet fra universitetets nettsider):
Velfungerende leger er en forutsetning for et godt helsevesen. Leger løper imidlertid en høyere risiko for selvmord enn den generelle befolkningen, andre akademikere og andre ansatte i helsevesenet. Noen studier har også vist at leger er mer utsatt for depresjon, og det er derfor viktig å kartlegge hva som kan gjøre at noen leger er ekstra utsatt. Alle medisinstudenter som avsluttet medisinstudiet i 1993 og 1994 i Norge er fulgt opp med spørreskjemaer fem ganger i løpet av 15 år, og psykolog og forsker Kjersti Støen Grotmol har studert deres alkoholbruk og depressive symptomer. Betydningen av individuelle og tidlige risikofaktorer er spesielt vektlagt for å kunne forebygge en uheldig utvikling.

Avhandlingen viser at risikofylt bruk av alkohol ikke endrer seg gjennom karrieren, mens forekomsten av depressive symptomer blant leger er lavere senere i karrieren enn ved avslutningen av medisinstudiet. Forhold som kan øke risikoen for depresjon hos den enkelte lege kan identifiseres allerede på slutten av studiet.

Når det gjelder risikofylt alkoholbruk, viser resultatene av avhandlingen at det å ha en forventning om at alkohol kan redusere indre stress øker risikoen for risikofylt alkoholbruk flere år senere. Det gjør også det å være mann og å drikke mye i utgangspunktet.

Medisinstudenter som skårer høyt på nevrotisisme (lav selvtillit, høy selvkritikk) eller har tegn på personlighetsproblemer, har to til tre ganger høyere risiko for å oppleve depressive symptomer gjennom de 15 første årene av karrieren. Videre viser resultatene at depresjonsrisikoen er høyere jo yngre medisinstudentene er (10 % per år), i tillegg til at risikoen er fire ganger høyere for de som opplever depressive symptomer i studiet. Allerede under studiet bør man introdusere studentene for forskningsresultater om legers psykiske helse i tillegg til å oppfordre dem som sliter til å søke hjelp for å forebygge senere problemer.

Les mer om Kjersti Støen Grotmols avhandling her.