Høring i Stortingets helse- og omsorgskomite 6.desember 2016 – Rep.forslag 2 S (2016–2017)

Antibiotikaresistente bakterier utgjør en stor trussel for verdens befolkning. Det haster med målrettede tiltak. Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2021 ble vedtatt i 2015, og myndighetenes Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten ble lansert i januar 2016. Legeforeningen er enig med myndighetene i problemforståelse og mål, og støtter i hovedsak innholdet i strategi og handlingsplan. Samtidig deler vi forslagsstillernes syn på at Norge må forplikte seg til en pådriverrolle i det internasjonale arbeidet og at det må konkretiseres ytterligere. Norge har med sin kompetanse og status i antibiotikaresistens-arbeidet et godt utgangspunkt for å arbeide for at det inngås internasjonale forpliktelser om en global ressursbevaringsavtale for antibiotika. For å følge utviklingen nøye med oppdatert kunnskap om resistens-situasjonen og beslutte nødvendige tiltak, støtter Legeforeningen forslaget om årlige statusmeldinger til Stortinget.

Legeforeningen mener:

• De viktigste tiltakene for å hindre utvikling av og spredning av antibiotikaresistens er effektive smitteverntiltak samt målrettet og riktig antibiotikabruk, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, samt innen dyrehelse
• Forskning på hvordan en kan hindre spredning av antibiotikaresistens må prioriteres i de offentlig finansierte forskningsprogrammene, og ressursene til å utvikle nye diagnostiske metoder, antibiotika, behandlingsstrategier og vaksiner må økes
• Det er viktig at behandlere i alle ledd har god tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte
• Det er vanskelig å redusere forskrivning av antibiotika med rene informasjonstiltak. Legeforeningen vil peke på at KTV/SKIL metodikken er den eneste som har vist effekt av betydning på fastlegenes forskrivningsmønster

Må advare om pasientreiser til utlandet
Resistente mikrober er et økende problem i mange land. Faren for å bli smittet av denne bakterien er større når pasientene velger å reise ut av Norge for å få behandling. Som norsk statsborger kan man få sykehusbehandling i EØS-området dekket av det offentlige. Dersom det oppstår komplikasjoner, som infeksjoner med resistente mikrober, kan det være vanskelig for sykehus i Norge å følge opp behandlingen som er gitt i et annet land. Etter et kirurgisk inngrep svekkes immunforsvaret. Pasientene er mer mottakelig for infeksjoner og har lettere for å bli infisert med bakterier. Pasientene kan bli syke av resistente bakterier, som de kan bære med seg og spre de videre i Norge. De risikerer å smitte nære og kjære, andre pasienter på norske sykehus og helsepersonell. Dette er alvorlig. Helsedirektoratet må informere om resistens-risiko og komplikasjoner som kan oppstå i kjølvannet av sykehusbehandling og tannbehandling i utlandet. God kunnskap til å treffe informerte valg, ta økologisk ansvar og skape forståelse for resistensproblemet i befolkningen er avgjørende for å løse vår tids største globale helseutfordring.

Per i dag er det ingen kvalitetsgodkjenning av institusjoner eller forhåndsgodkjenning av refusjon for behandling i utenlandsk spesialisthelsetjeneste. Vi støtter representantforslaget om å stille kvalitetskrav til sykehustilbud i utlandet og etablere en ordning for forhåndsgodkjenning. Denne godkjenningen må blant annet sette krav til et system for overvåking av sykehusinfeksjoner og lav forekomst av resistente mikrober. Dette vil være et tiltak som både bidrar til bevisstgjøring om komplikasjonene ved resistens blant pasientene og som vil redusere resistensspredning til norske helseinstitusjoner. Vi deler Folkehelseinstituttets vurdering om at hensynet til pasientsikkerheten og befolkningens vern mot smittsomme sykdommer er tungtveiende grunner for forhåndsgodkjenning.

Antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten
Forbyggende tiltak må prioriteres både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Smitteverntiltak er sammen med riktig antibiotikabruk det viktigste tiltaket mot spredning av antibiotikaresistens, særlig i sykehus og sykehjem. Selv om sykehus står for en liten andel av antibiotikabruken er det like fullt et viktig forebyggingsområde. Det er i sykehus de mest bredspektrede og resistensdrivende midlene brukes, og det er her de mest resistente bakteriene spres. Rom- og arealsituasjonen er en viktig risikofaktor for spredning av bakterier i sykehus. Derfor må framtidens sykehus planlegges store nok og med enkeltsengsrom. Et ensidig kostnadsfokus ved bygging av nye sykehus resulterer ofte i at sykehusene blir for små, noe som medfører flere korridorpasienter. Trange og gamle sykehus øker risikoen for smitte. Dette er svært uheldig sett i sammenheng med resistensutfordringen; det øker smittefaren og gir dyrere drift. Vi trenger moderne sykehus som gjør det enkelt å ha gode rutiner for hygiene. Flere enerom vil være en god løsning, da det er enklere å ivareta god hygiene og reduserer smittefaren. Eksempelvis har sykehuset i Østfold, etter ett års drift, for første gang ikke hatt behov for å stenge av noen avdelinger på grunn av resistens. Det bør legges til rette for enerom i planleggingsfasen for bygging av sykehusene i Drammen og på Sørlandet.

Økt kunnskap er en forutsetning for å bekjempe antibiotikaresistens
85 prosent av all antibiotika forskrives i kommunene og på fastlegekontorer.
Forskrivning i primærhelsetjenesten skjer ofte uten at legen har sikker kunnskap om bakteriologien, samt kanskje også har begrenset mulighet til å følge opp pasienten (eksempelvis ved forskrivning på legevakt). God oversikt over hvorfor ulike antibiotika forskrives er verdifullt. Allmennmedisinsk forskning må derfor løftes frem som en sentral del av løsningen. Dette vil gi ny og bedre kunnskap om hvordan redusere variasjon i forskrivningspraksis, og målrettede intervensjoner mot leger med et for høyt forskrivningsnivå bør også vurderes. Her må Senter for kvalitet i legekontor (SKIL)være en del av løsningen. SKIL er et tilbud til alle allmenlegekontor og avtalespesialisters praksis, hvor forskrivningspraksis er en viktig del av det helhetlige kvalitetsarbeidet. Legeforeningen mener SKIL er et velegnet virkemiddel for å oppnå bedre kunnskap og resultater blant fastlegene om disse problemstillingene. Reseptregisteret bør også tilrettelegges for at den enkelte fastlege kan hente ut statistikk over egen forskrivning for bruk i kvalitetsarbeid.