Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

Legevakt

Pensjon av legevaktgodtgjørelse

Fra og med 1. januar 2016 gis det rett til pensjonsopptjening av beredskapsgodtgjørelsen og timelønn for legevaktarbeid utenfor ordinær åpningstid (altså ikke for daglegevakt). Det er kommunen som er ansvarlig for å melde inn arbeidet til KLP og KS kan kontaktes dersom kommunen behøver veiledning.

Det følger av protolltilførsel nr. 1 til særavtalen for kommuneleger (SFS 2305) at beredskapsgodtgjøring og legevaktslønn er pensjonsgivende som tilleggslønn etter pkt. 3.7 i kapittel 3 i hovedtariffavtalen for KS-området (HTA). Det betyr at både fastlønn på natt (interkommunal legevakt) og beredskapsgodtgjøring gir rett til pensjonsopptjening. Det er, som det fremgår nedenfor, ikke et krav om at legen må ha en bestemt stillingsprosent/bestemt antall timer pr. år ved legevakten for å opparbeide rett til pensjonsopptjening.

Vilkår for at lønn/beredskapsgodtgjørelse skal gi pensjonsopptjening

Hovedtariffavtalen pkt. § 3.7 setter opp flere vilkår for at tilleggslønn som beredskapsgodtgjørelse kan regnes som pensjonsgivende inntekt. De viktigste vilkårene er disse:

  • Legen må ha en stilling hos kommunen, som er innrapportert til pensjonsleverandøren med lønn og stillingsprosent. Det ikke er ikke noe krav til størrelsen på stillingsprosenten.
  • Beredskapsgodtgjørelsen må gis som årsbeløp og må utbetales på samme måte som ordinær lønn.
  • Beredskapsgodtgjørelsen beregnes med grunnlag i gjeldende arbeidsplan for den enkelte på årsbasis, og omregnes til månedlige beløp.
  • Midlertidig avvik fra arbeidsplanen på under 6 uker medfører ikke endring i årsbeløpet. Legen får imidlertid betalt for faktiske merbelastninger i form av flere kvelds- og nattevakter og lørdags- og søndagsvakter i perioden.
  • Ved endring av arbeidsplanene og avvik som varer mer enn 6 uker, skal det beregnes nytt årsbeløp (som dermed gir grunnlag for pensjonsopptjening).

Ved avvik fra arbeidsplanen

Dersom legen tar en ekstra vakt, bytter vakt med andre osv., vil det være et avvik fra arbeidsplanen. I utgangspunktet endres ikke årsbeløpet ved midlertidig avvik som dette. Det er kun der endringen/avviket varer mer enn 6 uker at det skal beregnes et nytt årsbeløp.

For at beredskapsgodtgjørelse skal være pensjonsgivende er det en forutsetning at den gis som et årsbeløp. Årsbeløpet beregnes på grunnlag av "gjeldende arbeidsplan for den enkelte på årsbasis[...]". Det går fram av hovedtariffavtalen § 3.7. Det går også fram av særavtalen for kommuneleger (SFS 2305) at det skal legges en arbeidsplan. I pkt. 7.4 andre ledd står det: "Arbeidstidens lengde på legevakt skal fremgå av arbeidsplan utarbeidet i samarbeid med legenes tillitsvalgte, og normalt være varslet berørte leger minst 2 mnd. før den trer i kraft. Vaktene skal søkes jevnt fordelt mellom deltakerne i vaktordningen, inkludert turnuslegene."

Det er KLP som krever at pensjonsopptjeningen skal beregnes etter et årsbeløp. Det betyr imidlertid ikke at det er nødvendig å sette opp en detaljert arbeidsplan med dag og tid for ett år fram i tid. Det sentrale for beregningen av årsbeløpet er en beregning av den totale vaktbelastningen for å kunne beregne årsbeløpet.  Det at man lager en arbeidsplan for en periode for ett år, betyr imidlertid ikke at man ikke skal kunne endre arbeidsplanen. Dersom kommunen ser at arbeidsplanen ikke er i overenstemmelse med realiteten (over en periode), bør kommunen sette opp en ny arbeidsplan som pensjonen beregnes ut i fra. Det er i begge parters interesse at pensjonsinnbetalingen, som arbeidsplanen er grunnlag for, blir så riktig som mulig.