Sentrale avtaler

SFS 2305 Kommentarutgave

Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening om
vilkår for leger og turnusleger/LIS1 i kommunehelsetjenesten med
arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen.

For perioden 1.5.2018 – 31.12.2019
6. september 2019

§ 1       Forholdet til hovedtariffavtalen og andre avtaler

1.1       Særavtalen er inngått med hjemmel i hovedtariffavtalen kap. 0. Hovedtariffavtalens bestemmelser gjelder med mindre annet fremgår. 

1.2       I tillegg gjelder forskrift om fastlegeordning, bestemmelsene i sentral avtale mellom staten/KS og Den norske legeforening (statsavtalen) og avtale mellom KS og Den norske legeforening om fastlegeordning i kommunene (rammeavtalen). 

§ 2       Omfang, ikrafttreden og varighet

2.1       Særavtalen gjelder for leger tilsatt i kommuner/kommunale foretak/interkommunale selskap som er medlemmer i KS´ arbeidsgivervirksomhet.

Kommentar:

Denne særavtalen gjelder ikke for Oslo kommune, da det er et eget tariffområde. 

Også selvstendig næringsdrivende fastlege er å anse som ansatt/tilsatt i kommunen den tid legen går legevakt. Dette betyr bl.a. at legen har krav på arbeidsavtale med kommunen jf. arbeidsmiljøloven § 14-5 og § 14-6.

 

2.2       Avtalen gjelder for perioden 1.5.2018  –  31.12.2019.

2.3       Særavtalen må sies opp skriftlig minst en måned før gyldighetstiden utløper. Dersom den ikke er sagt opp av en av partene innen fristens utløp, forlenges den automatisk for ett år om gangen.

 

§ 3       Arbeidstid

3.1       Arbeidstiden er 37,5 timer per uke. Ved full tids kurativ praksis kan det ikke stilles vilkår om listeansvar ut over 1500 innbyggere.

Kommentar:

Bestemmelsen gjelder for leger ansatt i kommunen. Med "ansatt i kommunen" menes i

denne sammenheng også leger som har kurative stillinger med listeansvar. I praksis betyr det at kommuneleger, turnusleger/LIS1 og samfunnsmedisinere med listeansvar omfattes av bestemmelsen. Arbeidsgiver, altså kommunen, har styringsrett over sine ansatte med de   begrensninger som følger av individuell arbeidsavtale, tariffavtaler og lovbestemmelser samt et generelt krav om at endringen må være saklig og nødvendig. Begrensningen i punkt 3.1 annet punktum innebærer at kommunen ensidig ikke kan heve listetaket til over 1500 innbyggere for ansatte leger med listeansvar. Der partene i en individuell avtale har avtalt et lavere listetak, kan ikke kommunen ensidig heve dette.

 

3.2       Avtale om adgang til avvikende arbeidstidsordninger mellom KS og Dnlf, jf.

arbeidsmiljøloven § 10-12 (4)

Partene har avtalt vilkår i denne avtalen som samlet sett innebærer at arbeidsmiljølovens bestemmelser om daglig og ukentlig arbeidstid mv., jf arbeidsmiljøloven kap. 10, ikke gjelder i forbindelse med legevakt og forlenget arbeidstid etter punkt 3.4 nedenfor. 

Kommentar: 

Gjennom bestemmelsene i særavtalen har partene (Legeforeningen og KS) avtalt vilkår som samlet sett innebærer at arbeidsmiljølovens bestemmelser om daglig og ukentlig arbeidstid mv. ikke gjelder i forbindelse med legevakt. 

Det er likevel viktig at den enkelte lege sikres tilstrekkelig hvile og fritid. Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 setter en absolutt grense for det samlede arbeidet legen kan påta seg og som kan pålegges av kommunen. I den forbindelse vises det til kommunens selvstendige plikt etter helsepersonelloven § 16 til å organisere helsetjenesten på en slik måte at legene blir i stand til å ivareta sine lovpålagte plikter. Videre er det inntatt vernebestemmelser og bemanningsnormer i særavtalen. Vi viser i den forbindelse til punkt 7.2 (fritak fra vakt), 7.4 (utarbeidelse av arbeidsplan, jevn fordeling av vakter, hvile og arbeidsfrie perioder samt rett til fri dag etter vakt), 8.1 (bemanningsnormer for legevakt med beredskapsvakt) og 8.2 (bemanningskrav for legevakt med tilstedeplikt samt maksimal lengde på vakt). For utfyllende informasjon viser vi til kommentarer til de enkelte bestemmelsene.

Arbeidsbelastningen blant legene i kommunehelsetjenesten er høy, og det er særlig legevaktarbeidet som ofte trekkes frem som en særlig belastende tilleggsoppgave. De sentrale parter har derfor avtalt at det i løpet av avtaleperioden skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal se nærmere på legenes arbeidstid og utarbeide konkrete modeller for forsvarlige arbeidstidsordninger.

 

3.3       Avvik fra lovens arbeidstidsbestemmelser i forbindelse med legevakt gjelder både i de tilfeller der kurativ og offentlig legearbeid for kommunen er basert på et ansettelsesforhold og i de tilfeller der legearbeidet er basert på avtalepraksis.

3.4       For leger i full stilling kan kommunen og legenes tillitsvalgte inngå tidsbegrenset avtale om forlenget arbeidstid for leger som ønsker det. Avtalen kan sies opp fra begge parter med en måneds varsel.

Godtgjøring avtales lokalt.

§ 4       Praksiskompensasjon – fravær fra allmennpraksis pga. offentlig legearbeid

4.1       Leger med fastlegeavtale får praksiskompensasjon etter følgende tabell

Timer pr uke

Årsbeløp 01.01.2018

Årsbeløp 01.01.2019

1

       9796

10080

2

    19599

20167

3

    29398

30250

4

    39201

40338

5

    49005

50462

6

   58805

60510

7

   68604

70594

8

   78405

80679

9

   86852

89371

10

   96501

99300

11

  103924

106938

12

 111345

114575

13

 120625

124123

14-24 t, minst

 135880

139820

 

For deltidsstillinger over 14 timer per uke kan det lokalt avtales praksiskompensasjon i forhold til stillingens størrelse. Praksiskompensasjon er ikke lønn, og er derfor ikke en del av beregningsgrunnlaget for de lokale forhandlingene etter hovedtariffavtalen kap 5.

 Kommentar:

 Når legen på grunn av annet kommunalt legearbeid er fraværende fra egen praksis vil det nødvendigvis fortsatt påløpe kostnader i praksisen. Formålet med praksiskompensasjon etter denne bestemmelsen er å kompensere legen for disse utgiftene. For øvrig viser vi til særavtalens protokoll nr. 2. 

Særavtalen § 4 kommer til anvendelse uavhengig av om legen har allmennmedisinsk eller  annet offentlig legearbeid som for eksempel samfunnsmedisinsk arbeid eller som medisinsk  ansvarlig ved legevakten. Det avgjørende er om legen gjør offentlig legearbeid for kommunen. Praksiskompensasjonen skal utbetales uavkortet, enten som ett årsbeløp, eller som 1/12 per måned.

Der legen har en kommunal bistilling med ukentlig arbeidstid som ikke er angitt i definerte klokketimer på eksempelvis 7,5 timer, mener Legeforeningen at det må foretas en gjennomsnittsberegning av praksiskompensasjonen.  

 

4.2       Dersom legen har flere deltidsstillinger skal disse ses i sammenheng. Det tilstås ikke kompensasjon for omgjorte stads- eller distriktslegestillinger. Det tilstås heller ikke kompensasjon i forbindelse med deltidsstillinger i form av legevakt.

 

Kommentar:

Der legen har flere deltidsstillinger, skal summen av antall timer legges sammen og danne grunnlag for beregning av praksiskompensasjon. Dersom legen eksempelvis har 2 deltidsstillinger i kommunen med en ukentlig arbeidstid på 3 timer for hver av stillingene, skal legen utbetales praksiskompensasjon for en ukentlig arbeidstid på 6 timer.

4.3       Lege som utøver deltidsstillingen ved eget kontor og som selv bærer alle utgifter ved virksomheten, gis en kompensasjon på kr 272 per time i stedet for kompensasjon etter punkt 4.1.

Kommentar:

Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at partene har ansett det naturlig at legen kompenseres for kommunens bruk av lokalene.

 

4.4       Vilkår for praksiskompensasjon

  1. Legen skal ha avtale med kommunen om fastlegepraksis for minimum 600 innbyggere.

 Kommentar: 

 Det er ikke et vilkår etter bestemmelsen at legen faktisk har minimum 600 listepasienter.

Vilkåret vil således også være oppfylt dersom legen eksempelvis har 400 listepasienter, så lenge det i fastlegeavtalen er fastsatt 600 listepasienter eller flere.

  1. Legepraksisen skal utøves fra et kontor som minst inneholder venterom og kontorrom.
  2. Utgiftene til drift av legepraksisen skal dekkes av legen selv.

Kommentar:

Dersom legen ikke dekker noen av utgiftene til praksisen selv, vil det heller ikke være noen  utgifter å kompensere. Praksiskompensasjon kan da ikke kreves.  

 Dersom kommunen kan dokumentere at den dekker deler av utgiftene til drift av praksisen, er Legeforeningen av det syn at legen vil ha rett til praksiskompensasjon, men det må da foretas en forholdsmessig nedjustering av denne etter hvor stor andel av utgiftene som dekkes av kommunen. Legeforeningen anser at hensynet bak praksiskompensasjonen – å kompensere for legenes utgifter ved fravær fra praksis – fortsatt gjør seg gjeldende dersom kommunen dekker deler av kostnadene.

  1. Det skal utarbeides arbeidsavtale som blant annet viser når deltidsstillingen skal utføres, jf. arbeidsmiljøloven § 14-6.

 Kommentar: 

 Arbeidsgiver (kommunen) har i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-15 plikt til å utarbeide en skriftlig arbeidsavtale som oppfyller minimumsvilkårene i arbeidsmiljøloven § 14-6.

En kommune som ikke har oppfylt sin lovpålagte plikt til å utforme en arbeidsavtale som  blant annet viser når deltidsstillingen skal utføres, kan ikke høres med at  praksiskompensasjon av den grunn ikke kommer til utbetaling.

  1. Praksiskompensasjon utbetales også der praksis ivaretas ved bruk av vikar, forutsatt at det ikke i tillegg utbetales praksiskompensasjon til fraværende lege.

 

Kommentar: 

 Poenget med bestemmelsen er å tydeliggjøre at praksiskompensasjon skal utbetales også i tilfeller hvor praksisen ivaretas av vikar. Hovedregelen er at kommunen utbetaler praksiskompensasjonen til hjemmelshaver fordi det opprinnelige avtaleforholdet består mellom disse partene. Det er avtalefrihet mellom hjemmelshaver og vikar om dekning av utgifter og utbetaling av praksiskompensasjon. Dersom hjemmelshaver og vikar avtaler at praksiskompensasjonen skal utbetales til vikaren, anbefaler vi at dette presiseres i vikaravtalen. Hvis vikar og hjemmelshaver har avtalt at praksiskompensasjonen tilfaller vikaren kan det, særlig ved lengre vikariater, være hensiktsmessig å be kommunen om å  utbetale praksiskompensasjon direkte til vikaren. Praksiskompensasjon skal naturligvis ikke utbetales dobbelt opp.

  

§ 5       Kommunal legevaktordning

5.1       Definisjon

Med kommunal legevaktordning menes virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging.  

5.2       Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og må sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Kommunen må vurdere at legevaktordningen er forsvarlig. 

 

Kommentar: 

Kommunen har det overordnede ansvaret for legevaktsordningen i kommunen, og dette ansvaret gjelder hele døgnet. Kommunens organisering av legevaktsordningen må være forsvarlig. Dette innebærer blant annet at kommunen må sørge for at legevakten er ansatt med kompetent helsepersonell. Videre skal kommunen sørge for at legevakten er utstyrt slik at helsepersonellet i vakt kan gjennomføre diagnostikk og iverksette nødvendig    medisinsk behandling og overvåkning i akutte situasjoner. Kommunen skal også sørge for at legevakten er organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart, jf. akuttmedisinforskriften § 9. Kravet til forsvarlig organisering innebærer også at kommunen må sørge for tilstrekkelig bemanning ved legevakten slik at vaktbelastningen forden enkelte lege ikke blir så stor at legen ikke får tilstrekkelig hvile.

 

§ 6       Legevakt på dagtid

6.1       Virketid for legevakt på dagtid

Legevaktens virketid er kl. 08.00-16.00 på hverdager med mindre det er avtalt lokalt en annen virketid for legevakt utenom ordinær åpningstid, jf. punkt 7.3.

Kommentar: 

 Kommunen kan ikke ensidig fastsette en annen virketid for daglegevakt enn den som følger av bestemmelsen. Eventuell avvikende virketid forutsetter enighet mellom partene lokalt.

 

6.2       Kommunens ansvar

Kommunens befolkningsansvar innebærer at legetjenesten i kommunen må være tilstrekkelig til også å dekke tilreisende samt innbyggere utenfor fastlegeordningen.

 

Kommentar: 

Fastlegens plikt er begrenset til å betjene egne listeinnbyggere innenfor fastlegenes åpningstid. Kommunen må altså sørge for at det også til enhver tid finnes en legetjeneste som kan ta seg av tilreisende og innbyggere utenfor fastlegeordningen. Videre må kommunen sørge for at det til enhver tid er en lege som skal rykke ut. Kapasitetssituasjonen bør drøftes grundig i lokalt samarbeidsutvalg.

Kommunen installerer og bekoster (inklusive kostnader til drift) nødvendig utstyr for tilkobling til og bruk av nødnett.   

6.3       Legens ansvar

Med henvisning til fastlegeforskriften § 13 første ledd bokstav b) plikter fastlegen å delta i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortiden, herunder tilgjengelighet i helseradionettet/nødnettet og ivaretakelse av utrykningsplikten.

Legen skal i sin åpningstid innrette sin praksis slik at øyeblikkelig hjelp-trengende kan mottas og vurderes, jf. fastlegeforskriften § 22. 

Kommentar: 

Fastlegen plikter å innrette sin praksis slik at egne listeinnbyggere som har behov for øyeblikkelig hjelp, kan mottas og vurderes innenfor fastlegens åpningstid, jf.   fastlegeforskriften § 22. Utover dette er det kommunens ansvar å sørge for at det til enhver tid er en lege som har ansvar for øyeblikkelig hjelp-henvendelser til andre som oppholder seg i kommunen eller som ikke står på en fastlegeliste. Det er også kommunens ansvar å sørge for at det til enhver tid er en lege som kan rykke ut ved akutte situasjoner.

Leger som deltar i kommunens øyeblikkelig hjelp-tjeneste på dagtid, skal godtgjøres etter punkt 6.4. 

Fastlegens plikt etter bestemmelsen er begrenset til øyeblikkelig hjelp- henvendelser. Dersom det er ønskelig at fastlegen også skal ta imot mindre alvorlige henvendelser (som ikke anses som en øyeblikkelig hjelp- henvendelse) må det inngås særskilt avtale om dette med den enkelte fastlege. Se også kommentar til pkt. 6.4 nedenfor.

6.4       Organisering

Kommunen organiserer legevakt på dagtid ut fra lokale behov. Tjenesten kan blant annet organiseres på følgende måte, eventuelt i kombinasjon: 

  1. Daglegevakt ivaretas av ansatte leger i hel- eller deltidsstilling.

Kommentar: 

Lønn for slike hel- eller deltidsstillinger skal fastsettes ved lokal og individuell lønnsfastsettelse etter Hovedtariffavtalen (HTA). I forbindelse med lønnsfastsettelsen skal det særlig ses hen til prinsippene for lønnsfastsettelse i HTA kapittel 5 punkt 5.4, herunder stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåelse samt kommunens behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere. For stillinger der legen ansettes i kommunen og lønnes etter etter HTA kapittel 5, vil det være HTA som regulerer arbeidsforholdet, og ikke SFS 2305. 

 

  1. Minst en fastlege plikter til enhver tid å delta i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste, jf. punkt 6.3. I kommuner med inntil 25 000 innbyggere tilstås selvstendig næringsdrivende lege beredskapsgodtgjøring på kr. 118,- per time.

I kommuner over 25.000 innbyggere avtales godtgjøringen lokalt. 

Kommentar: 

Kommunen kan beslutte at minst en lege til enhver tid skal delta i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp- tjeneste på dagtid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet/nødnettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. Dette gjelder i alle kommuner uavhengig av kommunestørrelse. I kommuner med inntil 25 000 innbyggere, har legen krav på beredskapsgodtgjørelse (kr. 118,- pr. time) for slikt arbeid. I tillegg beholder legen egenandeler og refusjoner. I kommuner med over 25 000 innbyggere, forutsettes det en lokal avtale om godtgjøring for slikt arbeid.

Retten til beredskapsgodtgjørelse forutsetter, etter Legeforeningens syn, ikke at kommunen uttrykkelig har formalisert organiseringen av dagberedskapen. Så lenge kommunen har plassert ut nødnettradioer på fastlegens kontor og det fra kommunens side er forutsatt at          legene betjener disse, vil kravet på beredskapsgodtgjørelse være i behold. Det er viktig at det formaliseres et krav om godtgjøring til kommunen der utbetaling ikke skjer automatisk. Hvis vilkårene for beredskapsgodtgjøring er oppfylt, men kommunen ikke allerede utbetaler dette, må det fremmes et skriftlig krav om godtgjøringen. Legeforeningens juridiske avdeling kan kontaktes for nærmere veiledning.

Før pålegg gis etter bokstav b) bør kommunen, etter Legeforeningens syn, søke å inngå frivillige avtaler om utføring av disse oppgavene, herunder kunngjøre dem. Ved eventuelle pålegg bør også kommunen tilstrebe en lik fordeling av disse oppgavene mellom kommunens         fastleger.

Organisering av dagberedskap etter bokstav b) forutsetter at kommunen installerer og bekoster (inklusive kostnader til drift) nødvendig utstyr for tilkobling til og bruk av nødnett, annet nødvendig utstyr og at transportmiddel forefinnes iht akuttmedisinforskriften § 9. KS har gitt uttrykk for at de er enige i dette, da det må sies å følge av underliggende regelverk.

 

§ 7       Generelt om legevakt og interkommunal legevakt utenom ordinær åpningstid  

7.1       Deltakelse i legevakt

Med henvisning til fastlegens plikt etter fastlegeforskriften § 13 første ledd bokstav a) defineres legevakt som ordinær allmennlegevakt (beredskap, konsultasjoner og sykebesøk).

Kommentar: 

Fastlegeforskriften § 13 første ledd bokstav a) fastslår fastlegens plikt til å delta i kommunal eller interkommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid. Bestemmelsen oppstiller en plikt, men ikke en rett, til å delta i kommunal eller interkommunal legevakt. Selvstendig næringsdrivende fastlege kan således ikke fremme krav om å få delta i legevaktsordningen.

Dersom fastlegen allerede deltar i vaktordningen, er vedkommende å anse som tilsatt i kommunen når han eller hun går legevakt og legen har dermed et stillingsvern. Dette innebærer at det skal utarbeides en arbeidskontrakt (arbeidsmiljøloven §§ 14-5 og 14-6), og kommunen vil da måtte forholde seg til arbeidskontrakten på ordinært vis, det vil si at legen ikke uten videre kan fjernes fra legevaktsarbeid med mindre tilsettingsforholdet bringes til opphør på lovlig vis.

Ved vurdering av vaktbelastning for den enkelte lege, bør det etter Legeforeningens syn kunne legges vekt på om legen har en full eller redusert fastlegefunksjon. Dersom fastlegen eksempelvis har en 50 % fastlegefunksjonsstilling vil det være naturlig at også vaktbelastning reduseres tilsvarende.

 

7.2       Fritak fra legevakt

Det gis fritak fra legevakt, jf. fastlegeforskriften § 13, eller når legen av andre helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Det tas særlig hensyn til leger over 55 år.

Leger som ber om fritak fra legevakt de siste tre månedene i svangerskapet etter fastlegeforskriften § 13 (4) bokstav b, har rett på lønn/beredskapsgodtgjørelse i henhold til oppsatt vaktplan.* 

Kommuneoverlege eller tilsvarende i samfunnsmedisinsk stilling uten andre avtalte legeoppgaver i kommunen fritas fra legevakt dersom vedkommende ønsker det. 

*Gjelder fra 01.01.2019

 Kommentar: 

 Det fremgår av bestemmelsen at legen for det første har en rett til fritak dersom vedkommende ber om det, og under forutsetning av at det foreligger helsemessige eller vektige sosiale grunner. Bestemmelsen har en klar parallell til arbeidsmiljøloven § 10-2  fjerde ledd om rett til redusert arbeidstid. Det er derfor grunn til å se hen til praksis knyttet til denne bestemmelsen når det skal vurderes om det foreligger helsemessige eller vektige sosiale forhold.

Helsemessige grunner refererer seg til sykdom hos arbeidstakeren selv, og må kunne  dokumenteres med legeattest. Sosiale grunner knytter seg til forhold hos arbeidstakers familie eller nærmeste omgivelser. Ordlyden som "vektige sosiale grunner" taler for et relativt strengt vilkår for når det skal gis fritak fra legevaktsarbeid. Det er med andre ord ikke enhver sosial grunn som gir fritak. Etter vårt syn vil et eksempel være ved alvorlig sykdom i nær familie. Ved vurderingen av om det foreligger helsemessige eller vektige  sosiale grunner, skal det også tas særlig hensyn til lege over 55 år. 

 Det er kommunen som må vurdere om vilkårene for fritak fra legevakt som følge av helsemessige eller vektige sosiale grunner er oppfylt. Avgjørelsen beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Kommunens avgjørelse er et enkeltvedtak som kan påklages, jf.  forvaltningsloven § 2b.

I tillegg til det ovennevnte følger det av fastlegeforskriften § 13 fjerde ledd at fastlegen vil ha en ubetinget rett til fritak fra legevakt dersom medkommende:

a)      Er over 60 år

b)      Er gravid i de siste tre måneder av svangerskapet eller når graviditeten er til hinder for deltakelse eller

c)       Ammer barn som er under ett år.

Fritaksgrunnen er personlig, det vil si at en vikar for fastlegen ikke kan påberope seg fritak utelukkende med den begrunnelse at legen det vikarieres for har fritak fra legevakt. 

Merk at gravide som ber om fritak de siste tre måneder av svangerskapet har rett på beredskapsgodtgjørelse/legevaktlønn (ikke næringsinntekt som refusjoner og egenandeler) etter oppsatt vaktplan (trer i kraft 1. januar 2019).

 

7.3       Virketid for legevakt

Med mindre annet er avtalt lokalt er legevaktens virketid kl. 16.00-08.00 på hverdager samt helge og høytider, jf. ASA 4310 punkt 13.1.

Kommentar: 

Bestemmelsen indikerer at partene kan gjøre avtale om annen virketid for legevakten. Dette kan ikke ensidig besluttes av kommunen, men forutsetter avtale med tillitsvalgte lokalt. En slik avtale må inngås som en lokal særavtale etter Hovedtariffavtalen pkt. 4.5 eller 4.6. Bestemmelsen må ses i sammenheng med virketiden for legevakt etter pkt. 6.1.

 

7.4       Arbeidstidsberegning og hviletid 

Alt av legens arbeid for kommunen som ansatt og næringsdrivende tas med i beregningene for arbeidstid og som grunnlag for hvile. Fulltids kurativ praksis settes normalt til 40 timer per uke. 

 

Kommentar: 

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 vil alltid sette en skranke mot hvor mye legen kan arbeide.

Næringsdrivende leger har ikke en fastsatt arbeidstid, og det er derfor presisert i punkt 7.4      at alt arbeid, herunder arbeid som næringsdrivende, tas med i beregningene for arbeidstid og som grunnlag for hvile. Det legges da til grunn at fulltids kurativ praksis (for næringsdrivende leger) settes til  40 timer per uke, og at legevaktarbeid kommer i tillegg.

Arbeidstidens lengde på legevakt skal fremgå av arbeidsplan utarbeidet i samarbeid med legenes tillitsvalgte, og normalt være varslet berørte leger minst 2 mnd. før den trer i kraft. Vaktene skal søkes jevnt fordelt mellom deltakerne i vaktordningen, inkludert turnuslegene/LIS1. 

 

 Kommentar: 

 Det er et krav at kommunen utarbeider en skriftlig arbeidsplan sammen med legenes tillitsvalgte. Dette er viktig for å skape en forutsigbar arbeidshverdag for den enkelte lege samtidig som det er et nyttig planleggingsverktøy for kommunen. Det er også viktig for å få en oversikt over belastningen til den enkelte.

Det følger av bestemmelsens ordlyd at utarbeidelsen av vaktplan på legevakt skal skje i "samarbeid" med legenes tillitsvalgte. Med "samarbeid" menes at det skal være en reell prosess mellom kommunen og tillitsvalgte hvor tillitsvalgte skal få spille inn sine synspunkter. Bestemmelsen forutsetter at det skal være en reell dialog mellom partene.

 Med "samarbeid" menes ikke det skal være forhandlinger eller at tillitsvalgte skal godkjenne vaktplanen. 

Av hensyn til forutsigbarhet er det viktig at arbeidsplanen normalt varsles berørte leger  minst 2 måneder før den trer i kraft. Dersom kommunen gjentatte ganger bryter dette, bør forholdet tas opp av tillitsvalgte fordi dette kan anses som avtalebrudd fra kommunens side. Vurderingen av avtalebrudd kan bringes inn til de sentrale parter.

Vaktene skal søkes jevnt fordelt mellom deltakerne i vaktordningen, inkludert turnuslegene/LIS1. Dette innebærer blant annet at vaktbelastningen som hovedregel skal søkes jevnt fordelt og at kommunen ikke kan fordele hovedvekten av "upopulære" vakter til  turnuslegene/LIS1 (eksempelvis vakter på høytidsdager). Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at det skal fordeles flere vakter til enkelte leger som selv ønsker seg det. 

Erfaringsmessig opplever særlig turnuslegene/LIS1 at arbeidspresset kan bli for høyt. For å sikre forsvarlig yrkesutøvelse, herunder at legen er tilstrekkelig uthvilt, skal det ved  fordeling av vaktene tas særlig hensyn til turnuslegens/LIS1 sin totale arbeidsbelastning, jf. 7.4. tredje ledd.

 Beredskapsgodtgjørelse gir i utgangspunktet pensjonsopptjening. Se nærmere informasjon om dette i kommentaren til protokollen pkt. 1.

Arbeidsplanen skal være forsvarlig og sikre legen tilstrekkelig hvile. Legen skal som hovedregel sikres minst 8 timer fri mellom to arbeidsperioder vurdert ut fra belastningen på legevakt (aktivitet på vakt og vakthyppighet). Det skal tas hensyn til turnuslegens/LIS1 totale arbeidsbelastning ved utarbeidelse av arbeidsplan. 

 Kommentar: 

 Som det fremgår av bestemmelsen, oppstilles det en hovedregel om at legen skal sikres minst 8 timer fri mellom to arbeidsperioder. Med "arbeidsperioder" mener her arbeidsperioder på legevakten. Bakgrunnen for bestemmelsen er først og fremst hensynet

til å sikre forsvarlig pasientbehandling. Bestemmelsen tar derfor særlig sikte på å sikre legen minst 8 timer fri der hvor det er en viss aktivitet på legevakten eller der hvor vakthyppigheten er høy.

I kommuner/vaktdistrikt med lav aktivitet på vakt eller med lav vakthyppighet kan det etter  omstendighetene aksepteres at hovedregelen fravikes under forutsetning av at dette etter en konkret vurdering anses som forsvarlig. Særlig vil dette kunne gjelde i mange små kommuner med lav aktivitet på vakt og hvor legen har beredskapsvakt, forutsatt at legen vil kunne få både hvile og søvn i løpet av vakten.

Ved utarbeidelse av arbeidsplanen skal det særlig tas hensyn til turnuslegens/LIS1 sin totale arbeidsmengde for å sikre forsvarlig organisering av arbeidet.

Legen bør ha en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 28 timer i løpet av sju dager. Ukeskillet er mandag kl. 00.00, men kan alternativt settes til søndag kl. 00.00.

 Kommentar: 

 I helseforetakene og Oslo kommune er legene gitt en rett på minimum 28 timer sammenhengende hvile per uke. Partene kom etter forhandlingene av særavtalen i 2015 til enighet om en bestemmelse hvor det skal tilstrebes en like lang hvileperiode i kommunene.

 Etter bestemmelsen, skal kommunen tilstrebe at legene sikres en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 28 timer i løpet av syv dager. Selv om den ikke gir en rett til slik friperiode, er den et tydelig signal på at legen bør sikres slik fri. Det vil oftest være mest praktisk at den arbeidsfrie perioden legges til helger. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at det legges til rette for at den arbeidsfrie perioden legges utenom helg, f.eks.  ved at kommunalt ansatt lege gis fri på dagtid.

 Noen steder er det ikke praktisk mulig eller hensiktsmessig å sette opp vaktplaner som ivaretar kravet til 28 timer sammenhengende hvile. Der må partene lokalt avtale andre løsninger som sikrer legen kompensere hvileperioder.

Drøftingsrett og lokale tiltak

Dersom det over tid (minst 20 % av vaktene) viser seg umulig å sikre tilstrekkelig hvile, kan hver av partene lokalt kreve drøftinger for å finne tiltak som ivaretar forsvarligheten i ordningen. 

Kommentar:  

Bestemmelsen må leses i sammenheng med pkt. 7.4 annet til fjerde ledd.

 Kommunen plikter etter helsepersonelloven § 16 å organisere legevakten på en slik måte at  den enkelte lege settes i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. I dette ligger blant annet at legen skal utføre sitt arbeid i samsvar med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven og arbeidsmiljøloven. Dersom legen ikke er sikret tilstrekkelig hvile, kan dette etter omstendighetene utgjøre et brudd på bestemmelsene. Kommunen vil da være forpliktet til å iverksette tiltak som sikrer at ordningen blir forsvarlig.

 Særavtalen sier ikke noe om hvordan beregning skal gjøres utover der hvor det "over tid (minst 20 % av vaktene) viser seg umulig å sikre tilstrekkelig hvile". Bestemmelsen er  primært ment å gi legene et vern mot for høy belastning over tid.

Leger med beredskapsvakt

Selvstendig næringsdrivende leger i vaktklasse 1, 2 og 3 vurderer selv om det er forsvarlig å behandle pasienter dag etter legevakt. Dersom legen finner det nødvendig å ta helt eller delvis fri dag etter legevakt, beholder legen basistilskuddet.

 

Kommentar: 

Den enkelte lege har et selvstendig ansvar for at helsehjelp vedkommende yter er  forsvarlig. Legen må i lys av dette vurdere konkret om han/hun er tilstrekkelig uthvilt dagen etter legevakt. Hvis legen av forsvarlighetshensyn ikke kan jobbe, helt eller delvis, skal legen likevel opprettholde basistilskuddet i henhold til statsavtalen.

 Det er særlig i de tilfeller der legen har beredskapsvakt etter kl. 23, men hvor vedkommende ikke har utrykning i løpet av vakten, at bestemmelsen vil være praktisk.

 Etter sin ordlyd gjelder bestemmelsen også for legevakt før kl. 23, og det kan argumenteres for at den unntaksvis kan komme til anvendelse i dette tidsrommet. Dette er imidlertid ikke endelig avklart mellom partene.

Har legen hatt utrykning fra beredskapsvakt etter kl. 23 foregående dag, kan legen ta 8 timer arbeidsfri dag etter legevakt uten trekk i lønn/basistilskudd. Slik fri gir praksiskompensasjon på kr 2593,- for 8 timer. Fra 1.1.2019 settes beløpet til kr. 2648,-. Ved delvis fri foretas forholdsmessig avkortning.

 Kommentar: 

 Legeforeningen og KS har en felles forståelse om at "utrykning fra beredskapsvakt" ikke nødvendigvis forutsetter at legen faktisk har rykket ut, men at også telefonhenvendelser etter en konkret skjønnsmessig vurdering må kunne sidestilles med utrykning og således omfattes av bestemmelsen. Momenter i vurderingen vil blant annet kunne være lengden på og hyppigheten av telefonhenvendelsen. Etter Legeforeningens syn, er det også grunn til å legge vekt på hvor belastende telefonhenvendelsen(e) er.

Ordningen er tillitsbasert og det er den enkelte legen som må vurdere hvorvidt det av forsvarlighetsgrunner skal tas helt eller delvis fri.

Kompensasjonen utbetales på grunnlag av skriftlig krav fra legen i forbindelse med hvert enkelt fravær fra praksisen. Det skriftlige kravet tjener som dokumentasjon for fraværet og som grunnlag for utbetaling av kompensasjon for tapt inntjening. 

 Kommentar:  

Det er grunn til å merke seg at legen selv må sende inn krav og at praksiskompensasjonen  ikke utbetales automatisk. Om kravene skal sendes inn fortløpende eller periodevis kan avtales med kommunen. Vær oppmerksom på at regler om passivitet og foreldelse etter

 omstendighetene kan gjøre det krevende å nå frem med et etterbetalingskrav.

 

Legevakt med tilstedeplikt

Fastlønte og næringsdrivende leger som har deltatt i legevakt med tilstedeplikt etter kl. 23 foregående dag, skal sikres 8 timer arbeidsfri dag etter legevakt, uten trekk i lønn/basistilskudd. Slik fri gir praksiskompensasjon på kr 2593,- for 8 timer. Fra 1.1.2019 settes beløpet til kr. 2648,-. Ved delvis fri foretas forholdsmessig avkortning.

Kompensasjonen utbetales på grunnlag av skriftlig krav fra legen i forbindelse med hvert enkelt fravær fra praksisen. Det skriftlige kravet tjener som dokumentasjon for fraværet og som grunnlag for utbetaling av kompensasjon for tapt inntjening. 

 

Kommentar: 

 Dette er legevakter hvor legen må være til stede og hvor det jevnt over er stor aktivitet. I regelen vil legen derfor ha behov for hvile, og bestemmelsen angir derfor at legen etter denne type vakt skal sikres arbeidsfri med lønn/basistilskudd. I tillegg får legen praksiskompensasjon, beregnet etter hvor mange timer legen har hatt fri.

Legen må fremme krav om praksiskompensasjon, jf. merknaden over.

7.5       Det forutsettes at legen under legevakt fører journal som kan danne grunnlag for pasientstatistikk. Det avgis journalnotat til fastlege såfremt pasienten ikke motsetter seg dette. Kommunen skal stille elektronisk pasientjournal til disposisjon og bør sørge for at andre nødvendige IKT-systemer er tilgjengelig for alle kommunale legevaktkontorer.

 

Kommentar: 

For at legen skal settes i stand til å oppfylle plikten etter første punktum og forskriftsfestet plikt til elektronisk journalføring, må kommunen sørge for å stille elektronisk pasientjournal til disposisjon.

7.6       Det kan inngås lokal avtale mellom kommunen og legene om samhandlingstrening og akuttmedisinske kurs knyttet til legevaktsarbeid. Avtalen kan være interkommunal, og bør inkludere forholdet til spesialisthelsetjenesten. 

Kommentar: 

Det overordnede ansvaret for legevaktordninger er lagt til kommunen, jf. helse – og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2. Som et ledd i dette ansvaret må kommunen sørge for at leger som har legevakt har den nødvendige kompetansen. Herunder oppstiller akuttmedisinforskriften konkrete krav til kurs og amhandlingstrening, se særlig forskriften § 4 og 7. At kommunen har et slikt ansvar, kan også utledes av helsepersonelloven § 16 første ledd som pålegger kommunen å organisere legevakten på en slik måte at legene settes i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, herunder yte forsvarlig helsehjelp.

Nødvendige kostnader i forbindelse med akuttmedisinske kurs eller samhandlingstrening må dekkes av kommunen. Dette følger av forskrift om kommunens dekning av utgifter til helse – og omsorgstjenester § 1. Bestemmelsen lyder:

"Kommunen skal dekke kostnadene ved de helse – og omsorgstjenestene som den har ansvar for å yte eller sette i verk etter helse – og omsorgstjenesteloven"

Merk at kravet til kompetansekravene i akuttmedisinforskriften, herunder kravet til gjennomførte kurs, er utsatt til 2020. I Stortinget diskuteres det om kravene bør lempes for å unngå at vaktbelastningen blant legene som oppfyller kompetansekravene blir uforholdsmessig høy.  Vi kommer tilbake med mer informasjon dersom kravene endrer seg.

7.7       Ved utrykning og sykebesøk til pasient skal kommunen organisere forsvarlig transportordning, jf. akuttmedisinforskriften § 9. I forbindelse med avtaleinngåelse/ansettelse kan det avtales at legen disponerer bil til bruk under legevakt. Ved bruk av egen bil ytes skyssgodtgjøring etter kommunenes reiseregulativ.

Kommentar: 

Det fremgår av akuttmedisinforskriften § 9 annet ledd at "Kommunen skal sørge for at   legevakten er organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart". I dette ligger at kommunen skal sørge for at det finnes egnet kjøretøy som er umiddelbart tilgjengelig. 

Sjåfør skal etter behov være tilgjengelig. Kjøretøyet skal være utstyrt på en måte som setter personellet i stand til å håndtere akuttmedisinske situasjoner forsvarlig. Kommunen skal også sørge for at kjøretøyet er utstyrt med uniformert bekledning.

Det kan ikke oppstilles et krav om at legen har sertifikat eller at legen disponerer egen bil.

Dersom det ved avtaleinngåelse/ansettelse er aktuelt å avtale at legen disponerer egen bil til bruk under legevakt, anbefaler Legeforeningen at dette skjer skriftlig.  Fra legens side bør det kreves inntatt i avtalen at eventuelt økonomisk tap som følge av uforskyldt skade på egen bil dekkes av kommunen. Eksempel på økonomisk tap kan være egenandel på forsikring. Legeforeningen anbefaler også at det kreves inntatt en bestemmelse i avtalen som sikrer at kommunen har ansvar for eventuelle utgifter knyttet til leiebil (dersom dette ikke dekkes av forsikringen).  Det bør også reguleres i avtalen hva som skjer dersom legen ikke lenger har sertifikat.

7.8       For gruppelivsforsikring og yrkesskadeforsikring gjelder hovedtariffavtalen §§ 10 og

  1.  

Kommentar: 

Kommunen plikter å tegne gruppelivsforsikring, jf. Hovedtariffavtalen § 10.5. Før kommunen velger forsikringsselskap, skal valg av selskap drøftes med de tillitsvalgte.

Kommunen plikter å tegne yrkesskadeforsikring etter Hovedtariffavtalens § 11. 

Både selvstendig næringsdrivende fastlege og kommunalt ansatte leger anses som ansatt i kommunen når de går legevakt. Kommunens plikt til å tegne forsikring gjelder derfor alle leger som deltar i legevakt. 

Merk at kommunens plikt til å tegne yrkesskadeforsikring ikke gjelder for næringsdrivende leger ved daglegevakt. Hvis legen ønsker å tegne en egen forsikring, kan legen som har et AS tegne en yrkesskadeforsikring hos NAV. Leger som har organisert virksomheten sin gjennom et enkeltpersonforetak eller annen selskapsform enn AS, kan tegne yrkesskadetrygd gjennom NAV.  Vi anbefaler våre medlemmer å kontakte NAV for mer informasjon om disse ordningene.

7.9       Kommunen skal legge til rette for at lege i spesialisering i allmennmedisin får gjennomført legevakter som er nødvendig for å oppfylle kravene til spesialistgodkjenning.

Kommunen skal sørge for at legevaktleger får tilbud om nødvendig opplæring og kurs.

Kommentar: 

Det er viktig med en tett dialog mellom veileder, kommunen og ALIS for å sikre at legen får gjennomført tilstrekkelig antall legevakter for å oppnå læringsmålene for spesialistutdanningen.

 

§ 8       Legevakt utenom ordinær åpningstid

8.1       Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet

 

Kommentar: 

Legevaktene inndeles i vaktklasse 1 til 4 avhengig av aktivitet på vakt. Se mer om inndeling i  vaktklasser under pkt. 8.5.

 

Vaktklasse 1

Belastningen ved legevakt bør normalt ikke være større enn 4-delt vakt. Det skal tilstrebes en belastning med minst 6-delt vakt. 

 Kommentar: 

 Selv om det er vanskelig å utlede konkrete rettigheter ut av bestemmelsene, gir de et klart uttrykk for hva kommunen skal tilstrebe og hva som anses som en forsvarlig ordning over tid. For tillitsvalgte er det derfor grunn til å gjøre kommunen kjent med bestemmelsen for på den måte å søke å oppnå forståelse. 

Merk at punkt 8.8 nedenfor gir rett til en forhøyet godtgjøring på 25 % i perioder det ikke er mulig å opprettholde minst 4-delt vakt. Se merknad til bestemmelsen for utfyllende informasjon. 

 Dersom det over tid ikke lar seg gjøre å opprettholde minst 4-delt vakt vil en mulighet kunne være å inngå interkommunalt samarbeid med nabokommuner for øke kvaliteten på Dersom det gjennomgående er 3 eller færre leger i ordningen, ha

Dersom legevakten og for å redusere vaktbelastningen for den enkelte lege.det gjennomgående er 3 eller færre leger i ordningen, har legen rett til 2 uker  ekstra fri i løpet av et kalenderår. Kommunen sørger for vikar i legens praksis.

Tidspunkt for uttak bestemmes av legen etter forutgående drøftinger med kommunen. Uttak skal tas innen påfølgende kalenderår. Friperioder skal fortrinnsvis tas ut samlet og i tilknytning til ferie. Friperioder som ikke tas ut innen utløpet av påfølgende kalenderår faller bort, med mindre kommunen av rekrutteringshensyn eller andre grunner aksepterer noe annet. 

Under friuker tilfaller vaktgodtgjøringen vikaren. Trekk i ordinær lønn (fastlønnslege) eller basistilskudd (selvstendig næringsdrivende) foretas ikke. 

Partene lokalt kan bli enige om avvikende ordninger. Slike avvik kan sies opp av begge parter med 3 måneders varsel. 

 

Kommentar: 

Retten til fri innebærer at legen både gis anledning til å ta fri fra sin fastlegepraksis og fra legevaktsarbeid. Legen kan imidlertid velge kun å ta fri fra legevaktdelen dersom det er ønskelig. Disse to ukene kommer i tillegg til retten til fravær i rammeavtalen pkt. 13.1 til

13.6.

Dersom friukene ikke tas ut i løpet av påfølgende kalenderår, og dette utelukkende skyldes  forhold på kommunenes side, vil legen ikke miste sin rett til å få ta ut ferieukene.

 

Vaktklasse 2

Belastningen ved legevakt bør normalt ikke være større enn 6-delt vakt. Det bør tilstrebes en belastning med minst 7-delt vakt. 

 Kommentar: 

 Se merknad til vaktklasse 1 ovenfor.

 

Helgen må deles på minst 2 leger. 

Dersom det gjennomgående er 5 eller færre leger i ordningen, har legen rett til 1 uke ekstra fri i løpet av et kalenderår. Kommunen sørger for vikar i legens praksis.

Tidspunkt for uttak bestemmes av legen etter forutgående drøftinger med kommunen. Uttak skal tas innen påfølgende kalenderår. Friperioder skal fortrinnsvis tas ut samlet og i tilknytning til ferie. Friperioder som ikke tas ut innen utløpet av påfølgende kalenderår faller bort, med mindre kommunen av rekrutteringshensyn eller andre grunner aksepterer noe annet. 

Under friuker tilfaller vaktgodtgjøringen vikaren. Trekk i ordinær lønn (fastlønnslege) eller basistilskudd (selvstendig næringsdrivende) foretas ikke. 

Partene lokalt kan bli enige om avvikende ordninger. Slike avvik kan sies opp av begge parter med 3 måneders varsel.

Vaktklasse 3

Kommentar: 

 Se merknad til vaktklasse 1 ovenfor.

 

Belastningen ved legevakt bør normalt ikke være større enn 8-delt vakt. 

Helgen må deles på minst 2 leger. 

Dersom det gjennomgående er 7 eller færre leger i ordningen, har legen rett til 1 uke ekstra fri i løpet av et kalenderår. Kommunen sørger for vikar i legens praksis.

Tidspunkt for uttak bestemmes av legen etter forutgående drøftinger med kommunen. Uttak skal tas innen påfølgende kalenderår. Friperioder skal fortrinnsvis tas ut samlet og i tilknytning til ferie. Friperioder som ikke tas ut innen utløpet av påfølgende kalenderår faller bort, med mindre kommunen av rekrutteringshensyn eller andre grunner aksepterer noe annet. 

Under friuker tilfaller vaktgodtgjøringen vikaren. Trekk i ordinær lønn (fastlønnslege) eller basistilskudd (selvstendig næringsdrivende) foretas ikke. 

Partene lokalt kan bli enige om avvikende ordninger. Slike avvik kan sies opp av begge parter med 3 måneders varsel. 

 

8.2       Vakt med tilstedeplikt

Legevakt i vaktklasse 4 og i interkommunal ordning etter § 9 skal organiseres som vakt med tilstedeplikt.

 Kommentar: 

 Bestemmelsen oppstiller et krav om tilstedeplikt for legevakter i vaktklasse 4 samt for  interkommunale ordninger etter § 9. Det er altså ikke et vilkår at legevakten både er en interkommunal ordning etter § 9 og befinner seg i vaktklasse 4. Det er en forutsetning at interkommunal legevakt i tidsrommet 23.00 til 08.00 etableres som en felles  legevaktsentral med ansatt hjelpepersonell og med tilstedeplikt for den enkelte lege. En slik organisering følger forutsetningsvis av SFS 2305 § 9 jf. punkt 8.2 første ledd. Vi viser også til at selve formålet med etablering av interkommunalt legevaktsamarbeid hele tiden har vært å øke kvaliteten på legevakten samt å redusere vaktbelastningen for den enkelte lege. 

Enkelte kommuner har gått sammen om å organisere en legevakt uten at særavtalens  forutsetninger for etablering av interkommunal legevakt foreligger. I slike tilfeller foreligger det i utgangspunktet bare en beredskapsplikt fordi vilkårene for interkommunal legevakt,  med bl.a. bemannet legevaktsentral ikke er oppfylt.

Belastningen ved legevakt skal ikke være større enn tolvdelt vakt. 

Den enkelte vakt skal ikke overstige 9 timer uten samtykke fra den enkelte lege.

 Kommentar: 

 Som det fremgår av punkt 3.2 ovenfor har partene avtalt vilkår i denne avtalen som samlet sett innebærer at arbeidsmiljølovens bestemmelser om daglig og ukentlig arbeidstid mv., arbeidsmiljøloven kapittel 10, ikke gjelder i forbindelse med legevakt. For vakt medtilstedeplikt etter punkt 8.2 er det imidlertid fastslått at den enkelte vakt ikke kan overstige 9 timer, med mindre legen selv gir sitt samtykke. Ved vurdering av om samtykke skal gis, må både legen og kommunen se hen til forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.

Kommunen, eller samarbeidende kommuner, kan bestemme at legen skal være til stede i legevaktsentral e.l. i hele eller deler av vaktdøgnet. Det forutsettes at dette bare vil være aktuelt i vaktdistrikter med relativt stor pågang (vaktklasse 3), og hvor minst 10 leger deltar. Sentralen skal være bemannet med hjelpepersonell. Partene lokalt kan avtale tilstedeværelse også i vaktklasse 2 forutsatt at legene godtgjøres etter punkt 8.4. 

Kommentar: 

For større legevakter med relativt mye aktivitet, kan kommunen(e) bestemme at det er tilstedeplikt, forutsatt at de fastsatte vilkårene for dette er oppfylt. I enkelte legevaktsdistrikt har det vært ønskelig å avtale tilstedeplikt også i de lavere vaktklassene.

Dette kan for eksempel være begrunnet med at legevaktdistriktet dekker store områder, slik at forsvarlighetskravet tilsier at legen bør være til stede i legevaktsentralen under vakten. De sentrale partene har derfor innført en ordning om at det kan avtales tilstedeværelse i vaktklasse 2. Hvis det avtales tilstedeværelse i vaktklasse 2, skal legene godtgjøres etter hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 5. Se merknaden til punkt 8.4 for mer informasjon. 

8.3       Legen gis beredskapsgodtgjøring per løpende time etter følgende skala:

            Perioden 1.5.2018 – 31.12.2018:

Vaktklasse/antall min.  aktivt arbeid i gjennom- snitt per klokketime vakt

 

man – fre

 

lør – søn

 

helg - høytid

 

1      0 -  10 min.

118

163

187

2    11  - 25 min.

52

81

92

3    26  - 45 min.

30

52

60

4    over 45 min.

0

0

0

 

Perioden 1.1.2019 – 31.12.2019:

Vaktklasse/antall min.  aktivt arbeid i gjennom- snitt per klokketime vakt

 

man – fre

 

lør – søn

 

helg - høytid

 

1      0 -  10 min.

159

212

243

2    11  - 25 min.

52

81

92

3    26  - 45 min.

30

52

60

4    over 45 min.

0

0

0

 

Kommentar: 

Ved fastsettelsen av beredskapsgodtgjøringen er det tatt hensyn til at legen også har  inntekt i form av egenandeler og trygderefusjon. Beredskapsgodtgjøringen er derfor lavere i  legevaktdistrikt med gjennomsnittlig høy aktivitet på vakt. 

Beredskapsgodtgjøringen utbetales som lønn og inngår i feriepengegrunnlaget. Dette innebærer også at man har rett til beredskapsgodtgjøring dersom legen blir syk. Som det fremgår av protokoll til særavtalen, er partene enige om at det med virkning fra 1. januar 2016 er gitt rett til pensjonsopptjening av beredskapsgodtgjøring og timelønn for  legevaktarbeid. Beredskapsgodtgjøring er pensjonsgivende som tilleggslønn iht. HTA kap. 3 pkt. 3.7. Se kommentaren til protokollens pkt. 1 for utfyllende redegjørelse om pensjonsopptjeningen.

Legen innkrever og beholder egenandel, reisetillegg, skyssgodtgjøring og refusjon som vedkommende tilkommer etter normaltariffen.

For arbeid ved legevaktsentral etter punkt 8.2 betales i tillegg kr 51 per time.

 Kommentar: 

Slike godtgjøringer innkrever og beholder legen som selvstendig næringsdrivende. Ettersom slik godtgjøring må anses som næringsinntekt og ikke lønn, vil man ikke kunne kreve sykepenger fra kommunen for denne inntektsdelen dersom man som følge av sykdom ikke kan ta vakter man er satt opp på. For denne delen av inntekten (egenandeler og refusjoner) er det NAV som yter sykepenger fra og med 17. sykefraværsdag. Retten til sykepenger vil da være begrenset oppad til 6 x G, og det ytes kun sykepenger med 65 % av sykepengegrunnlaget. Dette følger av folketrygdloven § 14-7 første ledd. NAV tilbyr forsikringer som sikrer bedre rettigheter, herunder sykepenger fra første sykefraværsdag samt sykepenger tilsvarende 100 % av sykepengegrunnlaget. For nærmere informasjon om      forsikringer gjennom NAV, se her. 

Næringsinntekt vil heller ikke gi rett til feriepenger eller pensjonsopptjening.

 

8.4       Alternativ godtgjøring for legevaktarbeid

I legevaktordning med tilstedeværelse kan partene lokalt avtale at lønnsfastsetting foretas etter hovedtariffavtalen kap. 5. Det kan avtales at ulempetilleggene inkluderes i stillingens lønn, jf. hovedtariffavtalen kap. 5 punkt 5.3. Dette gjelder ikke for interkommunal legevaktordning i tiden kl 23.00-08.00.

 

Trygderefusjoner og egenandeler tilfaller kommunen.

Kommentar: 

Kommunal legevakt med tilstedeplikt godtgjøres vanligvis som beredskapsgodtgjørelse i tillegg til at legene beholder egenandeler og refusjoner selv. I tillegg gis det en fast timesats for tilstedeværelse, jf. punkt 8.3. For å øke fleksibiliteten til partene lokalt har de sentrale  partene har sett behovet for å åpne for lokale avtaler når legen arbeider på legevakt med  tilstedeplikt, jf. punkt 8.2.

Ordningen skal evalueres i løpet av avtaleperioden.  

 

8.5       Bakvakt for lege som ikke oppfyller kompetansekravene i akuttmedisinforskriften Bakvaktlegen gis beredskapsgodtgjøring per løpende time etter følgende skala:

 

man – fre

 

lør – søn

 

helg - høytid

 

159

212

243

 

 Hvis bakvaktlegen må rykke ut for å bistå legen, utbetales bakvaktlegen et beløp fra kommunen tilsvarende trygderefusjon(-er) og egenandel(-er). Bistand per telefon godtgjøres i henhold til takst 1bd, 1bk eller 1g. Kravet må dokumenteres.   

 Kommentar: 

 Kompetansekravene for å kunne gå selvstendig legevakt trer ikke i kraft før 1. januar 2020, jf akuttmedisinforskriften § 21 jf. § 7. Det innebærer at kommunen heller ikke har en plikt til å innføre en bakvaktsordning etter forskriften før den tid. Selv om plikten til å innføre akuttmedisinforskriftens kompetansekrav inntrer 1. januar 2020, har kommunen mulighet til å innføre ordningen tidlgiere. I de tilfeller kommunen velger å gjøre dette, skal bakvakten godtgjøres etter SFS 2305 punkt 8.5. 

Merk at dersom kommunen innfører akuttmedisinforskriftens kompetansekrav, vil kravene  også gjelde for turnuslegene/LIS1. Det vil si at kommunen ikke kan gjøre bakvaktsordningen  gjeldende kun for øvrige leger som ikke fyller kompetansekravene, mens turnuslegen kun får en lege som kan konsulteres over telefon slik dagens ordning er etter punkt 12.3.  I kommuner der det ikke er innført en bakvaktsordning skal turnuslegen / LIS1fortsatt kunne konsultere en annen allmennlege over  telefon (denne legen har da ikke noen utrykningsplikt). Allmennlegen vil da motta godtgjøring på kroner 470 per vaktdøgn, jf. pkt. 12.3.

Dersom bakvaktlegen må rykke ut for å bistå lege i vakt, skal bakvaktlegen få utbetalt et beløp fra kommunen tilsvarende de egenandeler og refusjoner vedkommende ville fått  dersom bakvaktlegen selv behandlet pasienten. I tillegg har legen krav på N-takst for selve uttrykningen. N-takstene i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og  behandling hos lege (normaltariffen) 2nk er et tillegg for utrykning fra legens hjem til kontoret mellom kl. 23 og 08 for leger i kommuner der interkommunal legevakt (med tilstedevakt) ikke er etablert. Taksten kan også kreves ved nødvendig utkalling av bakvakt  ved interkommunal legevakt. Taksten kan altså brukes om du må rykke ut til legevakten når legen har bakvakt. Merk at taksten ikke brukes direkte, men at det er kommunen som  utbetaler godtgjøringen tilsvarende taksten, se punkt 8.3. 

 Det er viktig at bakvaktlegen nedtegner sin aktivitet skriftlig slik at kravet kan dokumenteres overfor kommunen. 

Etter Legeforeningens syn vil bestemmelsen i punkt 7.4 om rett til praksiskompensasjon for fri dag etter vakt også komme til anvendelse dersom bakvaktlegen må rykke ut etter kl. 23.00. De samme hensyn gjør seg gjeldende ved denne type vakt som ved annen beredskapsvakt, nemlig at legen etter omstendighetene kan ha behov for fri dag etter vakt av hensyn til å kunne yte forsvarlig helsehjelp og for å sikres nødvendig hvile. 

 

8.6       Plassering i vaktklasse foretas som et gjennomsnitt for året etter forhandlinger mellom kommunen og vedkommende avdeling av Den norske legeforening.

Plasseringen forutsettes å bygge på registrering av aktivt arbeid under vakt i en representativ periode. 

Kommentar: 

Partene har sett behov for å inndele legevaktene i ulike vaktklasser. Bakgrunnen for dette er at det er stor forskjell i aktivitet og belastning på ulike legevakter. Ved vaktklasse 1 er det gjennomgående få henvendelser og dermed også begrenset inntjening (egenandeler og refusjoner). Beredskapsgodtgjørelsen er derfor noe høyere i de lavere vaktklassene.

Motsatt er det i vaktklasse 4 mange henvendelser og større aktivitet og dermed kan en større del av legens inntjening baseres på egenandeler og refusjoner. Ved plassering i vaktklasse er det lokale registreringer av aktivt arbeid som skal legges til grunn. Det er full  anledning til å endre vaktklasse dersom vaktklassen man la til grunn viser seg å være feil. 

Se for øvrig pkt. 8.7 nedenfor som gir mulighet til å endre vaktklasse ved sesongbetonte variasjoner.

 

8.7       I kommuner med stor sesongbetont variasjon i befolkningstallet kan vaktklasse endres når forholdende tilsier det. 

Kommentar: 

Bestemmelsen tar særlig sikte på kommuner hvor det erfaringsmessig kommer mange turister og tilreisende deler av året.

8.8       Blir legen pga. vakans i stilling/hjemmel alene i vaktordning gis 50 % tillegg til ordinær godtgjøring i vedkommende vaktklasse fra første dag. 

Kommentar: 

Dette gis som et prosentvis tillegg av beredskapsgodtgjørelsen som fremgår av pkt. 8.3.

 

8.9       I perioder det ikke er mulig å opprettholde minst firedelt vakt forhøyes godtgjøringen for todelt/tredelt vakt med 25 %. 

Kommentar: 

Dette gis som et prosentvis tillegg av beredskapsgodtgjørelsen som fremgår av pkt. 8.3.

Den forhøyede godtgjøringen gjelder ved periodevis todelt eller tredelt vakt.

Særavtalen definerer ikke begrepet "periode" nærmere. Etter ordlyden vil imidlertid ikke enkeltstående dager oppfylle vilkåret. En naturlig forståelse av ordlyden tilsier at perioden     må vare i minst en uke.

Blir legen imidlertid alene i vaktordningen (1-delt vakt) vil det være bestemmelsen i pkt. 8.8 som kommer til anvendelse.

8.10     For pålagte ekstravakter (eksempelvis ved sykefravær) og som varsles mindre enn 48 timer i forveien gis fast lege i vaktordningen 50 % forhøyet godtgjøring.

Kommentar: 

Rett til forhøyet godtgjøring ved pålagte ekstravakter, gjelder etter bestemmelsens ordlyd kun for legers om inngår i vaktordningen.

Rett til forhøyet godtgjørelse etter bestemmelsen kan også gjelde dersom legen allerede mottar forhøyet godtgjørelse etter pkt. 8.8.

 

8.11     Eier av privat legekontor som etter kommunens bestemmelse benyttes som sentralt behandlingssted og utgangspunkt for legevaktvirksomheten, gis en årlig kompensasjon for merutgifter ved at flere leger anvender kontoret tilsvarende kr 3,65 per innbygger. Det forutsettes at legen selv dekker alle utgifter til kontorhold.

Kommentar: 

Bestemmelsen gir ikke kommunen rettslig grunnlag til å beslutte at et enkelt legekontor skal benyttes som sentralt behandlingssted og utgangspunkt for legevaktvirksomhet.

Vi har erfart at enkelte kommuner beslutter at store, velorganiserte legesentra blir pekt ut til vaktsentraler til en godtgjøring som ikke dekker alle utgifter til driften. Slike sentra må kunne avgrenses fysisk til det romareal som skal benyttes under vaktarbeid. Inntekt etter      dette punkt er næringsinntekt.

 

§ 9       Legevakt i interkommunal legevaktsentral i tiden 23.00 – 08.00

Kommentar: 

Kapittelet regulerer samarbeid hvor to eller flere kommuner går sammen om å håndtere kommunenes legevaktansvar i perioden 23-08. For interkommunale legevakter fra kl. 16-23 gjelder kapittel 7 og 8. 

Bestemmelsene om interkommunale legevakter på natt ble innført for å redusere vaktbelastningen for den enkelte lege og for øke kvaliteten på legevakten. Det er derfor en forutsetning for slikt interkommunalt samarbeid at kommunen har en felles legevaktsentral og at legene har tilstedeplikt (se punkt 8.2 ovenfor).

 

9.1       Timelønn i henhold til befolkningsgrunnlag

 

 

Timelønn

Timelønn spesialist

  Legevaktdistrikt

I              < 30 000

II           30 000 – 60 000

III         60 000 – 90 000

IV         > 90 000

Ukedag

 

Lør/søn/helg/ høytid

Ukedag

Lør/søn/helg/ høytid

494

 

572

591

668

655

 

733

786

864

834

 

912

979

1057

978

 

1056

1172

1250

Trygderefusjoner og egenandeler tilfaller kommunen. 

Kommentar: 

Bestemmelsene i særavtalen må ses i sammenheng med målet om å styrke kompetansen innen primærhelsetjenesten, herunder legene som skal gå legevakt. Det følger av akuttmedisinforskriftens kompetansekrav (§ 7) at "Legevaktmedisin er primært allmennmedisin og bør i hovedsak utøves av kvalifisert allmennlege/fastlege", jf. Rundskriv I-5/15 pkt. 3.3 Det er derfor naturlig å tolke ordlyden dithen at det er spesialiteten allmennmedisin som gir grunnlag for den høyere timesatsen. Dette samsvarer også med bruken av spesialisttakster innenfor Normaltariff -systemet.

9.2       For vakansvakter som varsles mindre enn fire virkedager før vakt gis et tillegg på 25 % av timelønn. 

9.3       For leger som er ansatt eller har fastlegehjemmel i legevaktdistriktet ytes skyssgodtgjøring etter kommunenes reiseregulativ for reise til og fra legevaktsentral. 

Kommentar: 

Bestemmelsen innebærer at lege som har vakt ved interkommunal legevakt i tidsrommet 23.00 til 08.00 vil ha rett til skyssgodtgjøring etter kommunens reiseregulativ for reise til og fra legevaktsentralen. Forutsetningen er at legen er ansatt i eller har fastlegehjemmel i legevaktsdistriktet. Bestemmelsen kommer også til anvendelsen selv om vakten starter før kl. 23.00 eller slutter etter kl. 08.00 så lenge deler av vakten ligger innenfor tidsrommet 23.00 til 08.00. Har legen f.eks. vakt fra 19.00 til 08.00 vil han eller hun altså ha rett til skyssgodtgjøring begge veier.

9.4       For reiser til og fra legevaktsentral tilstås leger som er ansatt eller har fastlege hjemmel i legevaktdistriktet kr 171 per påbegynt halvtime utover 30 minutter hver vei.

Bestemmelsen supplerer rettigheten til skyssgodtgjøring i pkt. 9.3 og sikrer at leger som har lang reisevei (over 30 minutter hver vei) får en ekstra godtgjøring på kr. 171 per påbegynt halvtime utover 30 minutter.

 

9.5       Eventuell bakvakt godtgjøres etter punkt 8.3, vaktklasse 1. 

Kommentar:

Den interkommunale legevakten kan ha et ønske om, og behov for, å etablere bakvakt for legen med tilstedeplikt. Årsaken til opprettelse av en bakvakt kan være flere, eksempelvis for å ha en lege tilgjengelig hvis vakthavende lege må rykke ut eller dersom det er behov for ekstra bistand på legevakten. I enkelte kommuner er det også etablert bakvaktsordninger som skal sikre at det alltid er en lege som kan "steppe inn" på kort varsel dersom vakthavende lege blir syk. Bakvakten har rett på beredskapsgodtgjørelse etter punkt 8.3 vaktklasse 1. 

NB: Bakvakt etter bestemmelsens første ledd må ikke forveksles med bakvakt etter andre ledd (såkalt kompetansebakvakt). Dette er to forskjellige bakvaktfunksjoner som er ulike hva gjelder ansvar og godtgjøring.

Bakvakt for lege som ikke oppfyller kompetansekravene i akuttmedisinforskriften godtgjøres etter punkt 8.5. Hvis bakvaktlegen må rykke ut for å bistå lege på vakt, utbetales bakvaktlegen et beløp fra kommunen tilsvarende trygderefusjon(-er) og egenandel(-er). Bistand per telefon godtgjøres i henhold til takst 1bd, 1bk eller 1g. Kravet må dokumenteres. 

 Se merknad til pkt. 8.4 over.

 

9.6       Administrasjon av legevakt er kommunens ansvar. Det kan inngås avtale med lege om administrasjon av legevakt. 

9.7       I interkommunale ordninger utpeker legenes tillitsvalgte i tilsluttede kommuner en tillitsvalgt og en varatillitsvalgt som representerer legene overfor vertskommunen. 

9.8  Bestemmelsene under dette punktet (9) er uttømmende for så vidt gjelder godtgjøringer og andre vilkår.

Kommentar:

Bestemmelsen er ikke til hinder for at det inngås lokal særavtale som oppstiller andre vilkår for legene enn hva som følger av punkt. 9. Dette gjøres i en rekke legevaktsdistrikt, for eksempel dersom det er behov for særlige ordninger og egne tillegg på grunn av rekrutteringssvikt. Lokale avtaler som avviker fra SFS 2305 må inngås som en lokal forsøksordning etter Hovedavtalen §§ 4-5 og 4-6. KS og Legeforeningen skal orienteres om slike lokale løsninger. 

  

  • 10 Reisetillegg, skyssgodtgjøring mv.

Kommentar:

Bestemmelsene i kapittel 10 gjelder for næringsdrivende leger med kommunale deltidsstillinger. Kapittelet gjelder ikke legevaktsarbeid. For denne type arbeid, se punkt 7.7, punkt. 9.3 og punkt. 9.4 ovenfor.

 

10.1     Med mindre reisetiden er medregnet i arbeidstiden, gis deltidstilsatt avtalelege reisetillegg etter normaltariffen når legen for å tjenestegjøre i deltidsstillingen reiser til og fra sitt faste kontorsted. Det ytes dessuten skyssgodtgjøring i samsvar med kommunalt reiseregulativ. 

Kommentar:

For at reisetiden skal være medregnet i arbeidstiden, må dette være uttrykkelig regulert i   arbeidsavtalen. Link til normaltariffen finnes her. Bestemmelsen beskriver hvordan man skal beregne kjøreavstand – det vil si at avstanden alltid skal regnes fra kontorsted til arbeidsstedet for kommunal deltidsstilling.

 

10.2     Skyssgodtgjøring i samsvar med kommunalt reiseregulativ tilstås for reiser mellom to eller flere tjenestesteder samme dag, bl.a. til og fra utekontor.  Slik reisetid regnes som arbeidstid. 

10.3     Ved tilkallinger utenom fastsatt arbeidstid tilkommer legen skyssgodtgjøring i samsvar med det kommunale reiseregulativet og reisetillegg etter normaltariffen dersom utgiftene ikke refunderes av folketrygden. 

Kommentar:

Kommunen etterbetaler ytelser tilsvarende det som følger av Normaltariffen.

10.4     Godtgjøring etter dette punkt bortfaller dersom andre allmennlegeoppgaver utbetales som honorar etter ASA 4310 punkt 12.5. 

Kommentar:

Etter rammeavtalen (ASA 4310) punkt 12.5 kan partene lokalt avtale at kommunalt legearbeid, herunder veiledning av turnuslege/LIS1, godtgjøres med honorar per time i stedet for lønn.

 

  • 11 Utdanningspermisjoner mv.

11.1     Det legges til grunn at arbeidsgiver og legene i den enkelte kommune innenfor gjeldende reglementer, opplæringsplaner, avtaler o.l. samarbeider om å legge forholdene til rette slik at eventuell utdanning i samfunnsmedisin, allmennmedisin og arbeidsmedisin kan skje på hensiktsmessig måte. Det vises til hovedtariffavtalen  kap. 1 § 14 Permisjon. 

 

Kommentar:

Det følger av bestemmelsen at både arbeidsgiver og den enkelte lege er forpliktet til å samarbeide om å legge forholdene til rette slik at eventuell utdanning i samfunnsmedisin, allmennmedisin og arbeidsmedisin kan skje på hensiktsmessig måte.

I dette ligger det at arbeidsgiver er forpliktet til å legge til rette for at legen kan gjennomføre sin spesialisering i samfunnsmedisin, allmennmedisin eller arbeidsmedisin.

Som en del av dette må arbeidsgiver sørge for at legen gis mulighet til å delta på obligatoriske kurs i forbindelse med spesialiseringen, mv.

Som et tilleggsmoment kan det også vises til folkehelseloven § 27 hvor det fremgår at kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven. Det bør derfor også være i arbeidsgivers interesse at legen får gjennomført sin utdanning i samfunnsmedisin.

Tillitsvalgte bør, sammen med kommunen, utarbeide retningslinjer for hvordan slik permisjon kan gjennomføres.

 

11.2     Utgifter til videre- og etterutdanning skal legen fortrinnsvis søkes dekket av fond iht. sentral avtale (statsavtalen). 

Kommentar:

Legen har selv ansvar for å rette en søknad til Utdanningsfond II om dekning av utgifter til videre – og etterutdanning. Statsavtalen finner du her.

11.3     Lege som er spesialist i allmennmedisin gis nødvendig fri med lønn for å fornye godkjenningen. 

Kommentar:

Bestemmelsen stadfester en rett til fri med lønn dersom spesialist i allmennmedisin skal fornye godkjenningen. Eventuelle utgifter legen har i forbindelse med fornying av godkjenning, skal i første rekke søkes dekket gjennom Utdanningsfond II, jf. pkt. 11.2 ovenfor.

For nærmere informasjon om reglene for opprettholdelse av spesialitet, se    Helsedirektoratets hjemmesider.

11.4     Lege med relevant spesialitet tilsatt i minimum 40 % stilling har rett til 4 måneders utdanningspermisjon med lønn per 5-årsperiode. Ansettelsestid som spesialist i annen relevant stilling hos samme eller annen arbeidsgiver, etter avvikling av eventuell foregående utdanningspermisjon, skal telles med ved beregning av 5årsperioden. Det forutsettes at det legges fram et utdanningsprogram for relevant fagutvikling og/eller forskning. 

Kommentar:

Med "relevant spesialitet", menes for det første samfunnsmedisin, allmennmedisin og   arbeidsmedisin. Dette følger av pkt. 11.1 ovenfor hvor disse spesialitetene nevnes særskilt som spesialiteter som arbeidsgiver og legen er forpliktet til å samarbeide om å gjennomføre utdanning i. Etter en konkret vurdering av legens stillingsbeskrivelse og kommunens behov for øvrig, må det antas at også andre spesialiteter vil kunne vurderes som relevant. I slike tilfeller må det imidlertid foretas en konkret vurdering i den enkelte sak. Ved forhandlingene om den aktuelle bestemmelsen var det viktig for KS å avgrense mot de typiske «sykehusspesialitetene» som ikke er så relevante i henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Det har imidlertid aldri vært intensjonen å avgrense absolutt mot andre spesialiteter.

Det er ikke noen forutsetning for innvilgelse av permisjonsrettigheten at legen selv skaffer vikar i permisjonstiden.  Dersom det er behov for vikar påligger det kommunen å skaffe vikar. 

Bestemmelsen innebærer rett til 4 måneders utdanningspermisjon med lønn pr. 5 årsperiode. Dette innebærer etter Legeforeningens oppfatning at hovedregelen bør være at kommunen innvilger permisjon senest etter 4 år og 8 måneder. Det påligger kommunen og den enkelte lege å vurdere når permisjonen mest hensiktsmessig kan avvikles både under hensyn til kommunens behov og den enkelte leges behov. 

Dersom legen av hensyn til kommunens behov blir anmodet om, og aksepterer, å utsette permisjonen utover 5-års-perioden, vil vi anbefale at det inngås en skriftlig avtale som  sikrer at legens permisjonsrettigheter, og at permisjonsrettigheter i den nye 5-års-perioden ikke blir avkortet. 

Det er ingen regel som hindrer at permisjon avvikles i oppsigelsestiden. 

Tiden for lovfestede rett til permisjon (for eksempel svangerskapspermisjon), skal inngå i det opparbeidede grunnlag (5 år) for 4-måneders-permisjonen.

 

11.5     Ved lønnet permisjon gjøres fradrag for lønn fra annen arbeidsgiver. 

Kommentar:

Dersom legen som en del av sitt utdanningsprogram tar arbeid hos en annen arbeidsgiver, skal det gjøres fradrag for lønn legen mottar fra denne. Legen har likevel rett til å utføre arbeid på sin fritid under permisjonen uten at inntekt fra slikt arbeid avgrenses i lønn som utbetales fra kommunen.

 

11.6     Tidspunkt for permisjon skal avtales mellom legen og kommunen. 

 

§ 12     Spesielt for turnusleger/LIS1

Kommentar:

Turnuslegene/LIS1 er å anse som ansatt i kommunen den perioden de er i distriktturnus.

Dette innebærer blant annet at kommunen plikter å utarbeide en arbeidsavtale etter arbeidsmiljøloven §§ 14-5 og 14-6.

For nærmere informasjon om innholdet i og gjennomføringen av distriktturnus vises det til Veileder for turnus i kommunehelsetjenesten. Generell informasjon om turnustjenesten/LIS1 finner du i Helsedirektoratets rundskriv og veileder for turnustjenesten/LIS1. Ny veileder er under utarbeidelse og vil bli gjort tilgjengelig på Legeforeningen sine nettsider så snart den er klar, ref denne særavtalens protokoll nr 6.

 

12.1     For turnusleger/LIS1, cand. med. med lisens og medisinske studenter med lisens settes lønnen til minst kr 538.000 per år fra 1.1.2018. Fra 1.1.2019 settes lønnen til minst kr. 550.900.  

 

Kommentar:

Bestemmelsen oppstiller minstelønnssatser. Det er full anledning til å fremforhandle en høyere lønn. 

Den faste lønnen inkluderer ikke lønn for legevakt. For arbeid ved legevakt er utgangspunktet at turnuslegen/LIS1 mottar beredskapsgodtgjørelse samt egenandeler og refusjoner (eventuelt timelønn etter SFS 2305 § 9 – Legevakt i interkommunal legevaktsentral i tidsrommet 23.00 til 08.00). Dersom det lokalt er inngått særavtale om alternative godtgjøringsformer for legevaktsarbeid, vil disse også i utgangspunktet gjelde for turnuslegene/LIS1 med mindre disse er særskilt unntatt fra avtalen.

 

12.2     Turnuslege/LIS1 skal arbeide under veiledning og tilsyn av lege i kommunehelsetjenesten i medhold av de plikter som er pålagt denne i en fastlegeordning. Tjenesten skal for øvrig fylle forskriftsmessige vilkår til turnustjenesten. Kommunen skal sørge for at turnuslegen/LIS1 til enhver tid har en oppdatert oversikt over hvem som er veileder, hvem som kan kontaktes dersom veileder ikke er tilgjengelig og hvem som er bakvakt ved legevakt eller vakthavende lege etter punkt 12.3.  

 

Kommentar:

 Turnusstedet plikter å organisere turnustjenesten på en forsvarlig måte. I dette ligger det blant annet at turnuslegen/LIS1 skal ha tilgjengelig veileder til enhver tid når han/hun behandler pasienter. Som det fremgår av punkt 12.5 skal turnuslege/LIS1 som den klare       hovedregel aldri arbeide uten veiledning og tilsyn. For øvrig viser vi til merknaden til punkt 12.5 nedenfor. 

Turnustjenestens/LIS1 hensikt er at turnuslegen gjennom arbeid som lege under særskilt veiledning, opplæring og supervisjon skal få nødvendig grunnleggende erfaring og praktisk rutine for å kunne utføre sin legevirksomhet på en forsvarlig måte.

Turnus i kommunehelsetjenesten skal gi turnuslegen/LIS1 opplæring i allmennmedisin og   samfunnsmedisin. Turnuslegen/LIS1 skal få kjennskap til hele spekteret av kommunehelsetjenestens ansvars- og arbeidsområde og samarbeid med spesialisthelsetjenesten. I det kliniske arbeidet legges vekt på allmennmedisinske arbeidsmetoder, og tjenesten skal supplere turnuslegens erfaringer fra sykehusturnustjenesten. Turnuslegen/LIS1 deltar i den kommunale legevakttjeneste som en   del av opplæringen. Kommunen har arbeidsgiveransvar for turnuslegen når denne er i distriktturnus. Herunder har kommunen ansvar for å sørge for at tjenesten følger     forskriftsmessig vilkår til turnustjenesten. I den forbindelse viser vi til turnusforskriften § 4 hvor det fremgår at:

"Tjenesten i kommunehelsetjenesten skal i hovedsak utføres i klinisk allmennmedisin som innbefatter allmennmedisinske offentlige legeoppgaver. I turnustjenesten i kommunehelsetjenesten skal det inngå arbeid i sykehjem eller annen boform med heldøgns omsorg og pleie."

 

Kommunen har for øvrig ansvar for at målbeskrivelsen oppfylles (herunder krav til minimum 10 legevakter). 

Det er viktig at den enkelte turnuslege/LIS1 til enhver tid vet hvem som er veileder eller hvem som kan kontaktes dersom veileder ikke er tilgjengelig og hvem som er bakvakt ved legevakt (eventuelt vakthavende lege etter punkt 12.3 nedenfor). Kommunen plikter å utforme en skriftlig oversikt over dette som så gjøres kjent for turnuslegen/LIS1. Den   skriftlige oversikten skal til enhver tid være oppdatert. Dersom kommunen ikke overholder sin plikt etter bestemmelsen bør forholdet tas opp med kommunen av tillitsvalgte lokalt. 

Den 1. mars 2017 trådte forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger (spesialistforskriften) i kraft. Turnustjenesten har blitt avviklet, og legene starter heller  direkte på spesialisering som LIS 1. Det vil fortsatt være turnusleger i kommunehelsetjenesten i flere år grunnet overgangsordninger, og disse er underlagt et annet regelverk. Legene som starter som LIS 1 etter 1. mars 2017, vil være omfattet av de nye reglene som fremkommer av spesialistforskriften. Legene som før nevnte tidspunkt starter i turnustjeneste er omfattet av det tidligere regelverket, herunder turnusforskriften.   

Tjenesten skal tilrettelegges slik at målbeskrivelsen/læringsmål for turnustjenesten/LIS1 oppfylles. 

Kommentar:

KS har gitt klart uttrykk for at det er en selvfølge at kommunen gir nødvendig opplæring i alle kommunale oppgaver som pålegges turnuslegen/LIS1 og at all opplæring skal være lønnet. Partene har således en felles forståelse om disse forholdene og det har derfor ikke vært behov for å regulere det særskilt i avtalen.

12.3     Trygghetstillegg

Når turnuslegen/LIS1 har legevakt skal kommunen etablere en ordning der turnuslegen/LIS1 kan konsultere annen allmennlege over telefon. Annen lege skal fortrinnsvis være vakthavende lege i tilgrensende legevaktdistrikt. Kommunen godtgjør denne legen med kr 470 pr. vaktdøgn. 

Bestemmelsen utgår når akuttmedisinforskriften § 7 trer i kraft. 

Kommentar:

Kompetansekravene etter akuttmedisinforskriften for å kunne gå selvstendig legevakt trer i   kraft 1. januar 2020. Det innebærer at kommunen heller ikke har en plikt til å innføre en bakvaktsordning etter forskriften før den tid. Det er imidlertid vesentlig for forsvarligheten i turnusordningen og for turnuslegens/LIS1 trygghet at det etableres en ordning hvor turnuslegen/LIS1 kan konsultere en annen allmennlege over telefon under legevaktsarbeid.

Som det fremgår av punkt. 12.1. ovenfor skal turnuslegen til enhver tid ha en oppdatert  oversikt over hvem denne allmennlegen er (m/kontaktinformasjon). 

Bakvakt for leger som ikke oppfyller kompetansekravene i akuttmedisinforskriften innebærer noe mer enn trygghetsansvaret etter SFS 2305 punkt 12.3. Det innebærer blant annet at bakvakten skal kunne rykke ut umiddelbart for å bistå legen i vakt. Godtgjøringen for slik bakvakt er derfor også vesentlig høyere enn trygghetstillegget. Se merknad til punkt 8.3 for nærmere informasjon om bestemmelsen om kompetansebakvakt etter akuttmedisinforskriften.

 

12.4     Pålagt opplæringsvakt for turnuslege/LIS1 godtgjøres time for time tilsvarende timelønn for turnuslege/LIS1, jf. punkt 12.1.

Kommentar:

Kommunen har en plikt til å organisere turnustjenesten/LIS1 på en forsvarlig måte, herunder sørge for tilstrekkelig opplæring av turnuslegen/LIS1. Ved pålagte opplæringsvakter stiller turnuslegen/LIS1 sin tid til disposisjon for arbeidsgiver og det er derfor uttrykkelig fastsatt at slik opplæring skal være lønnet.

 

12.5     Turnuslegen/LIS1 skal ikke arbeide uten veiledning og tilsyn av kommunelege i praksisen. Om dette av tvingende årsaker likevel skjer skal slik tjeneste godtgjøres med et 50 % tillegg til turnuslegens/LIS1 lønn når tjenesten varer sammenhengende i mer enn 5 dager. 

Kommentar:

Bestemmelsen oppstiller en klar hovedregel om at turnuslegen/LIS1 aldri skal arbeide uten veiledning og tilsyn av kommunelege i praksisen. Hovedregelen kan kun fravikes dersom "tvingende årsaker" gjør seg gjeldende. Begrepet må tolkes strengt og tilsier at det kun kan    være aktuelt i tilfeller hvor det ikke er praktisk mulig å sikre veiledning. At det er dyrt å leie inn en vikar som kan veilede turnuslegen/LIS1, er åpenbart ikke tilstrekkelig til å fravike bestemmelsens hovedregel. Dersom "tvingende årsaker" gjør at turnuslegen likevel må arbeide alene i praksis sammenhengende i mer enn 5 dager, vil turnuslegen ha krav på 50    % tillegg til ordinær lønn fra første dag. 

Når ordlyden leses isolert kan det gis inntrykk av at turnuslegen må bli veiledet av en "kommunelege". Etter Legeforeningens forståelse er kravet om veiledning imidlertid også oppfylt når turnuslegen/LIS1 får veiledning av en fastlege. Formålet med veiledningen er å sørge for at turnuslegen får opplæring i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Dette vil være ivaretatt når legen får veiledning av en fastlege (næringsdrivende). 

 

12.6     Turnusleger/LIS1 tilstås permisjon med lønn og dekning av kursutgifter for pålagt deltakelse i fylkeslegenes kurs i offentlig helsearbeid samt i forbindelse med annen relevant veiledning spesielt tilrettelagt for turnusleger/LIS1. 

12.7     Turnuslege/LIS1 innlemmes i kommunens tjenestepensjonsordning (TPO) i henhold til bestemmelsene i hovedtariffavtalen selv om ansettelsesforholdet er kortere enn 6 måneder. 

12.8     Boligtilbud for turnuslegen/LIS1 må avklares mellom kommunen og turnuslegen/LIS1 i god tid før turnustjenesten starter. 

 

Kommentar:

Tidligere hadde kommunen plikt til å skaffe bolig til turnuslegen/LIS1, og turnuslegen/LIS1 hadde plikt til å bo i den anviste leiligheten. Denne plikten opphørte 1.7.2014. Slik bestemmelsen nå er utformet har ikke kommunen lenger en plikt til å skaffe bolig til turnuslegen/LIS1. Bestemmelsen må likevel forstås slik at kommunen har en klar oppfordring til å ta kontakt med turnuslegen/LIS1 og til å tilby bistand i forbindelse med leie   av bolig. Selv om kommunen tilbyr bolig vil turnuslegen/LIS1 stå fritt til å velge et annet sted å bo/leie.

 

12.9     Det innvilges en dags velferdspermisjon for turnuslege/LIS1 hvis det er behov for flytting etter at sykehustjenesten er gjennomført. Det vises til hovedtariffavtalen kap. 1 § 14 Permisjon.

Kommentar:

Turnusleger/LIS1 som har behov for en flyttedag, har rett på velferdspermisjon for dette.

 

12.10 Partene anbefaler at turnuslegenes/LIS1 barn prioriteres med hensyn til plass i barnehage. 

Kommentar:

Legeforeningen mener dette medfører at turnuslegene/LIS1 skal gis prioritet ved fordeling av barnehageplasser. Det er viktig at vertskommunen gis beskjed så tidlig som mulig.

12.11 Kommunen plikter å stille nødvendig utstyr til disposisjon for turnuslegen/LIS1. 

 

Kommentar:

Det følger av akuttmedisinforskriften § 9 at kommunen er ansvarlig for at legevakten er utstyrt slik at helsepersonell kan gjennomføre diagnostikk og iverksette nødvendig medisinsk behandling og overvåkning i akutte situasjoner under legevakten.

 

§ 13     Samfunnsmedisin

13.1     Kommunens medisinsk-faglige rådgiver benevnes kommuneoverlege. Andre stillingsbenevnelser kan avtales.

13.2     Kommuneoverlegen bør være spesialist i samfunnsmedisin. Kommunen skal legge til rette for at lege uten slik kompetanse kan inngå gjensidig forpliktende avtale med kommunen om å gjennomføre spesialistutdanningsprogrammet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 8-2.

13.3     Kommunen skal legge til rette for at stillingen som kommuneoverlege utgjør minst  50 % av full stilling.

Kommentar:

Bestemmelsen gir en klar oppfordring fra partene (Legeforeningen og KS) om at kommunen   skal legge til rette for at stillingen som kommuneoverlege utgjør minst 50 % av full stilling.

Dette er viktig for å gi rom for å kunne ivareta de løpende oppgavene som ligger på    kommunens medisinsk-faglige rådgiver uansett antall innbyggere, slik som smittevernplaner, styring av fastlegeordningen, etc. Etter Legeforeningens syn bør kommuneoverlege bare unntaksvis kunne ansettes i en lavere stillingsprosent og kommunen må i så fall kunne vise til gode grunner for et slikt unntak. 

Vi kjenner til at større stillingsprosenter er delt opp og fordelt på flere leger enkelte steder. Slike ordninger må drøftes lokalt som en del av partssamarbeidet.

 

13.4     For å sikre en definert arbeidstid for kommuneoverlegen, og for å definere kommunens ansvar for samfunnsmedisinske beredskapsoppgaver i forhold til akuttmedisinske katastrofer, alvorlige forurensninger, arbeid med tvungent psykisk helsevern og akutt smittevern, kan det etableres kommunal eller interkommunal beredskapsordning.

Kommentar:

Når det inntreffer katastrofer vil kommuneoverlegen oftest inngå i kriseteamet. Denne typen beredskap skiller seg fra den beredskap rådmannen, eller teknisk sjef, har. I tillegg til katastrofer må kommuneoverlegene også håndtere bl.a. akutt forurensing, smitteutbrudd og akutt psykiatri. Hyppigheten er derfor mye større, og kommuneoverlegen (og øvrige leger) er i tillegg pålagt svært strengt pliktmessig avhold, jf. helsepersonelloven § 8. Det pliktmessige avholdet innebærer at helsepersonell ikke skal innta alkohol eller andre rusmidler i et tidsrom av 8 timer før arbeidstiden begynner, jf. forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell § 1. Videre er regulering og avlønning av den faktiske beredskapen kommuneoverlegene har, svært variabel fra kommune til kommune. Som følge av dette er det inntatt i bestemmelsen at det kan etableres en kommunal eller interkommunal beredskapsordning for å skape forutsigbarhet for den enkelte lege med hensyn til arbeidstid, men også for å definere kommunens ansvar for samfunnsmedisinske beredskapsoppgaver.  Etter Legeforeningens syn er det viktig at slike beredskapsordninger etableres, både av hensyn til å sikre klart definerte ansvarsforhold men også for å legge til rette for å avgrense kommuneoverlegens arbeidstid (beredskapstid). I de tilfellene hvor kommunen ikke tar et ansvar for organiseringen må legen synliggjøre begrensningene i egne forpliktelser/beredskapen.  

 

§ 14     Øvrige bestemmelser

14.1        Leger med arbeidsoppgaver og arbeidstid knyttet til skoleåret tilsettes i deltidsstilling.  

Kommentar:

HTA § 12.2 lyder: ”Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig utfra de bestemmelser     som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde”.

Lege tilsatt i deltidsstilling som tilsynslege med fast avtalt arbeidstid på 8 timer pr. uke, skal således gis forholdsmessig avlønning for 8 timer, dvs. 8/37,5 av en årslønn i hel stilling som vedkommende selv fremforhandler med kommunen. 

 

14.2     Overgangsordning

Allmennleger som har personlige avtaler i form av omgjorte stads- eller distriktslegestillinger kan beholde disse avtaler som personlige ordninger og  honoreres etter disse dersom de ønsker det.

 

Protokolltilførsel:

1.Pensjon

Partene er enige om at det med virkning fra 1. januar 2016 gis rett til pensjonsopptjening av beredskapsgodtgjøring og timelønn for legevaktarbeid.

Beredskapsgodtgjøring er pensjonsgivende som tilleggslønn iht. hovedtariffavtalen kap. 3 punkt 3.7.

 

2.Praksiskompensasjon

Partene var etter forhandlingene i 2013 enige om at praksiskompensasjon er næringsinntekt hvis formål er reell kostnadsdekning ved fravær fra praksis. På bakgrunn av resultatene av ny inntekst- og kostnadsundersøkelse som Helse- og omsorgsdepartementet har orientert partene om, skal partene i avtaleperioden vurdere om praksiskompensasjonen gir leger i fastlegepraksis reell kostnadsdekning. 

 

3.Øyeblikkelig hjelp døgntilbud

Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. KS mener at kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud er en annen allmennlegeoppgave i kommunen, jf. fastlegeforskriften § 12. Likeledes at utrykning ved akutt behov til øyeblikkelig hjelp døgntilbud er en legevaktoppgave. Partene skal i avtaleperioden se nærmere på øyeblikkelig hjelp døgntilbud med sikte på å drøfte ulike måter å organisere legetjenesten i tilbudet. 

 

4. Bakvakt

Partene er enige om at bakvaktordning som følge av nye kompetansekrav skal gjelde tilsvarende for turnuslegene/LIS1 i de kommuner der slike ordninger innføres. 

 

5.Alternativ godtgjøring for legevaktarbeid

Legeforeningen og KS er enige om at punkt 8.4 om alternativ godtgjøring for legevaktarbeid kun gjelder i avtaleperioden. Hvis partene lokalt ikke lenger ønsker en alternativ godtgjøring etter punkt 8.4, skal godtgjøring foretas etter punkt 8.3. Oppsigelse av avtalen om alternativ godtgjøring kan foretas med en gjensidig oppsigelsesfrist på seks måneder. Ordningen skal evalueres i løpet av avtaleperioden.

6.Veileder for turnuslege/LIS1 i kommunene

Partene er enige om at de i løpet av avtaleperioden i fellesskap skal utarbeide en veileder for turnusleger/LIS1 i kommunene. Hensikten med veilederen er å tydeliggjøre kommunens og legens rettigheter og plikter i avtaleforholdet.

 

7.Avtalens oppbygging og struktur

Partene er enige om å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere restrukturering og tydeliggjøring av avtaletekst.

 

8.Arbeidstid og arbeidsbelastning i kommunehelsetjenesten

Partene er enige om å nedsette en arbeidsgruppe som skal gjennomgå gjennomførte kartlegginger av samlet arbeidstid og arbeidsbelastning for leger i kommunehelsetjenesten, særlig på legevakt. Arbeidsgruppen skal vurdere om det er behov for ytterligere kartlegging. Partene skal på bakgrunn av denne dokumentasjonen utarbeide konkrete modeller for forsvarlige arbeidstidsordninger som tar hensyn til legenes behov for hvile og fritid, herunder behovet for arbeidsfri etter legevakt. Arbeidet skal ses i sammenheng med prosessene i trepartssamarbeidet. 

 

Arbeidsgruppen skal gjennomgå undersøkelsen som Yngre legers forening har foretatt om turnuslegenes arbeidssituasjon. Partene skal vurdere om det er behov for ytterligere kartlegging. Regelverket som regulerer nytt spesialistløp for allmennmedisin er under endring. Når dette er forskriftsfestet skal partene på bakgrunn av foreliggende dokumentasjon vurdere om det er behov for endringer i avtaleverket. Det skal også innhentes en oversikt fra kommunene over tilfeller der turnusleger har arbeidet uten veiledning og tilsyn, jf. SFS 2305 punkt 12.5.

 

Arbeidsgruppen skal ferdigstille en rapport med resultater fra kartleggingen av arbeidstid samt sine forslag til tiltak innen mai 2019.