Informasjon om spesialistutdanning i avtalepraksis

Fordi ca 30 % av poliklinisk spesialistbehandling i dag skjer hos avtalespesialister, har dette noen steder ført til at vurdering og behandling av enkelte vanlige tilfeller bare i begrenset grad foregår i sykehusenes poliklinikker. Det er derfor behov for at leger kan ta deler av spesialistutdanning i avtalepraksis. En slik ordning vil bidra til å øke kvaliteten i spesialistutdanning.

De fire RHF-ene har i samarbeid med Helsedirektoratet og Den norske legeforening, utarbeidet en modell for samarbeid mellom helseforetak (HF), avtalespesialist og lege-i-spesialisering (LIS) med sikte på at bestemte læringsmål oppnås ved å gjennomføre deler av LIS-utdanningen hos en avtalespesialist.

I det følgende gjennomgås hovedtrekkene i modellen med en beskrivelse av hvordan helseforetakene kan inngå avtale med avtalespesialister når ny spesialiststruktur del 2 og 3 trer i kraft fra 1. mars 2019.

Om modellen for LIS i avtalepraksis

Læringsmålene i ny spesialistutdanning for leger kan oppnås i godkjente utdanningsvirksomheter, som oftest helseforetak og større privateide virksomheter. Godkjente utdanningsvirksomheter kan inngå avtaler om oppnåelse av enkelte læringsmål hos andre virksomheter, som for eksempel hos en avtalespesialist, andre private virksomheter, ideelle organisasjoner eller i kommunen.

HF-ene har ansvar for å etablere utdanningsforløp for de ulike spesialitetene. Avtalespesialistene kan være viktige samarbeidspartnere som kan bidra til at LIS oppnår læringsmål både effektivt og med høy kvalitet. Fagområder der avtalespesialistene står for en stor andel av den polikliniske aktiviteten, slik som i øye og hud, er særlig aktuelle. Det er læringsmålene som skal oppnås i avtalepraksis, som styrer hvor lenge LIS skal ha tjeneste i avtalepraksis. Modellen ivaretar både korte og lange utdanningsopphold for LIS i avtalepraksis.

I modellen får avtalespesialisten dekket sine kostnader ved å ha LIS i sin avtalepraksis. Størrelsen på kostnadene for HF-et og avtalespesialisten vil være avklart før avtalen signeres. Kostnadene vil kunne variere mellom ulike spesialiteter, blant annet avhengig av hvor utstyrsintensiv fagområdet er. Den økonomiske ordningen bygger på at HF-et betaler lønn til LIS som er i avtalepraksis, mens avtalespesialisten beholder refusjoner og egenandeler. Det gjennomføres et årlig sluttoppgjør der skjevheter kan kompenseres.

Det er utarbeidet en mal for avtale mellom HF og avtalespesialist, se «Mal for avtale mellom HF og avtalespesialist». Avtalen gir rom for noe grad av lokale variasjoner, slik at den kan tilpasses behovet for HF-et og avtalespesialistens praksis. Den økonomiske modellen er nærmere beskrevet i dokumentet «Økonomisk modell for spesialistutdanning i avtalepraksis». 

Det er viktig at HF-ene har tilstrekkelig kjennskap til avtalespesialistordningen. Avtalespesialistene er en del av den offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten og har avtale med det regionale helseforetaket. Ordningen er regulert i rammeavtalen mellom de fire RHF-ene og Den norske legeforening.

Prosessen ved inngåelse av avtaler om LIS-utdanning i avtalepraksis

1. HF-et utarbeider oversikt over spesialitet(ene) der de selv ikke kan oppnå alle læringsmålene.
2. HF-et vurder om avtalespesialistpraksis er en aktuell samarbeidspartner for å gjennomføre læringsaktiviteter for bestemte LIS-stilinger.
3. HF-et skaffer oversikt over aktuelle avtalespesialister i egen region, ev. andre regioner
4. HF-et oppretter kontakt med aktuell(e) avtalespesialist(er) for å diskutere mulighetene for et samarbeid om LIS-utdanning.
5. Med utgangspunkt i dokumentet «Mal for avtale mellom HF og avtalespesialist» (Vedlegg 1), utarbeider HF-et og avtalespesialisten en gjensidig bindende avtale. Nødvendige tilpasninger i avtalen avklares lokalt.
6. Utdanningsløpet i avtalepraksis beskrives inn i de generiske utdanningsløpene.

Vedlegg

1. Økonomisk modell for spesialistutdanning i avtalepraksis
2. Mal for avtale mellom HF og avtalespesialist