Høring i Stortingets helse- og omsorgskomité.
Fra Legeforeningen møter: Jon Helle, sentralstyremedlem og leder av Norsk overlegeforening, Kari Gjelstad, leder Norsk psykiatrisk forening, Bjørn Østberg, leder Norsk psykiatrisk forenings utvalg for rettspsykiatri
Lovforslaget berører sentrale aspekter av etisk og juridisk karakter. Det gis gode begrunnelser og forholdet til menneskerettighetene er omtalt.
Legeforeningen har forståelse for forslagets hovedinnhold og mener presiseringen om at det skal foretas grundige, individuelle vurderinger hvor hensynet til de psykiatriske pasientenes rettigheter nøye må veies opp mot hensynet til etterlatte og pårørende, er av stor betydning. Vi stiller imidlertid spørsmål ved at det foreslås å hjemle unntak fra lovbestemt taushetsplikt, uten at tillitsforholdet mellom lege og pasient i denne sammenhengen drøftes. Etter vår vurdering vil oppgavene den faglige ansvarlige her blir tildelt kunne gå utover lege -pasient-relasjonen på en uheldig måte, noe som bør vurderes nærmere i forbindelse med utarbeidelse av et lovforslag.
- Tillitsforholdet mellom lege og pasient må ivaretas, og at ytterligere uthuling av taushetsplikten må være grundig overveid og tydelig avgrenset.
- Ansvarsområdet til den faglig ansvarlige må være klart definert og det må legges til rette for at den faglig ansvarlige kan utføre sine oppgaver forsvarlig.
- Ved nattlåsing må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om sikkerheten for pasienten blir tilstrekkelig ivaretatt - og om pasienten får en helsefaglig forsvarlig behandling.
Varsling av fornærmede og etterlatte ved endringer i gjennomføring og opphør av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern.
Varslingsplikt overfor fornærmede og etterlatte, direkte av faglig ansvarlig for behandling, vil føre til prinsipiell, etisk og praktisk uheldig sammenblanding av oppgaver og roller som helsesystem og samfunnsbeskyttelsessystem (i dette tilfelle påtale- eller andre deler av justissystemet) skal ha ansvar for. Hensynet til fornærmede og etterlatte bør ivaretas ved samarbeid over forvaltningsområdene, slik det bl.a. pekes på i NOU 2010:3 Drap i Norge 2004-2009 ("Olsen-utvalget").
Det vil være nødvendig med en klar beskrivelse av hva som skal utløse varsling i innhold og omfang, blant annet ved beskrivelse av hvilke endringer som medfører varslingsplikt, og spesifisering av hvilken informasjon som kan gis. Det vil også være nødvendig å gjøre klart at informasjonen blir overført fra faglig ansvarlig til påtalemyndighet, som vurderer videre informasjon til fornærmede eller deres etterlatte. Det åpnes for at en nærmere regulering av hva det skal legges vekt på i vurderingen i forskrift. Legeforeningen er kritisk til forskriftsregulering. Det bør derimot utarbeides en veileder om innholdet i bestemmelsen.
Vi støtter departementets vurdering av at det vil være sentralt at det blir foretatt en grundig vurdering av om det vil være av betydning for fornærmede og dennes etterlatte å bli varslet om avgjørelser som innebærer at de kan treffe på domfelte. Videre at det må foretas en individuell, konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, hvor hensynet til den psykiatriske pasientens rettigheter nøye må veies opp mot hensynet til etterlatte og pårørende. Varslingsreglene som innføres må ikke være mer inngripende enn nødvendig. Etter Legeforeningens mening bør de være begrenset til å gjelde ved alvorlige forbrytelser hvor det åpenbart vil være en stor påkjenning for fornærmede eller dennes etterlatte å treffe på domfelte.
Unntak fra lovbestemt taushetsplikt
Det må foretas en vurdering av hvorvidt foreslått informasjonsutveksling vil kunne påvirke det tillitsforholdet mellom lege og pasient som taushetsplikten er ment å ivareta – og på dette grunnlaget avgrense og definere hvilke opplysninger det skal være anledning til å gi.
Det må legges til grunn at forslaget vil innebære at det skal gis forholdsvis objektive opplysninger om hvor pasienten geografisk befinner seg, og delvis også om hvilken type psykisk helsevern vedkommende er under. Det må antas at legen ikke kan gi opplysninger om pasienten utover mer objektive, upersonlige opplysninger, som for eksempel begrunnelsen for endringen.
Nye regler om opplysningsplikt for faglig ansvarlig og unntak fra lovbestemt taushetsplikt knyttet til reglene om besøksforbud i straffeprosessloven.
Denne delen av forslaget reiser også spørsmål knyttet til innholdet i – og omfanget av – arbeidsoppgaver for den faglig ansvarlige. I tillegg til spørsmål om overholdelse av taushetsplikten. Vi mener at det må foretas en nærmere vurdering av hvordan foreslått åpning for informasjonsutveksling mellom faglig ansvarlig og fornærmede/etterlatte/ påtalemyndighet vil kunne påvirke pasientens tillit til legen i negativ forstand. Herunder om det vil få betydning for pasienten vilje ev vegring for å gi opplysninger til legen med utgangspunkt i risikoen for at opplysningene videreformidles til andre. Tillitsforholdet er en sentral faktor i lege-pasient-relasjonen, men er i liten grad berørt i høringsnotatet.
Nattelåsing av pasientrom i regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå.
Legeforeningen støtter myndighetene i at det er nødvendig med konkrete tiltak for å bedre sikkerheten for pasienter og personell ved regionale sikkerhetsavdelinger.
I denne sammenhengen er det imidlertid viktig å bidra til at både rettsikkerheten og faglig forsvarlighet for de pasientene som eventuelt vil kunne omfattes av forslaget, ivaretas. Det må fremkomme klart at nattelåsing er et snevert unntak og at det kun skal kunne gjøres etter en individuell vurdering av pasientens tilstand. Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes om sikkerheten for pasienten blir tilstrekkelig ivaretatt - og om pasienten får en helsefaglig forsvarlig behandling. Sistnevnte må veie tungt i vurderingen. Det er avgjørende at pasienten til enhver tid kan kontakte tilstedeværende personell og be om å få komme ut ved behov.
Legeforeningen er uenig i at det vil innebære redusert behov for nattarbeidene personell, hvilken kan frigjøre ressurser og således gi reduserte kostnader. Forslaget vil for det første kun omfatte en meget begrenset gruppe pasienter og anvendes unntaksvis, noe som umulig kan få betydning for ressurssituasjonen. De pasientene som har nattelåst rom skal gis forsvarlig tilsyn, noe som også underbygger at dette tiltaket ikke får direkte konsekvenser for bemanningen.
Legeforeningen presiserer at vi støtter det aktuelle forslaget på bakgrunn av at det vil kunne bidra til økt sikkerhet for ansatte og pasienter, men det er en uakseptabel premiss at tiltaket bidrar til frigjøring av ressurser og reduksjon av kostnader.
Økt rettsliggjøring
Legeforeningen mener at endringsforslag og ytterligere lovregulering må sees i sammenheng med den øvrige mengden lov og forskriftsregulering som er innført i senere tid. Den økende rettsliggjøringen på helseområdet og omfanget av lovgivningen fører til et uoversiktlig og lite formålstjenlig regelverk for de som berøres og er forutsatt å skulle anvende det.