I sin artikkel (Overlegen 2015; nr. 3:28, side 28) oppsummerer LEFOs seniorforskere noen av de arbeidstidstudiene som er blitt publisert hittil, basert på Legeforskningsinstituttets unike datainnsamlinger i perioden 1994-2014. I det såkalte Legepanelet følger vi et tilnærmet representativt utvalg på ca. 1 600 yrkesaktive leger i Norge, med postale spørreskjemaundersøkelser annethvert år.
Rosta og Aasland sammenlikner både den gjennomsnittlige ukearbeidstiden og andel av arbeidstiden som legene har brukt på direkte pasientkontakt i de ulike stillingskategorier (overleger, LIS-leger, fastleger, privatpraktiserende spesialister, leger i administrativ stilling og for fulltidsforskere), i de over 20 årene som Legepanelet er fulgt.
LEFOs tidligere publiserte paneldata har ikke vist vesentlige endringer, verken i samlet ukearbeidstid eller andel brukt til direkte pasientarbeid: Blant norske sykehusleger har den gjennomsnittlige ukearbeidstiden i perioden 1994-2012 holdt seg stabil, for overlegene har den vært mellom 46-47 timer og for leger i spesialisering på mellom 45-46 timer per uke.
- I en studie med data fra 2000 til 2008 så vi på hvor stor andel av fastlegenes arbeidstid som går med til direkte pasientkontakt. Vi fant at tidsbruk på direkte pasientarbeid var uendret gjennom perioden, og utgjorde ca. 70% av den totale ukearbeidstiden, skriver Rosta og Aasland.
De varsler nå en ny studie som inkluderer ferske data fra LEFOs hittil siste spørrerunde til Legepanelet. – Vi vil sannsynligvis publisere en artikkel som beskriver endringene i pasientarbeidstid mellom 1994 og 2014 i løpet av året, oppsummerer Judith Rosta og Olaf G. Aasland.
Les hele artikkelen i fulltekst via vedlegget t.h. (side 28). Du finner den og andre artikler signert LEFOs forskere på hjemmesiden til Norsk overlegeforening.