Jus og arbeidsliv
Lønnssystemet i Spekter er et minimumslønnssystem. For øvrig skal det være lokal og individuell lønnsdannelse.
Når du får tilbud om ansettelse, plikter arbeidsgiver minimum å tilby det som er den overenskomstavtalte minimumslønnen. I tillegg til minimumslønn kan det være avtalt kollektive tillegg for grupper av leger på det enkelte foretak. Overenskomsten åpner også for muligheter for å forhandle en høyere lønn individuelt, blant annet basert på kompetanse og ansvar. Det mest vanlige er i så fall å forhandle individuelle tillegg utover det som følger av overenskomsten.
I Spekter område 10 er minimumslønn for ulike legegrupper angitt sentralt i A2 delen fra og med § 5.3.2 til og med § 5.3.6. Minimumslønn avtales også lokalt på det enkelte helseforetak. Det kan dermed være avtalt høyere minimumslønn lokalt enn satsene i A2 delen av overenskomsten. Ved de siste tariffoppgjørene er minimumslønn avtalt sentralt for Ylf-gruppen og lokalt for overlegegruppen.
I A2 er det også regulert en mulighet for at partene lokalt kan avtale totallønnsmodeller der dette anses hensiktsmessig. Det vil normalt være avgrenset til definerte vaktlag.
Størrelsen på tillegg for vakt, utvidet arbeidstid mv. er regulert i lokal B-del.
I Spekter område 4 Lovisenberg er all minimumslønn fastsatt lokalt i B-delen.
Lønnselementene etter overenskomsten fremkommer i hovedsak av A2 kapittel 5 og de respektive B-deler.
Lønn består av følgende elementer, se A2 § 5.2:
• Basislønn
- Minimumslønn, se A2 § 5.3
- Tillegg for dr. grad, se A2 § 5.4
- Eventuelle andre kollektivt avtalte tillegg avtalt mellom partene i det enkelte helseforetak
• Individuelle tillegg. Det kan avtales at det individuelle tillegget eller deler av tillegget, inngår i basislønnen
• Vaktlønn, se A2 § 5.5 og B-delen
• Tillegg for utvidet tjeneste/arbeidstid i henhold til § 3.3, annet ledd, se A2 § 5.10 og B-delen
• Kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjonsordning
• Kompensasjon for særlige aktiviteter, se A2 § 5.11
Godtgjørelse for vakter, frivillig utvidet arbeidstid, tilfeldig overtid og uforutsette vakter, beregnes av basislønn slik den er beskrevet i § 5.2 i del A2, med mindre noe annet er avtalt lokalt.
Deltidsansattes lønn utregnes i forhold til vedkommendes deltidsprosent og den faktiske deltakelse i vaktarbeid og annet arbeid.
Det følger av A2 § 2.2 og § 5.9 at kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjonsordning skal avtales mellom partene i det enkelte helseforetak/sykehus/virksomhet eller mellom arbeidsgiver og den enkelte lege. I slike avtaler tas inn f. eks. godtgjørelse pr. dag med ambulering, evt. godtgjøring hvis ambulerende tjeneste ikke skal inngå i tjenesteplan, reisetid mellom arbeidsstedene og eventuell merreisetid fra hjem til ambuleringssted, samt andre reiseutgifter; herunder taxi og kostgodtgjørelse. Ved enkelte avdelinger hvor det er ambulering, tilføres midler til kompetansehevende tiltak. Prosentsatsen avtales i den enkelte enhet, og midlene disponeres av avdelingsoverlege/medisinsk leder og legegruppen i fellesskap.
Det gjennomføres årlige kollektive lønnsforhandlinger i helseforetakene, normalt i perioden april – juni. Forhandlingene starter med sentrale forhandlinger mellom Akademikerne og Spekter hvor man blir enige om prosess for videre forhandlinger, datoer mv.
Deretter gjennomføres sentrale forhandlinger om sosiale bestemmelser (A1), også dette mellom Spekter og Akademikerne. Etter dette er det A2 forhandlingene som står for tur, og disse forhandlingene skjer mellom Spekter og Legeforeningen. I forbindelse med A2 forhandlingene gjennomføres lønnsforhandlinger for de gruppene som skal ha sentrale forhandlinger. Om Legeforeningens medlemmers lønn skal forhandles lokalt eller sentralt er et forhandlingstema med Spekter, med utgangspunkt i Legeforeningens krav inn i forhandlingene. Det har vært tradisjon for å forhandle lønnen til Ylfs medlemmer sentralt og OFs medlemmer lokalt. Dette kan imidlertid endre seg fra år til år, og i 2018 skal til illustrasjon lønnen både for OFs og Ylfs medlemmer forhandles lokalt for første gang siden foretaksreformen.
Etter at de sentrale A2 forhandlingene er gjennomført er det tid for lokale forhandlinger, B-delsforhandlinger, ved det enkelte foretak.
De lokale forhandlingene gjennomføres av tillitsvalgte og arbeidsgiver. Ansatte kan ikke forhandle sin egen lønn i årlige eller særskilte forhandlinger. Medlemmene leverer krav til tillitsvalgte, som forhandler på vegne av medlemmene.
I forbindelse med forhandlingene kan partene bli enige om at det skal gjennomføres lønnssamtaler i forkant av de lokale forhandlingene. Det følger i så fall av overenskomsten del A pkt 2.
Tips til hvordan du kan forberede deg til lønnsamtalen finner du her.
Det er ikke avtalt sentrale minstelønnssatser i Virke-området, jf. særavtalen i virke § 5.3. Unntak gjelder for leger med doktorgrad, som har rett på et lønnstillegg på kr. 42 500,-, jf. særavtalen § 5.4.
Flere av sykehusene har imidlertid fastsatt minstelønnssatser lokalt, og det fremgår i så fall av sykehusets egne avtaler. Flere av disse finner du på Legeforeningens hjemmesider her, eventuelt kan du kontakte tillitsvalgte ved sykehuset.
Hvilke elementer som inngår i legens lønn, følger av særavtalen § 5.2.1.
Utover dette kommer kompensasjon for tilfeldig overtid og uforutsette vakter. Deltidsansattes lønn utregnes i forhold til vedkommendes deltidsprosent og den faktiske deltakelse i vaktarbeid og annet arbeid.
Det skal foretas årlige lønnsforhandlinger i virksomheten, og det er tillitsvalgte som forhandler på vegne av legegruppen. Fristen for de lokale forhandlingene fremkommer av særavtalens protokoll, og den er vanligvis 30. juni med virketidspunkt fra 1. januar.
Før forhandlingene begynner, skal partene gjennomføre drøftingsmøte. Det følger av landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten at
"(d)røftingene tar utgangspunkt i virksomhetens totale situasjon, lokal lønnspolitikk og bruk av landsoverenskomstens forhandlingsbestemmelser. Videre drøfter partene utarbeidelse av relevante kriterier for lønnsfastsettelse og målsetting for lønnsforhandlingene."
I tillegg til de konkrete kriteriene de lokale parter utarbeider til lønnsforhandlingene, er Legeforeningen og Virke enige om at grunnleggende kriterier for lønnsfastsettelsen skal være kompetanse, ansvar, innsats og fleksibilitet m.m., og ser det som hensiktsmessig å utvikle belønningssystemer i tråd med dette. Partene er videre enige om at lønnssystemene må ta hensyn til viktigheten av både spisskompetanse og tverrfaglig teamsamarbeid, jfr. Særavtalen § 5.1.
Ved ansettelse i staten innplasseres du i en såkalt stillingskode med tilhørende minstelønn i Hovedtariffavtalen (HTA). Utover det forhandles lønnen individuelt ved ansettelse, og de fleste medlemmer har høyere lønn enn minstesatsen. Dersom du får tilbud om en stilling står du fritt til å forhandle med arbeidsgiver om lønn på individuelt grunnlag, ut i fra kompetanse, erfaring mv, før du velger å akseptere jobben. Arbeidsgiver kan også vurdere å justere opp lønnen i løpet av de første 12 månedene i stillingen, se HTA pkt 2.5.5(3). Be derfor gjerne om en lønnssamtale med arbeidsgiver for å diskutere lønn på nytt løpet av det første året. Rett til lønnssamtale følger av HTA § 3(3).
En oversikt over alle stillingskoder med tilhørende minstelønn finner du i lønnsplanheftet (side 53 i HTA). Stillingskodene er inndelt i gjennomgående stillinger (kan brukes av alle virksomheter), koder for ansatte i enkelte virksomheter, og koder for ansatte innen det enkelte departementsområde. For eksempel er 1364 Seniorrådgiver en gjennomgående kode, mens 0782 Overlege er en kode under Helse- og omsorgsdepartementet.
Minstelønnssatsene finner du her
Enkelte stillinger har særlige opprykksregler knyttet til ansiennitet. Ved ansettelse kan derfor beregning av tjenesteansiennitet ha betydning for lønnsinnplassering. Hovedtariffavtalen § 4 og 5 regulerer hvordan tjenesteansiennitet beregnes ved ansettelse. Stillinger som omfattes av slike opprykksregler plasseres i såkalte lønnsrammer (HTA side 47). Om stillingen er plassert i lønnsramme fremgår av lønnsplanheftet ved at det i stedet for en minstelønn vises til en nummerert lønnsramme (forkortet LR). For eksempel 1011 Førsteamanuensis LR24.
Det gjennomføres årlige lønnsforhandlinger i staten, normalt i perioden april – oktober. Først gjennomføres sentrale forhandlinger mellom Akademikerne og Staten. Deretter gjennomføres lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet etter Hovedtariffavtalen (HTA) pkt 2.5.1.
I tillegg til de årlige forhandlingene kan det på bestemte vilkår gjennomføres lønnsforhandlinger på "særlig grunnlag" i løpet av året. Eksempler på situasjoner det er aktuelt er:
- vesentlige endringer i stillingen
- vanskeligheter med å beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft
- belønne ansatte som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats
En uttømmende oversikt over når det kan gjennomføres forhandlinger på særlig grunnlag finner du i HTA pkt 2.5.3.
De lokale forhandlingene gjennomføres av tillitsvalgte og arbeidsgiver. Ansatte kan ikke forhandle sin egen lønn i årlige eller særskilte forhandlinger. Medlemmene leverer krav til tillitsvalgte, som forhandler på vegne av medlemmene.
Alle ansatte i staten har rett til en årlig lønnssamtale. Etter Hovedtariffavtalen § 3 skal samtalen handle om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling.
Arbeidsgiver skal i tillegg tilby ansatte som kommer tilbake fra foreldrepermisjon en slik samtale etter endt permisjon.
Tips til hvordan du kan forberede deg til lønnssamtalen finner du her.
Dersom du får tilbud om jobb i en virksomhet Legeforeningen ikke har tariffavtaler, står du fritt til å forhandle lønn direkte med arbeidsgiver før du aksepterer tilbudet. I virksomheter som ikke er omfattet av tariffavtaler finnes det ingen minstelønn.
Lønnen du blir enig med arbeidsgiver om skal tas inn i arbeidsavtalen.
Jobber du i en virksomhet Legeforeningen ikke har tariffavtale, eller tillitsvalgte, gjennomføres lønnsforhandlingene som fastsatt i individuell avtale, personalhåndbok, lønnspolitikk el. Virksomheten har ikke nødvendigvis forpliktet seg til å gjennomføre årlige lønnsjusteringer, men de fleste arbeidsgivere velger å gjøre dette.
Hvordan årlige lønnsjusteringer gjennomføres varierer, men normalt fastsetter arbeidsgiver lønnsøkningen ensidig, etter lønnssamtaler med de ansatte. Mange virksomheter drøfter også lønnsoppgjøret med en representant for de ansatte i lønnsoppgjøret selv om virksomheten ikke er bundet av en tariffavtale.
Dersom arbeidsgiver ikke tilbyr lønnssamtale, kan du selv be om det. Informasjon om hvordan du kan forberede deg til lønnssamtalen finner du her .
Du står også fritt til å diskutere lønn med arbeidsgiver i løpet av året uavhengig av de årlige lønnsjusteringene.
Hva synes du om denne siden? Gi oss tilbakemelding