Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

St. Meld. 9 (2012-2013) Én innbygger - én journal

22. januar 2013

Høring i Stortingets helse- og omsorgskomité 22.1.2013

Fra Legeforeningen møter: Hege Gjessing, president, Kjartan Olafsson, leder IT-utvalget i Legeforeningen, Linn Brandt, nestleder IT-utvalget

IKT er nøkkelen til bedre samhandling og effektiv utnyttelse av helsetjenestens ressurser. Det må satses mer på teknologi som letter samarbeid og deling av informasjon. Hvis datasystemene i helsetjenesten hadde fungert bedre, ville pasientene fått både raskere og tryggere behandling. 

  • Legeforeningen er enig i visjonen én innbygger – én journal. For oss betyr det et system som sikrer at leger og annet helsepersonell, på en sikker måte, får tilgang til den informasjon de trenger for god og trygg pasientbehandling på tvers av organisasjon og system.
  • Visjonen støtter en modernisering av pasientrollen som Legeforeningen ønsker velkommen. Når pasienter er opplyst og delaktig i utredning og behandling, vil det faglige arbeidet understøttes.
  • Det må gjennomføres en nasjonal koordinert IKT-satsing i helsetjenesten. En reell satsing på utvikling av nye løsninger vil kreve styrket nasjonal prioritering, koordinering og finansiering.

Digitale tjenester utgjør en sentral infrastruktur i helse- og omsorgssektoren, og det er nå et stort behov for utvikling av gode IKT-løsninger som støtter, forenkler og trygger arbeidsoppgavene i helsetjenesten. I utvikling av nye IKT-løsninger er det ikke tilstrekkelig «å digitalisere papiret». Teknologiens muligheter må utnyttes til gjenfinning, gjenbruk og deling av informasjon på en sikker måte. Pasientjournalene er ikke bare passive registre, men aktive arbeidsverktøy som er helt nødvendig for moderne pasientbehandling. IKT-løsningene må støtte opp om helsevesenets arbeidsprosesser slik at tjenestene pasienten mottar, er trygge, effektive og ytes koordinert til rett tid.

Personvernet må ivaretas

Personvernet må ikke ofres eller svekkes for å få til en smidigere samhandling. Det er viktig å holde fast ved konfidensialitet i lege-pasient-forholdet. Verdien av én felles journal er avhengig av kvaliteten på innholdet. Hvis pasientene mister tilliten til konfidensialiteten, kan man over tid komme i en situasjon der pasientene holder tilbake informasjon overfor legen. Stortingsmeldingen utfordrer måten vi forvalter personvernet på, men er samtidig nødvendig for bedre pasientsikkerhet. Det kan være behov for nytenking for å sikre personvernet, blant annet ved en mer aktiv og direkte medvirkning fra pasienten selv. Helseopplysninger må, som foreslått i stortingsmeldingen, sikres med både tekniske og organisatoriske løsninger for å forhindre uautorisert bruk. Helsepersonell må likevel ha tilgang til nødvendige pasientopplysninger for å kunne gi helsehjelp på en forsvarlig måte. Regelverket bør regelmessig revideres, slik at nytteverdien av nye IKT-løsninger kan realiseres innenfor personvernets grenser. En nasjonal satsing på IKT i helsesektoren åpner muligheten for å innarbeide personvernfremmende teknologier og rutiner fra grunnen av.

Behov for en nasjonal investeringsplan

Legeforeningen støtter en sterkere myndighetsinitiert styring og standardisering av IKT-løsninger i helsetjenesten. Skal visjonene i stortingsmeldingen realiseres, trengs det et realt løft på finansieringssiden som er av en slik størrelsesorden at staten må ta ansvaret. En statlig standardiserings- og sertifiseringsordning må stille krav til de enkelte leverandørene, for å sikre at løsningene er kompatible. For å unngå finansieringsutfordringer og tilfeldig prioritering, bør utvikling og implementering av IKT-løsninger ikke overlates til de ulike aktørene i helsetjenesten.

Norske investeringer i IKT-løsninger har vært beskjedne, jfr. McKinseys rapport fra 2010, der det bl.a. konkluderes at: ”Norge investerer relativt lite i IKT til helsetjenesten sammenliknet med det totale investeringsnivået i sektoren, andre sektorer, ”beste praksis” og andre land.”

Dette har ført til at effektiv elektronisk kommunikasjon innad i helsetjenestene og mellom samhandlingspartnere fortsatt ikke er på plass. Sending og mottak av meldinger (henvisning/epikrise) er ikke tatt i bruk i ønsket omfang, og det mangler ordninger som sikrer at meldinger kommer frem til rette mottaker (sykehusavdeling/poliklinikk/allmennlege). Mangel på tilgjengelig, oppdatert informasjon har gitt flere utilsiktede hendelser og lengre ventetider som har rammet pasientene.

Statens rolle må være å medvirke til langsiktig og forutsigbar finansiering og stille klare krav til resultatoppnåelse. Grunnleggende strukturering av klinisk informasjon og samstemt terminologi er nødvendig for utveksling og sammenstilling av informasjon. En nasjonal sertifiseringsordning for IKT-løsninger vil kunne bidra til nødvendig standardisering. Staten burde stimulere til bruk av etablerte internasjonale standarder, og sertifisere løsninger basert på disse, samtidig som det tilrettelegges for lokal kompetanse, utvikling og drift.

IKT-løsninger i møte med pasientene – en helhetlig tilnærming

IKT-løsningene må være brukervennlige, og innføring av løsningene må ikke medføre at helsepersonell får mindre tid til pasientrettet arbeid. Standardisering må understøtte det gode møte mellom pasient og behandler/institusjon, ikke føre til at helsepersonells møte med pasienter vanskeliggjøres ved overdreven bruk av strukturerende tiltak (registreringer og avkryssinger) i journalen. Pasientdata må være lagret i en slik form at brukerne kan sammenstille informasjon fra ulike IKT-løsninger. Gode og velprøvde IKT-løsninger fra andre land må vurderes med tanke på bruk i Norge, i stedet for at vi skal finne opp hjulet på nytt.

Legeforeningen ønsker velkommen en modernisering av pasientrollen, hvor man tilgjengeliggjør informasjon og tjenester for befolkningen, slik at de som er i stand til det, kan ta et økt ansvar for egen helse. Moderniseringen bør også innebære en økt bevisstgjøring av personvern hos den enkelte. I dette arbeidet må man ikke glemme de pasientene som ikke klarer eller ønsker å ta en aktiv rolle.

Tenke kortsiktig og langsiktig på en gang

Akutte problemer med dagens IKT-systemer må løses samtidig som det utvikles bedre egnete løsninger for fremtiden. Utvikling og implementering av nye IKT-løsninger må skje i prioritert rekkefølge, hvorav tiltak som bedrer sikkerhet og behandling er de viktigste. Sikker legemiddelbruk må prioriteres ved at det utvikles løsninger i journalene for samhandling vedrørende legemiddelbruk, herunder samstemming av legemiddellister.

Involvering

Det er viktig at myndighetene tar et større ansvar for styring av utviklingsprosjekter gjennom finansiering. Slike IKT-prosjekter må planlegges og gjennomføres i nært samarbeid med legene, og det må sørges for at de tilpasses de enkelte spesialiteter og lokale forhold. Det er avgjørende at brukerne får reell innflytelse i forum der koordinering og prioritering bestemmes. De må involveres gjennom hele utviklingsprosessen og i større grad delta som beslutningstakere. Vi advarer mot de tendensene til monopolisering som dagens leverandørsituasjon preges av. Faren for ytterligere monopolisering øker med én journal. Legeforeningen mener at det må være i samspillet mellom offentlige krav og forventninger, brukernes behov og privat entreprenørskap at de beste løsninger oppstår. Vi må heller ikke ekskludere oss fra utvikling og nye produkter fra utlandet – Norge må ikke bli en IKT-øy.

Et Senter for allmennmedisinsk kvalitet (SAK) vil kunne fungere som koordinerende instans for allmennlegenes behov for IKT-løsninger, mens det for leger i sykehus må sikres at deltakelse i utviklingsprosjekter ikke baserer seg på tilfeldig dugnadsarbeid. Rekruttering (frikjøp) av leger med klinisk kompetanse og erfaring er særlig viktig ved utvikling og implementering av nye IKT-løsninger. Arbeidsgiver/virksomhetsansvarlig må allokere tilstrekkelig tid og ressurser til nødvendig opplæring og brukerstøtte, slik at systemene kan fungere etter intensjonen.

Det er nå behov for et nasjonalt koordinert løft for å utvikle bedre IKT-løsninger. Investeringer i bedre IKT-systemer vil komme hele helsetjenesten til gode. Derfor må dette være et statlig ansvar, ikke minst finansielt. Gode IKT-systemer vil lette tilgangen til rett informasjon om rett pasient, til rett tid og til rett helsepersonell.

I Stortingsmeldingen legges det opp til faglig involvering i det videre arbeid med etablering og utredning av en journal. Legeforeningen ønsker å bidra i dette arbeidet.