Høring – NOU 2016: 13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet

Arbeids- og sosialdepartementet

 Høringssvar - NOU 2016:13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet

Vi viser til NOU 2016:13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Utredningen har vært på høring i alle organisasjonsledd. Denne høringsuttalelsen er behandlet av Legeforeningens sentralstyre.

Generelt

Legeforeningen støtter hovedlinjene i utvalgets anbefalinger. Vi er enig med utvalget i at samvittighetsfriheten representerer en viktig menneskelig verdi, og at det bør legges til rette for at denne kan ivaretas også i arbeidslivet. Dersom det virkelig dreier seg om en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning for arbeidstakeren, og det er mulig å legge til rette for reservasjon i praksis, uten at det går utover andre, bør det legges til rette for reservasjon. Legeforeningen er enig i de tre kriteriene som utvalget har utformet. Unntaksvis vil det likevel være tilfeller der en klar lovfestet rett til reservasjon vil være nødvendig av hensyn til arbeidstakerens samvittighetsfrihet.

Lovregulering av reservasjonsrett?

Generelt

Legeforeningen er enig i at reservasjonsrett i arbeidslivet ikke er egnet for en generell lovregulering, og at lovfesting av spesifikke problemstillinger også kun bør brukes unntaksvis.

En samvittighetskonflikt er en kompleks etisk/moralsk problemstilling som lett kan forenkles og endre karakter dersom den lovreguleres. Vi er enig i at det er et godt utgangspunkt at det er den enkelte arbeidsgiver eller oppdragsgiver som skal håndtere en forespørsel om fritak fra oppgaver på grunn av samvittighet. God dialog mellom den enkelte arbeidstakeren og arbeidsgiveren, gjerne med bistand fra tillitsvalgte, vil føre til de beste resultatene for alle involverte. På den måten kan den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker sammen finne gode løsninger som passer i det enkelte tilfellet og på den enkelte arbeidsplassen. I helsetjenesten er det svært viktig å finne løsninger som ikke rammer pasientene. 

I noen spesielle situasjoner vil imidlertid lovregulering være den beste løsningen. Dette vil typisk være i "liv og død"-situasjoner, der svært mye står på spill for arbeidstakeren. Legeforeningen støtter anbefalingen om at lovregulering vurderes fortløpende når nye plikter/rettigheter av særlig kontroversiell art innføres. Vi vil i den sammenheng bemerke at for de tilfellene hvor lovgiver velger å regulere en reservasjonsrett, bør denne være tydeligere enn utformingen i § 4 i lov om rituell omskjæring av gutter. 

Aktiv dødshjelp

Legeforeningen støtter forslaget om at helsepersonell bør gis en lovbestemt reservasjonsrett dersom aktiv dødshjelp skulle bli innført som en pasientrettighet. Ved aktiv dødshjelp vil hensynet til helsepersonellet veie så tungt at retten til reservasjon bør tydelig lovreguleres. Det å overlate en så alvorlig avgjørelse til den enkelte arbeidsgiver, vil ikke gi et tilstrekkelig vern for den enkelte.

Rituell omskjæring

Legeforeningen er enig i at et reservasjonsønske ved rituell omskjæring kan være velbegrunnet, og at de tre kriteriene som utvalget har utformet ofte vil være oppfylt. Dagens § 4 i lov om rituell omskjæring er imidlertid svært vag, og gir verken en rett til reservasjon eller en god veiledning om hva man skal ta hensyn til ved vurderingen. Vi er derfor enig i at det ved en eventuell revidering av dagens lovgivning, bør vurderes om retten til reservasjon bør gjøres tydeligere.

Håndtering av samvittighetskonflikter i praksis

I tillegg til å utrede de juridiske og etiske sidene av samvittighetsfriheten, har utvalget gått grundig inn i hvordan samvittighetskonflikter kan løses på lavest mulig nivå for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og arbeidsledige. Legeforeningen synes det er bra at utvalget går så praktisk til verks, og blant annet viser til en rekke konkrete tiltak som kan sikre at den enkeltes samvittighetsfrihet faktisk kan bli ivaretatt, uten at det går utover andre. Arbeidstakerens mulighet til å trekke inn lokale tillitsvalgte er et viktig tiltak. 

Legeforeningen er enig med utvalget i at de samme prinsippene som er lagt til grunn for arbeidstakere, også bør gjelde for selvstendig næringsdrivende som har oppdrag med det offentlige. Dette vil særlig være relevant for fastleger, der noen er fast ansatt, mens de fleste er selvstendig næringsdrivende. Selvstendig næringsdrivende fastleger vil kunne oppleve de samme samvittighetskonfliktene som fastleger som er kommunalt ansatt. Det vil ikke være rimelig å behandle fastlegers samvittighetsspørsmål ulikt ut fra måten legepraksisen er organisert på.

Med hilsen

Den norske legeforening 

Geir Riise
generalsekretær                                                                                      

Lars Duvaland
avdelingsdirektør                                                    

Saksbehandler: Espen Slettmyr                                                                                                                                 

Dokumentet er godkjent elektronisk