Den som yter helsehjelp har opplysningsplikt når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet, utsettes for andre former for alvorlig omsorgssvikt eller barnet har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker. Både fysisk og psykisk omsorgssvikt, som for eksempel manglende praktisk emosjonell omsorg, omfattes av bestemmelsen.
For å ha grunn til å tro noe må det foreligge holdepunkter for at barnet blir utsatt for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt.
Ved vurderinger etter denne bestemmelsen, veier hensynet til barnet tyngre enn retten til å bevare taushet om pasientens forhold. Hensynet bak bestemmelsen tilsier at det ikke skal mye til før meldeplikten inntrer.
Etter pålegg fra barnevernstjenesten, skal helsepersonell utlevere nødvendige opplysninger.
For at formålet med bestemmelsen på best mulig måte skal ivaretas, må det organet som gir pålegget sørge for at helsepersonellet får tilstrekkelig informasjon til å forstå hva slags opplysninger som skal gis.
På dette grunnlaget kan helsepersonellet vurdere om vilkåret for utlevering av opplysninger er oppfylt, og hvilke opplysninger som skal gis.
Kun nødvendige opplysninger skal utleveres, og dette skal som hovedregel gjøres ved at legen skriver en erklæring.