Fra Legeforeningen møter: Hege Gjessing, president. Jon Helle, sentralstyremedlem og leder av Overlegeforeningen. Aasmund Bredeli, foretakstillitsvalgt.
Oslo Universitetssykehus HF (OUS) har gjennomført omfattende organisasjonsendringer og overført et betydelig antall pasienter til andre helseforetak for å følge opp omstillingsvedtaket fra Helse Sør-Øst RHF. Men det avgjørende for å videreføre omstillingen gjenstår. Det må ombygges og bygges nytt ved Ullevål og Rikshospitalet for å overta oppgavene som i dag ligger til Aker sykehus. Når oppgavene ikke flyttes fra Aker, er OUS blitt stående fast i en lite effektiv driftsorganisasjon som både svekker pasienttilbudet og forsterker den negative økonomiske utviklingen. Prognosene peker mot et underskudd på ca. 1 mrd. i 2011 ved OUS. Når sykehusene skal følge regnskapsloven, er oppbygging av fremtidig investeringskapital avhengig av overskudd på driften. OUS har dermed ikke handlingsrom til å fortsette omstillingsprosessen, noe som førte til at administrerende direktør trakk seg fra stillingen.
Prosessen ved OUS kan derfor ikke fortsette slik det i dag legges opp til. Forståelsen av risikoen knyttet til dagens situasjon er svært ulik mellom pasienter og pasientorganisasjonene, ansatte, Helsetilsynet på den ene siden og helseforetak, regionalt helseforetak og departementet på den andre siden. Det vil være avgjørende å etablere en felles virkelighetsforståelse som faktagrunnlag for den videre omstillingen.
Legeforeningen støtter representantforslaget om at det er behov for:
Ny plan for videre omstilling ved OUS. Planen må bygge på en felles forståelse av utfordringsbildet og reelle investeringsmuligheter. Ansatte må involveres og medvirke i den videre omstillingen i en helt annen utstrekning enn tidligere i prosessen. Det finnes nå ingen helhetlig plan eller målbilde for prosjektet. Samling av regionsfunksjoner på Rikshospitalet er skrinlagt.
- Stedlig ledelse. Verken daglig drift eller arbeid for ønsket endring i virksomheten vil fungere uten en leder som er fysisk til stede på arbeidsplassen. Dagens organisasjonsstruktur er tilpasset fremtidens sykehus. Det bør gjøres en midlertidig organisasjonsmessig tilpasning som konsoliderer daglig drift og pasientsikkerhet. Størrelsen på det fusjonerte sykehuset er i seg selv en risikofaktor for pasientsikkerheten.
- Staten må ta ansvar for å samordne IKT-løsninger og bidra med tilstrekkelige investeringsmidler. Velfungerende IKT-løsninger på tvers av de fusjonerte sykehusene er helt grunnleggende for å videreføre prosessen. Det må etableres en felles nasjonal infrastruktur for IKT som kommer hele helsetjenesten til gode. Helsepersonell må ha vesentlig innvirkning på valg av elektroniske arbeidsverktøy som har betydning for den kliniske virksomheten. IKT (meldingsløftet) vil også være et helt nødvendig verktøy for implementering av samhandlingsreformen.
- Staten må ta ansvar for nødvendige investeringsmidler til moderne sykehusbygninger. Samlokalisering av store pasientgrupper med tilhørende helsepersonell er den andre grunnleggende forutsetningen for å effektivisere driften ved OUS.
Videre bør den fremtidige utviklingen av spesialisthelsetjenesten skje innenfor rammene av en Nasjonal sykehusplan
En nasjonal sykehusplan vil gi mer langsiktighet og større forutsigbarhet rundt tjenesteleveranse, driftsøkonomi og investeringer. Hensiktsmessigheten ved styringsmodellen for spesialisthelsetjenesten bør vurderes i tilknytning en nasjonal sykehusplan.
Bakgrunn
Helse Sør-Øst RHF vedtok i 2008 en omstillingsprosess uten tilstrekkelig risiko- og konsekvens-analyse. Dette har ført OUS inn i en situasjon hvor det på kort sikt mangler omstillingsmidler og driftsmidler for å gjennomføre sykehusfusjonen. På litt lengre sikt mangler det investeringsmidler i størrelsesorden 15-20 mrd. kroner til bygg og IKT-infrastruktur. Til tross for at omstillingen er planlagt over flere år, er det ikke satt av nødvendige omstillings- og investeringsmidler.
Tidligere statsråd Sylvia Brustad uttalte at det er “udemokratisk å bruke mer ressurser enn besluttet av Stortinget”. Imidlertid må bevilgningen alltid ses i sammenheng med oppgavene som sykehusene er pålagt å løse. Dette gjelder bevilgningen til spesialisthelsetjenesten generelt og bevilgningen til det enkelte helseforetak spesielt. OUS er pålagt en omstillingsprosess uten at ressursene som kreves for å gjennomføre endringen er stilt til rådighet. Det må ikke gå ut over andre foretak i Helse Sør-Øst at denne prosessen er satt i gang.
Ny inntektsmodell for de regionale helseforetakene deriblant Helse Sør-Øst vil fra 2012 vil skape ytterligere utfordringer for økonomien i OUS. Finansieringen for de oppgavene OUS skal løse endres, slik at inntektene reduseres betydelig. Hvilke konsekvenser endringen i inntektsmodellen har for OUS er ikke utredet.
Å hente penger fra driftsbudsjettet for å bygge nytt på Rikshospitalet og Ullevål, vil være umulig uten å redusere kapasiteten og kvaliteten på sykehustjenestene til Oslos befolkning. Personalkostnader utgjør en stor del av kostnadene i sykehus. Reduksjonen i antall ansatte som er nødvendig for å nå balansekravene er ikke forenlig med forsvarlig pasientbehandling, blant annet på grunn av en svært kostnadskrevende driftssituasjon på 70 ulike adresser.
Et velfungerende IKT-system i spesialisthelsetjenesten er avgjørende for å oppnå bedre pasientbehandling og mer helse for hver krone. Mangel på felles, oppdaterte opplysninger om pasientene gir lengre ventetider og medvirker til utilsiktede hendelser. Dette gjør at helsetjenestene ikke får den kvalitet og kontinuitet de kunne hatt. Problemene skyldes blant annet en betydelig underfinansiering av IKT i spesialisthelsetjenesten og at systemene i stor grad er bygd opp rundt pasientadministrasjon fremfor klinisk arbeid. Investeringsnivået på IKT i helsesektoren i Norge ligger lavest av de nordiske landene, og på nivå med sektorer som gruvedrift og matvareindustri.
En god leder ser sine ansatte og leder gjennom felles innsats for et mål som er forstått av alle. Det er en rekke negative konsekvenser av å fjerne stedlig ledelse når funksjoner slås sammen, men fortsatt er delt på flere geografiske lokalisasjoner. Verken daglig drift eller arbeid for ønsket endring vil fungere uten en leder som er fysisk til stede på arbeidsplassen. I en så krevende prosess som OUS nå er inne i, er det avgjørende med stedlig god ledelse.
Det knyttes videre utfordringer til styringsmodellen. Helse- og omsorgsdepartementet er både eier og utøver av myndighet. Det kan gi departementet en uheldig dobbeltrolle, ved at statsråden både skal stille krav til tjenestene samtidig som hun skal forsvare måloppnåelsen politisk. Presset fra departementet via regionale helseforetak til helseforetakene gir begrenset handlefrihet på foretaks-nivå og muligheter for å tilpasse kursen underveis i store omstillingsprosesser. Legeforeningen mener det er behov for tydeligere overordnet politisk styring og større handlingsrom på foretaks- og sykehusnivå, i tråd med den opprinnelige intensjonen bak sykehusreformen. Styringsmodellen bør vurderes i tilknytning Nasjonal sykehusplan.