Høring - forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann

Helse- og omsorgsdepartementet 
Postboks 8011 Dep. 
0030 OSLO

Høringsuttalelse - forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann   

Legeforeningen støtter en revisjon av drikkevannsforskriften som et tiltak for å nå våre nasjonale mål for vann og helse i samsvar med WHO / UNECEs protokoller.  

Tydeliggjøring av krav om kompetanse og vedlikehold av ledningsnettet, farekartlegging og farehåndtering, samt krav til kommunene om drikkevannshensyn i planarbeid og ansvarliggjøring av vannverkseier er en styrking av drikkevannsforskriften.  

Utbrudd som følge av forurenset drikkevann vil man aldri kunne gardere seg helt mot, men det er viktig at faren reduseres til et minimum. I Norge er drikkevannsforsyningen til stor grad basert på overflatevann, og ledningsnettet er til dels dårlig vedlikeholdt. Dette øker vår sårbarhet sammenlignet med mange land. Giardia-utbruddet i Bergen i 2004 og to store Cryptosporidium-utbrudd i Sverige har demonstrert at vannverk også må ta høyde for kloreringsresistente parasitter og legge opp hygieniske barrierer som omfatter disse, i alle fall ved større vannverk.  

Klimaendringer vil medføre økt fare for forurensing av drikkevann både grunnet økt fare for tilsig og økt temperatur. Det er også en fare for at drikkevann kan forurenses som følge av en villet handling (bioterrorisme). Forslagene til bedret vedlikehold av ledningsnettet og forebyggende sikring hilses derfor velkommen.  

Med de grunnleggende beredskapsprinsippene ansvar, nærhet, likhet og samvirke i bunn mener Legeforeningen at det må gå tydeligere frem at den samfunnsmedisinske kompetansen ved kommunelegen etter Folkehelseloven § 27 ikke bare kan kobles på i kriser, men må delta og uttale seg i vannverkets beredskapsplanlegging og delta på øvelser.  Dette for å sikre at den samfunnsmedisinske kompetansen tas med i den kommunale delen både i normaltilstand og ved utbrudd.  

Et typisk eksempel på dette er det interkommunale vannverket som leverer til nesten alle Vestfolds kommuner. Dette vannverket har ved flere anledninger etterspurt sikring av tilgjengelighet til kommuneoverlege/samfunnsmedisiner i en beredskapssituasjon under henvisning til at det interkommunale vannverket, kommunens lokale vannverk og Mattilsynet har ansvar for beredskap. De mener at det er et vesentlig hull i beredskapen ved at det ikke er sikret tilgjengelighet til overordnet medisinsk faglig kompetanse i en beredskapssituasjon. Eierkommunene har etter det Legeforeningen erfarer ikke funnet grunn til å besvare disse henvendelsene.  

Kommunelegens medisinskfaglige kompetanse bør være en formell del av beredskapen for vannforsyning og drikkevann. Dette burde forskriftsfestes slik at kommunene setter av ressursene som behøves. Det er i forskriftens § 19 Leveringssikkerhet kommunelegen nevnes. Legeforeningen mener det etter beredskapsprinsippene er naturlig at kommunelegen også nevnes i § 21 Beredskap og i § 28 Kommunens plikter.  

Med hilsen
Den norske legeforening