Veilederen gjelder hovedsakelig tiltak rettet mot "en ellers frisk befolkning". Det kan innebære tiltak som har andre hovedmålsettinger enn helsegevinster, men som likevel har helsekonsekvenser. Et eksempel direktoratet trekker frem er infrastrukturutbygging og byutvikling. Et annet er tiltak der helsegevinster er en hovedmålsetting, som f.eks. trafikksikkerhetstiltak.

Veilederen dreier seg om nytte-kostnadsanalyser, med en eksplisitt verdsetting av liv og helse basert på betalingsvillighet. Dette står i motsetning til kostnadseffektivitetsanalyser, hvor det ikke er en eksplisitt verdsetting, men mer fokus på alternativkostnad og alternative anvendelser innenfor et gitt (helse)budsjett.

En viktig målsetting Helsedirektoratet har hatt for revisjonen av veilederen er å komme opp med en verdi for et kvalitetsjustert leveår (QALY), som er konsistent med Finansdepartementets verdi av et statistisk liv. Ønsket er at denne skal kunne anvendes i alle samfunnssektorers samfunnsøkonomiske analyser på tilsvarende måte som man i dag anvender verdien av et statistisk liv.

Direktoratet skriver at de ønsker at veilederen skal kunne leses uten inngående kjennskap til andre etaters veiledere, og uten kjennskap til Helsedirektoratets andre veileder.

Veilederen gir en oversikt over hvordan ulike tiltaksmålgrupper, og ulike tiltaks-besluttere/-utførere, får betydning for hvilke andre veiledere det er aktuelt å henvise til for mer konkret og detaljert veiledning. Veilederen forsøker å sette anbefalingene inn i en helhetlig kontekst, men det påpekes innledningsvis at det er veilederens sammendrag som utgjør det sentrale veiledningsinnholdet.

Direktoratet skriver at de er interessert i å få innspill på:

• Om veilederen oppfattes å være i samsvar med intensjonene/føringene i sentrale
  grunnlagsdokumenter som f.eks. NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser og
  Finansdepartementets rundskriv R109/2014.
• Om veilederens anbefalinger om håndtering av helsekonsekvenser oppfattes som nyttig i analyser innenfor vår forenings ansvarsområde.
• Om veilederens avgrensninger og konsistensvurderinger opp mot andre veilederes ansvarsområder og anbefalinger, oppleves som nyttig for oversikt og videre arbeid på metode-/prioriteringsområdet.

Andre innspill og synspunkter på veilederen er ønskes også velkomne.

Dere kan lese mer om Helsedirektoratets forslag i vedlagte høringsdokumenter på Legeforeningens høringssider.

Dere kan også se foreningens behandling av høringen om NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten i 2014. Se Legeforeningens tidligere høringsbrev og høringsuttalelse for utfyllende informasjon om hva foreningen spilte inn den gang:

https://beta.legeforeningen.no/hoeringer/interne/2014/6291/hoeringsuttalelse/