Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

Prop 48 L (2010-2011) Endringer i lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

17. februar 2011

Fra Legeforeningen møter: Torunn Janbu, president, Ernst Horgen, Leder for Leger i samfunnsmedisinsk arbeid

Legeforeningen mener:

  • De viktigste tiltakene for å begrense alkoholskader er å redusere tilgangen på alkohol gjennom høye avgifter på alkohol, opprettholdelse av Vinmonopolet og streng håndheving av skjenkebestemmelser.
  • Forebyggende arbeid er et samfunnsansvar og må foregå på mange arenaer; skolene, arbeidsplassene, utelivet og der organiserte fritidsaktiviteter finner sted.
  • Alkohollovens maksimaltider for kommunale og statlige skjenkebevillinger bør innskrenkes med én (1) time.

Alkohol – vår største rusutfordring

Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker flest helseskader. Det er anslått at omfanget av helseskader er minst fire ganger høyere enn det bruken av andre rusmidler forårsaker. Det er en klar og dokumentert sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol og helsemessige og sosiale skader, sykdom og ulykker. Det er anslagsvis 90 000 storforbrukere av alkohol i Norge. I tillegg til akutte skader, ulykker og kroniske lidelser som følge av langvarig høyt alkoholkonsum, medfører alkohol avhengighetsproblemer og sosiale problemer, samt at det får konsekvenser for tredjepart.

Alkoholkonsumet i Norge har lenge vært økende. I 2009 var registrert forbruk 6,7 liter ren alkohol per person over 15 år. Alkoholforbruket i Norge er fortsatt lavt i europeisk sammenheng. Men mens alkoholforbruket i Norge er økende, går utviklingen i motsatt retning i flere av landene i Europa. Flere europeiske land har i senere år tatt i bruk regulatoriske virkemidler som allerede er tatt i bruk i Norge, for å redusere bruken av alkohol og skadene den medfører. 

Mange av de akutte helseskadene blant ungdom er skader, ulykker og vold som direkte eller indirekte skyldes alkohol.  En undersøkelse av alle voldsskader som ble behandlet på Oslo legevakt i løpet av ett år viste at nesten to av tre (64 %) av de voldsskadede var alkoholpåvirket [1]. En tilsvarende undersøkelse fra legevakten i Bergen viste en tilsvarende (70 %) andel[2]. I Bergensstudien fant man at den typiske voldsutøver og det typiske voldsoffer er to alkoholpåvirkede menn i begynnelsen av tjueårene som er kommet i klammeri, ofte på et utested i sentrum.

Hos yngre personer er det ingen holdepunkter for at alkohol har gunstige helsevirkninger. For personer eldre enn 40-50 år synes det mulig at jevnlig inntak av moderate mengder alkohol, for eksempel ½ - 1 lite glass vin kan være gunstig med tanke på å motvirke utvikling av hjerte-karsykdommer. Flere statistiske undersøkelser tyder på det. Men det kan være store individuelle forskjeller både når det gjelder gunstige og ugunstige virkninger, avhengig av eventuell samtidig tilstedeværelse av risikofaktorer. Det er også vanskelig å anbefale jevnlig bruk av et rusgivende og avhengighetsskapende stoff som "medisin" – særlig siden man ikke kan utelukke at selv et moderat forbruk kan føre til avhengighet.

Arbeidslivet er i stor utstrekning en rusmiddelfri arena og har høy oppslutning i befolkningen som det. Likevel viser erfaringer at det blir flere randsoner med tilknytning til arbeidslivet hvor det drikkes alkohol, for eksempel på sosiale sammenkomster i bedriftens regi med mer.

Det er urovekkende når en forskningsrapport viser at det er en generell utviklingstendens at arbeid og alkohol oppleves å høre stadig mer sammen[3].

Om Lovforslaget

Hoveddelen av lovforslaget har sin bakgrunn i Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat av 23. september 2009. Departementet foreslo i høringsnotatet å innskrenke alkohollovens maksimaltider med én (1) time. Legeforeningen støttet i høringsbrev av 23. november 2009 forslaget i departementets høringsnotat. Forslaget fikk også bred støtte fra bl.a Helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Barneombudet, Politiets fellesforbund og mange politidistrikt.

SIRUS konkluderte med at forskningslitteraturen på dette ikke er veldig sterk, men at flere gode studier i sum peker på at en begrensning i skjenketidene vil føre til en reduksjon i sosiale problemer som ofte er forbundet med alkoholberuselse.

Legeforeningen finner det derfor er overraskende at Helse- og omsorgsdepartementet likevel velger å avvente en innskrenking av maksimaltiden for skjenking i loven. Begrunnelsen er at SIRUS i et forskningsprosjekt skal se på sammenhengen mellom vold og skjenketider i de 30 største byene i Norge. Legeforeningen mener dette er viktig, men at kunnskapen gjennom internasjonale studier er mer enn tilstrekkelig. Forslag til Ny folkehelselov legger opp til omfattende styrking av helsefremmende og forebyggende arbeid i den samlede befolkning med vekt på ”føre var” prinsippet. Legeforeningen mener derfor kunnskapsgrunnlaget for innskjerpede maksimaltider er godt nok. Å innskrenke skjenketidene må heller ikke utelukkende kobles til vold. Skader og ulykker må også ses i sammenheng med maksimaltider for skjenking av alkohol.

Legeforeningen viser også til vedlagte brev sendt alle landets kommuneoverleger 7. desember 2010 (vedlegg). Legeforeningen retter her spesielt oppmerksomheten mot skjenketidsbestemmelser og mot en skjerpet håndhevelse av aldersgrenser for kjøp av alkohol i dagligvarebutikker. Det er god dokumentasjon som viser at aktiv håndhevelse av skjenkebestemmelsene i kommunene, øker bevisstheten om at personer under 18 år ikke skal få tilgang til alkohol. Det er undersøkelser som viser at ungdommer får kjøpt alkohol, selv om de er under 18 år. Kommunene har en viktig oppgave i å ha aktiv kontroll av dagligvarebutikker hvor det selges alkohol.

I dagens medieskapte virkelighet er det de ulovlige rusmidlene – narkotika – som er tildelt rollen som problemet bak problemene. Alt vi har av undersøkelser og statistikk viser imidlertid at alkohol har størst omfang og forårsaker mest helserisiko, skade, vold, trafikkulykker, psykiske lidelser, fosterskader m.m. I et folkehelseperspektiv er derfor alkohol vårt største rusmiddelproblem og må få større oppmerksomhet enn i dag. På samfunnsplan må norske myndigheter opprettholde og videreføre rusmiddelpolitiske virkemidler som har vist seg å være effektive, dvs. høye avgifter og begrenset tilgjengelighet. Samtidig bør også hver og en av oss tenke gjennom eget alkoholbruk. Legeforeningens råd om alkoholbruk er et godt råd til oss alle. Det lyder:

  • Drikk mindre alkohol – vær mer bevisst på alternativ drikke og
  • Lær deg å takke nei – respekter andres nei.

[1] Op.cit. NOU 2010: 3 Drap i Norge, kap 7.3.1

[2] Op.cit. NOU 2010: 3 Drap i Norge, kap 7.3.1.

[3] Nesvår S. Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv– ”You coluld be yourself, but wher’s the Comfort in that”. Rapport RF 2004/255, Rogalandsforskning, Stavanger 2005. http://www.rf.no/Internet/home.nsf/wvDocId/0C22A8236E54D6DCC125702A003EAEDB/$file/Avhandling+SMN.pdf