Etter helsepersonelloven § 54 bortfaller helsepersonells autorisasjon automatisk ved fylte 75 år. Denne ordningen ble innført i 1980, uten at det siden er blitt gjort noen evaluering av bestemmelsen eller noen grundigere vurdering av behovet for en slik bestemmelse.
Befolkningen lever stadig lenger og blir stadig friskere. Samtidig er det et uttalt ønske fra myndighetenes side at tiden man er yrkesaktiv skal utvides. Adgangen til å få lisens etter fylte 75 år åpner for så vidt muligheten til å være yrkesaktiv som lege etter denne alderen. Rent faktisk fungerer imidlertid aldersgrensen som en terskel og som et signal til mange leger om at deres arbeidsinnsats ønskes avsluttet. Byrden med å søke om lisens oppleves som så stor at mange avstår fra å søke. Det vises i denne forbindelse til at rettsgrunnlaget for innvilgelse av lisens for legevirksomhet etter fylte 75 år er svært skjønnsmessig formulert og at det gjennom håndhevelsen av regelverket skapes uforutsigbarhet om lisens blir innvilget eller ikke.
Norge er et av svært få land i Europa som har en ordning med aldersgrense for bortfall av autorisasjon. I Norden skiller Norge seg vesentlig ut med langt strengere og mer begrensende regler enn hva som ellers er tilfellet. Legeforeningen kjenner for øvrig ikke til at det på de vel 30 årene aldersgrensen har eksistert i Norge, har fremkommet noen dokumenterte argumenter for nødvendigheten av denne grensen.
Legeforeningen mener at dersom ordningen fortsatt skal eksistere, bør aldersgrensen heves slik at den ikke i unødig grad begrenser yrkesaktivitet blant leger og annet helsepersonell. En høyere aldersgrense for bortfall av autorisasjon vil stimulere til at leger og annet helsepersonell arbeider lenger enn de gjør i dag. Eldre leger utgjør en betydelig ressurs, med omfattende og solid kompetanse. Med en stadig voksende eldre populasjon, er det naturlig å innrette regelverket slik at det åpner for en bedre og mer hensiktsmessig ressursutnyttelse. Ikke minst kan eldre leger være en særskilt ressurs i forhold til oppfølgning av eldre pasienter, som det vil bli stadig flere av. Dersom terskelen høynes, eksempelvis til 80 år, er det grunn til å tro at flere eldre leger vil fortsette sitt virke til denne alderen nås.
Legeforeningen har også tidligere tatt til orde for at aldersgrensen for bortfall av autorisasjon for helsepersonell bør heves. Den demografiske utviklingen har ytterligere forsterket de hensyn som ligger til grunn for dette forslaget. Samtidig mener Legeforeningen at grunnlaget for å opprettholde aldersgrensen bør utredes nærmere. Det er grunn til å se nærmere på innretningen av krav som stilles vedrørende forskrivningsadgang m.v.
Avslutningsvis vil Legeforeningen peke på det særlige forhold ved lisensordningen at søknader til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell er gebyrlagt. Gebyret justeres årlig, for 2010 var gebyret kr 990. Det er vanskelig å se rimeligheten av å avkreve gebyr fra helsepersonell som ved fylte 75 år fortsatt ønsker å utøve sitt yrke. Denne gruppen har ikke foretatt seg handlinger som forutsetter en særlig vurdering for å kunne videreføre sitt yrke, for eksempel ved å studere eller jobbe utenlands eller ved å utføre sitt virke på en måte som har medført tap av eller begrensninger i deres autorisasjon. De har passert en viss alder – og for dette skal de ”straffes” ved å avkreves gebyr. Et gebyr som for øvrig vil påløpe hver eneste gang lisensen må fornyes, da lisens gis kun for inntil 2 år av gangen, og for inntil ett år av gangen etter fylte 80 år. For flere i den aktuelle gruppen vil det være snakk om å videreføre en virksomhet av mer begrenset omfang, og gebyret vil dermed oppleves som en ikke ubetydelig kostnad. I tillegg kommer den signaleffekten et gebyr vil oppleves som for legene i denne gruppen, som påpekt ovenfor. Uavhengig av om aldersgrensen for autorisasjon for helsepersonell blir hevet, anser Legeforeningen at gebyrkravet for helsepersonell over 75 år som søker lisens må oppheves.