Legeforeningen vil vise til vårt høringssvar til høringen av Opptaksutvalgets utredning av 1. februar 2023[1].
Opptaksutvalgets utredning hadde flere tiltak, men utvalget frarådet å innføre kun deler av tiltakene. Legeforeningen forutsetter at departementet har vurdert om det vil ha negative konsekvenser å gjennomføre kun noen av utvalgets tiltak.
Slik forslagene foreligger støtter Legeforeningen at Generell studiekompetanse (GSK) forblir hovedbasis for opptak til høyere utdanning.
Legeforeningen støtter å opprettholde kvoter for hhv. nordnorsk tilhørighet og samisk kvote. Legeforeningen vil oppfordre til at behovet for lignende distriktskvoter i kommuner/områder med utfordringer knyttet til rekruttering av leger utredes. Videre, støtter vi at regjeringen vil gjøre en vurdering av hvordan man kan legge til rette for økt samisk språkkompetanse. Legeforeningen oppfordrer til sterkere samarbeid med samiske organisasjoner for å adressere kulturelle og språklig behov.
Legeforeningen støtter å innføre det departementet omtaler som kjønnsnøytrale kvoter. Departementet skriver at dette vil tas i bruk i studier der ett kjønn kun utgjør 20 prosent eller mindre. Legeforeningen mener dette vil være for lavt, og vil vise til medisinstudiet hvor kvinneandelene nå har nådd 70 prosent. Det er en uønsket utvikling at medisinstudiet har så stor skjevfordeling mellom kjønnene, og vi vil oppfordre til å øke kvoten der det er behov til eksempelvis 40 prosent. Dette er innspill foreningen også spiller inn til stortingshøringen av Profesjonsmeldingen. Det er viktig at legebestanden speiler den øvrige befolkningen.
Legeforeningen vil også understreke behovet for at, uavhengig av type kvote, karakterforskjellen ikke blir for stor mellom de som blir kvotert inn på et studium og de som kommer inn på ordinært opptak.
Regjeringen har valgt å ikke ta bort muligheten til å kunne ta opp fag og forbedre fag som privatist. Legeforeningen støtter dette valget, noe vi også omtalte i vårt høringssvar til Opptaksutvalgets utredning. Etter vår mening tok ikke utvalgets forslag tilstrekkelig høyde for elever som faller utenfor systemet av andre årsaker enn langvarig sykdom, ei heller mulige negative konsekvenser av en slik streng praktisering.
Legeforeningen støtter at regjeringen ønsker å beholde tilleggspoengene for realfag og gjennomført førstegangstjeneste, og at poengene nedjusteres.
Legeforeningen støtter avvikling av alderspoeng i opptak til høyere utdanning. Alderspoeng har hatt stor betydning for personer som har ønsket å studere medisin, og Legeforeningen mener det har fått store negative konsekvenser. Alder er i seg selv ikke et relevant seleksjonskriterium til for eksempel opptak på medisinstudiet, selv om vi ser det som fordelaktig at en viss andel av medisinstudentpopulasjonen har en bredere erfaring enn inntak rett fra videregående opplæring.
Regjeringen foreslår en evaluering av bruken og funksjonen av realfagspoengene. Legeforeningen støtter dette, og vil oppfordre regjeringen til å gjennomføre en evaluering av alle endringer gjort gjennom denne stortingsmeldingen på et egnet tidspunkt.
[1] Legeforeningens innspill til Opptaksutvalgets utredning NOU 2022:17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler.