På grunn av bevaringspåbudet blir store mengder pasient- og journalopplysninger liggende i kommunene og fylkeskommunene, i påvente av avklaring om de skal langtidsbevares eller kasseres. Arkivene består av papirbaserte morsjournaler (avdøde personer) og andre avsluttede journaler, som ligger uordnet eller delvis ordnet ute på tjenestestedene eller i bortsettingsarkiv/fjernarkiv. Det finnes også et stort antall elektroniske fagsystemer, aktive og avsluttede, i sektoren. Materialet inneholder til dels svært sensitive opplysninger som krever nødvendige vedlikeholds- og sikringstiltak for å hindre bl.a. tap av informasjon og uautorisert innsyn.

Den opprinnelige hensikten med bestemmelsene var å ivareta pasientenes rettigheter, gjennom å hindre at dokumentasjon på individuell søknads- og vedtaksbehandling ble kassert for tidlig. Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for å oppbevare pasient- og journalopplysninger så lenge det er nødvendig av rettighetshensyn, er i imidlertid tydeliggjort i dagens helselovgivning. Riksarkivaren ser derfor ingen hensikt i å videreføre bevaringsbestemmelsene slik de har vært.

Sekretariatet ønsker å gjøre foreningsleddene oppmerksomme på at en av årsakene til at det er viktig å lagre denne typen informasjon er muligheten til å forske på materialet.

Sekretariatet vil også bemerke at Riksarkivaren særlig ønsker innspill på spørsmålene på side 6-7 i høringsnotatet. Spørsmålene omhandler temaer som:
• Alternative konsepter.
• Konsekvenser av forslaget.
• Avgrensninger.
• Om forskningsmulighetene blir ivaretatt.
• Mangler i kartleggingen.
• Finansiering av behandling av innsynsforespørsler/tilgjengeliggjøring.
• Sikringstiltak.

Les mer i vedlagte dokumenter fra Riksarkivaren og på deres hjemmesider:
https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/horinger/riksarkivarens-horinger/nye-bevaringsbestemmelser-for-pasientopplysninger