Nasjonal faglig retningslinje for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsedirektoratet
Postboks 7000 St. Olavs plass
0130 Oslo

Deres ref.: 18/17312-2
Vår ref.: 18/3896
Dato: 10.09.2018

Legeforeningen viser til høringsbrev fra Helsedirektoratet med forslag til anbefaling for måling av hodeomkrets, som er en del av en større retningslinje om måling og veiing i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Denne er sendt på høring tidligere enn resten av retningslinjen fordi for mange barn i dag blir henvist til spesialisthelsetjenesten med hodeomkrets som ikke er uttrykk for sykdom.

Legeforeningen støtter at nasjonal vekstkurve fra vekststudien i Bergen benyttes for vurdering av hodeomkrets til barn 0-2 år på helsestasjonen, slik at det er den samme vekstkurven som brukes på alle nivåer i helsetjenesten. Det er gjort gode vurderinger som er beskrevet i anbefalingen om valget av denne vekstkurven fremfor WHOs vekstkurve. Bruk av den nasjonale vekstkurven vil føre til at færre barn henvises til spesialisthelsetjenesten med spørsmål om forøket hodeomkrets, med medfølgende mindre belastning på foreldre og barn, unødig bekymring hos helsepersonell på helsestasjon, og mindre belastning i spesialisthelsetjenesten med undersøkelser av friske, normalt voksende barn. Det er derfor viktig og riktig at disse anbefalingene inkluderes i Nasjonalfaglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, selv om resterende anbefalinger for måling av høyde og vekt ikke er ferdigstilt.

Legeforeningen foreslår at samhandling med fastlege bør beskrives der barnet skal henvises til spesialist for vurdering. Dette bør være i tråd med generelle retningslinjer til helsestasjonen, som er at kopi av henvisningen skal sendes til fastlegen. Fastlegen bør alltid informeres når det mistenkes sykdom hos barn som krever utredning hos spesialist.

Det bør vurderes om følgende formulering skal utgå: "Ved avvikende mål bør det foretas en kontrollmåling, fortrinnsvis av en kollega, før videre oppfølging avtales eller henvisning til spesialisthelsetjenesten foretas." Det er kun lege som har henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten i denne sammenheng, og utfra formuleringen kan det forstås at også lege forventes å konferere med annen lege før henvisning. Legeforeningen foreslår at setningen bortfaller da det er å forvente at helsepersonell konfererer med kollega hvis man er usikker på sine funn.

Anbefalingen fremstår for øvrig som klar, tydelig og hensiktsmessig, og den praktiske delen oppfattes som nyttig for dem som skal bruke den.

Med hilsen
Den norske legeforening

Geir Riise 
Generalsekretær

Bjarne Riis Strøm
Avdelingsdirektør

Dokumentet er godkjent elektronisk.