Representantforslag 121 S (2010-2011)

Generelt om svangerskapsomsorgen i Norge

Legeforeningen vil understreke at norsk svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg er god faglig sett. Vi støtter Stortingets grunntanke om at det er behov for bedre kontinuitet i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Dette berører flere aktører i kommunehelsetjenesten. Legeforeningen vil derfor peke på at kvalitet og kapasitet i den kommunale jordmortjenesten også må omhandle bedre koordinering og utnyttelse av fastlegenes, jordmødrenes og helsesøstrenes komplementære kompetanse. Det er behov for flere jordmødre, og det er viktig at de kommer raskt ut i jobb for å holde på og utvikle kompetanse.

Samhandlingsmodeller som inkluderer fastlegene og allmennmedisinske mål

Bortimot 100 % av gravide i Norge har i dag sin førstegangskontroll og minst tre svangerskapskontroller hos sin fastlege, jf. takstbruksundersøkelser. Det er først og fremst fastlegene og allmennlegevakt som kontaktes når gravide blir akutt syke eller det oppstår komplikasjoner som f. eks. blødning. Dersom svangerskapskontrollene i økende grad overføres til jordmor vil fastlegens kompetanse både innen svangerskapsomsorg og gynekologi svekkes, og man risikerer å få dårligere kvalitet på helsetilbudet til de gravide som trenger det mest. Legeforeningen mener derfor at fastlegens rolle i svangerskapsomsorgen må opprettholdes og utvikles.   

Legeforeningen mener at samarbeidet mellom fastleger og jordmødre rundt oppfølgingen av den gravide må styrkes og samordnes. Fremtidens fastlegesenter bør videre tilby mer fleksible åpningstider, flere personellgrupper og flere oppgaver for fastlegene. Fastlegen som knutepunkt i primærhelsetjenesten tilsier også en utvikling i retning av at også annet helsefaglig personell, som f.eks. jordmødre, i økt grad knyttes til fastlegepraksisen. Samtidig må man bevare kontinuiteten fastlegen representerer med kjennskap til kvinnen og barnet, også før og etter svangerskap og barseltid. Fastlegen har i gjennomsnitt nesten 8 års kontinuerlig kontakt med sine pasienter.

Det vil også gi bedre grunnlag for identifisering og prioritering av dem som har behov for vurdering i spesialisthelsetjenesten. Dersom denne diagnostiseringen ikke skjer i primærhelsetjenesten, vil presset på spesialisthelsetjenesten bli uforholdsmessig stort og belastende. Spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus med praktiserende avtalespesialister er og vil kunne bli en viktig aktør i oppfølging av fødende med spesielle behov.

Hele primærhelsetjenesten må styrkes

Både allmennleger, jordmødre og helsesøstre utfører viktige tjenester innen svangerskaps-, fødsel og barselomsorg. Legeforeningen har gjennom uttalser til nasjonal helse- og omsorgsplan lagt vekt på behov for å styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er også intensjonen ved samhandlingsreformen. Styrking av fastlegen som den koordinerende instans for helse- og omsorgstjenester til den enkelte pasient er viktig for god samhandling internt i kommunen og med andre aktører.

I den forbindelse viser vi til gode erfaringer med samlokalisering av allmennlegetjeneste og helsestasjon ved Sjøsiden legesenter i Trondheim. Denne organiseringen gir gode muligheter for samarbeid mellom profesjonene. Fastlegene har bedre kjennskap til barna og familiene deres over tid. Det kan derfor være bedre at fastlegen utfører legekontrollen enn en helsestasjonslege som ikke kjenner barnet og familien så godt. Dermed er det oftere lettere å fange opp eventuelle problem

Legeforeningen har påpekt at det er opprettet for få nye hjemler etter innføringen av fastlegeordningen. Utdanningskapasiteten i allmennmedisin må økes kraftig slik at man på sikt kan utdanne ca. 500 nye spesialister i allmennmedisin per år. Økt utdanningstakt vil også kreve at man øker veiledningskapasiteten i allmennmedisin, og rekrutterer og utdanner veiledere i større omfang enn tidligere. Legeforeningen har utarbeidet en omfattende rapport om ”Spesialistutdanningen av leger” hvor også allmennmedisin beskrives grundig[1].

Legeforeningen savner forslag til hvordan antall fastleger skal økes, i samhandlingsreformen slik den nå foreligger.

Legeforeningen mener at systematisk tilbud om etterkontroll etter fødsel, herunder prevensjons-veiledning og forskrivning/tilpassing av prevensjonsmiddel, fortsatt bør finne sted hos fastlegen. Dette er et meget godt innarbeidet og lett tilgjengelig tilbud til alle kvinner i barsel med nær 100 % oppslutning fra barselkvinner om etterkontroll ved ca 6 uker.

Barsel og nyfødtomsorg

Legeforeningen vil uttrykke tilfredshet med at arbeidet med perinatalkomiteene videreføres. Norge var et foregangsland da perinatalkomiteene ble etablert for 25 år siden, og evalueringer har vist at arbeidet i perinatalkomiteene er verdifullt. De er likevel mange steder lagt ned pga manglende støtte fra myndigheter og sykehuseiere, og dette illustrerer hvor viktig det er at kvalitetsarbeid må utgå fra ledelsen og ikke bero på initiativ fra enkelte ildsjeler alene.

Oppholdet på barselavdelinger blir stadig kortere, og mor reiser ofte hjem før ammingen har kommet godt i gang. Det er nylig publisert tall som viser et sterkt økende antall barn < 6 dager gamle som reinnlegges pga dehydrering. Legeforeningen understreker at spesielt tidlig utskriving i områder av landet der det er langt til fødeavdeling bare må skje dersom mor ønsker det selv.

Legeforeningen mener kommunejordmortjenesten bør ha en rolle i barselomsorgen, blant annet ved ammerådgivning. Spesialisthelsetjenesten har i dag gått inn på mange oppgaver som naturlig hører hjemme i kommunene. For at kommunehelsetjenesten skal kunne settes i stand til å ta dette ansvaret på en forsvarlig måte, er det helt nødvendig med adekvat og umiddelbar overføring av relevant informasjon fra fødeinstitusjonen til primærhelsetjenesten når barselkvinnen reiser hjem. På kommunalt nivå må det finnes etablerte rutiner for ivaretakelse av den hjemsendte pasienten. Dette må også inkludere fastlege og helsestasjon.

Kvalitet

Legeforeningen ser positivt på tiltak som kan bedre kvaliteten på tjenesten og minimalisere risikoen for uønskede hendelser. Det bør utarbeides flere kvalitetsindikatorer på fødselsområdet, i nært samarbeid med fagmiljøene. Arbeidet må ses i sammenheng med Medisinsk fødselsregister som bør videreutvikles til et ”levende register”, der innsamlede data kan brukes som grunnlag for kontinuerlig læring og forbedring av tjenesten.