Høringsuttalelse-Forslag til lov som gir utvalg tilgang til opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt

10. april 2019

Høringsuttalelse

Legeforeningens høringssvar - høring av forslag til lov som gir utvalg
tilgang til opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt

Justis- og beredskapsdepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO
Sendt kun pr. e-post:

Deres ref.: 19/242 Vår ref.: 19/1886 Dato: 05.04.2019

Innledning

Vi viser til høring av forslag til lov som gir utvalg tilgang til opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt, sendt på høring av Justis- og beredskapsdepartementet 18. mars 2019. Høringsfristen er satt til 8. april 2019.


Høringsfristen er satt til tre uker. Legeforeningen mener at dette strider mot utredningsinstruksen pkt. 3.3. Det følger av bestemmelsen at høringsfristen normalt skal være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker. For øvrige saker enn EØS-spørsmål vil en kortere frist innebære at instruksen fravikes. Departementet har ikke begrunnet bruddet på utredningsinstruksen nærmere enn å henvise til de frister som er fastsatt. Interne frister kan ikke sies å være tilstrekkelig grunn for å fravike instruksen. Legeforeningen vil peke på at
dette ikke gir høringsorganene et forsvarlig grunnlag for å avgi en kvalitetssikret høringsuttalelse. Vi ber primært om at saken sendes på ny høring, og at utredningsinstruksens minimumsfrist på seks uker overholdes. Vi har imidlertid avgitt en foreløpig høringsuttalelse,
i fall dette ikke imøtekommes. Uttalelsen er avgitt med forbehold om at vi har hatt begrenset tid til arbeidet med saken pga. høringsfristen.


Under redegjør vi for vårt syn på forslaget om unntak fra taushetsplikten, jf. lovforslaget § 2.
Vi mener at forslaget ikke er godt nok vurdert og heller ikke i tråd med
forholdsmessighetsvurderingen som Grunnloven og Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen (EMK) krever.


Forslaget om unntak fra taushetsplikten (pkt. 6 og 8.1)

  1. Oversikt

    Departementet foreslår en generell bestemmelse om opplysninger til utvalget.
    Lovforslagets § 2 lyder slik:

"§ 2 Opplysninger til utvalget
Enhver kan uhindret av lovbestemt taushetsplikt gi de opplysninger til utvalget som er nødvendig for at
utvalget skal kunne utføre sine oppgaver."

  1. Manglende drøfting av formålet med taushetsplikten og behovet for unntak

Legeforeningen er kritisk til forslaget og begrunnelsen departementet gir. Vi er av den oppfatning at departementet ikke har foretatt en korrekt avveining av hvorvidt inngrepet er saklig begrunnet og forholdsmessig, og at det ikke er tilstrekkelig redegjort for formålet bak taushetsplikten. Vi redegjør nærmere for dette i det følgende.

Under pkt. 3 og 5 redegjør departementet for behovet for mer kunnskap om å forebygge og hindre partnerdrap, samt behovet for en lov. Det er etter Legeforeningens syn klart at
formålet er legitimt og viktig. Under pkt. 4 redegjøres det etter vårt syn også for et korrekt utgangspunkt når det gjelder de rettslige rammene som følger av Grunnloven § 102 og EMK
artikkel 8.

Under pkt. 6 redegjøres det for forholdet til Grunnloven og menneskerettighetene.
Departementet tar etter vårt syn et korrekt utgangspunkt når det slås fast at inngrepet må ha hjemmel i lov, ivareta et legitimt formål eller være saklig begrunnet og være forholdsmessig.
Vi kan imidlertid ikke se at det er redegjort for de hensyn som begrunner taushetsplikten, og følgelig heller ikke er vurdert om inngrepet er forholdsmessig veid opp mot hensynene som
ivaretas av taushetsplikten.

Taushetsplikten er sentral ved ivaretakelsen av den enkeltes privatliv. Dette er også årsaken til at det i tillegg til forvaltningslovens taushetspliktbestemmelser, finnes lovbestemmelser som pålegger nærmere definerte yrkesgrupper taushetsplikt, herunder helsepersonelloven § 21. Vi viser i denne sammenhengen til den nærmere begrunnelsen for taushetsplikten for helsepersonell, som det er redegjort for i Ot.prp.nr.13 (1998–1999) Om lov om helsepersonell m v (helsepersonelloven) pkt. 11.1:

"Taushetsplikten i helsetjenesten verner om private interesser, og dens begrunnelse er ønsket om beskyttelse av enkeltindividers personlige forhold og private sfære. Taushetsplikten utgjør et sentralt
element av personvernet. Personvern innebærer vern om den personlige integritet og bygger på et menneskesyn hvor individet tilskrives en egenverdi og en rett til beskyttet sfære rundt sitt privatliv.
Respekten for enkeltindividers personlige integritet, herunder interesse av ikke å få sin anseelse forringet utad, er det bærende motiv i de overveielser som ligger til grunn for bestemmelsene om bl.a
taushetsplikt og for konsesjonsplikt for personregistreringer, se under.


Taushetsplikten begrunnes også med at pasienten skal få behandling. Dersom legen eller annet helsepersonell ikke hadde taushetsplikt, kunne pasienten unnlate å oppsøke hjelp av frykt for informasjonsflyt. Særlig aktuelt vil dette kunne være dersom pasienten har vært involvert i straffbare handlinger eller søker å unndra seg kontroll fra andre offentlige myndigheter. Et formål er nettopp at mennesker med behov for helsehjelp til seg selv, barn eller ev andre pårørende, skal oppsøke helsevesenet uavhengig av atferd eller livssituasjonen for øvrig.

Det kan også være hensynet til fellesskapet/samfunnet som tilsier at pasienter bør oppsøke helsevesenet, for eksempel når pasienten er bærer av en farlig smittsom sykdom eller for å motvirke uførhet eller arbeidsløshet ved at alvorlige sykdommer får utvikle seg. Tilsvarende vil pasienter som har oppsøkt lege kunne holde tilbake opplysninger av frykt for at legen bringer disse videre. Dette kunne medføre at legen fikk et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag, som igjen ville kunne få uheldige følger for helsehjelpens innhold.

Hensiktsmessig samhandling mellom behandler og pasient forutsetter et tillitsforhold mellom partene. Taushetsplikten skal legge forholdene til rette for at pasienten føler trygghet med hensyn til å gi informasjon som kan være nødvendig for at helsepersonell skal kunne yte et best mulig hjelpetilbud. En frykt for informasjonsspredning vil kunne være et problem for helsevesenet."

Vi mener at taushetsplikten for helsepersonell tjener et viktig formål og er et grunnleggende utgangspunkt. Blant de mest sentrale begrunnelsene for taushetsplikten er vernet av privatliv,
hensynet til at pasienten skal få behandling og retten til forsvarlig helsehjelp. Vi ønsker også å påpeke at leger i utgangspunktet ikke har noen plikt til å hjelpe politiet med å oppklare saker. Legens mål er å gi forsvarlig helsehjelp, noe som også krever pasientens tillit til
helsetjenestene.

Legeforeningen mener at den gradvise uthulingen av taushetsplikten som skjer for å ivareta isolert sett gode formål, må sees som del av et større bilde. Vi viser i denne sammenhengen f.eks. til Justis- og beredskapsdepartementets høring av forslag til endringeri straffeloven mv. (avvergingsplikt, tvangsekteskap, skyting mot politiet m.m.), sendt på høring 17. desember 2018. Forslagene det her tas til orde for om en utvidelse av avvergingsplikten, noe som vil innebære en tilsvarende begrensning av taushetsplikten.

Legeforeningens anliggende i denne forbindelse er imidlertid ikke at det aldri skal kunne gjøres unntak fra taushetsplikten, men at unntakene må ses i sammenheng og begrunnes.
Unntakene må veies opp mot interessene som beskyttes gjennom taushetsplikten ved forholdsmessighetsvurderingen. Vi kan ikke se at departementet har foretatt noen slik avveining i forbindelse med forslaget om unntak fra taushetsplikt som nå er sendt på høring.
Legeforeningen kan derfor ikke støtte forslaget slik det foreligger.

  1. Behov for nærmere presisering og avklaring av innholdet i opplysningsretten

Videre legger forslaget opp til at enhver uhindret av lovbestemt taushetsplikt kan gi de opplysninger til utvalget som vedkommende finner nødvendig for at utvalget skal kunne utføre sine oppgaver. Av høringsnotatet pkt. 8.1. fremgår det at departementet har vurdert om
det er behov for en lovbestemmelse som pålegger andre en opplysnings- eller forklaringsplikt.

Ved behandlingen av et tidligere lovforslag fra Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med etableringen av et annet utvalg, ble det fra departementet tatt til orde for en
opplysningsplikt. Stortingets helse- og omsorgskomité fant at en opplysningsrett var tilstrekkelig, og viste til at de som skulle forklare seg, ville være innstilt på å gi opplysninger frivillig.

Departementet konkluderer i herværende høringsnotat med at det vil være tilstrekkelig med en opplysningsrett. Vi vil i denne forbindelse understreke at frivillighet derfor vil være utgangspunktet i tilfellene hvor det oppstår spørsmål om hvorvidt utvalget skal gis
opplysninger, jf. også formuleringen "kan". Den som får en forespørsel om å gi utvalget taushetsbelagte opplysninger, vil derfor lovlig kunne motsette seg dette. Legeforeningen mener at det med fordel kan presiseres i en ev. lovproposisjon at man ikke vil ha noen
ubetinget plikt til å forklare seg eller gi utvalget opplysninger underlagt taushetsplikt.


Når det gjelder vilkåret om at opplysningene må være "nødvendige" for at utvalget skal kunne uføre sine oppgaver, er det noe uklart hva innholdet i dette kravet er og hvem som skal foreta denne vurderingen. Hvis opplysningene ikke er nødvendige, vil unntaket fra
taushetsplikten heller ikke gjelde, og utlevering vil ikke ha et rettslig grunnlag. Departementet bør på denne bakgrunn presisere hvem som skal foreta nødvendighetsvurderingen, og oppstille nærmere føringer for hva som skal til for at nødvendighetskravet er oppfylt. Legeforeningen forutsetter at utvalget må gi legen opplysninger som gjør vedkommende i stand til å vurdere hvilke opplysninger vedkommende trenger for å gjøre en slik nødvendighetsvurdering.

  1. Godtgjørelse for arbeid i forbindelse med utlevering av opplysninger

Dersom helsepersonell velger å utlevere opplysninger, vil arbeidet med å finne frem til og sortere relevante opplysninger kunne bli tidkrevende. For næringsdrivende leger vil dette kunne gå på bekostning av andre inntektsgivende oppdrag. Vi legger til grunn at timesatsen i salærforskriften må kunne brukes for dette arbeidet. Den ordinære timesatsen gjelder også for leger som foretar en klinisk test, jf. Justis- og beredskapsdepartementets rundskriv G- 09/2018.

  1. Behovet for informasjon om en ev. lovendring

Avslutningvis vil Legeforeningen peke på at det i departementets forslag legges opp til å gjøre unntak fra bl.a. helsepersonelloven § 21 i en egen lov. Unntak fra helsepersonellovens
taushetspliktbestemmelse følger ellers hovedsakelig av lovens §§ 22–22 c. Et unntak i særlov, som følger av lovforslaget, vil føre til et mer fragmentert og uoversiktlig regelverk for helsepersonell. Vi forutsetter at departementet/utvalget vil informere berørt helsepersonell om
unntaksbestemmelsen gjennom egnede kanaler dersom forslaget vedtas.


Med hilsen
Den norske legeforening

Geir Riise
Generalsekretær

Lars Duvaland
Avdelingsdirektør

Dokumentet er godkjent elektronisk

Saksbehandler

Anders Sondrup Avdeling for jus og arbeidsliv