Høring – forslag om å tillate tv-reklame for reseptfrie legemidler

30. april 2015

Høringsuttalelse

Legemiddelverket 
Sendt kun pr. e-post:
post@legemiddelverket.no  

Deres ref.:

14/13468-3

 

Vår ref.:

15/2281

Dato:

17.06.2015

Høringsuttalelse - forslag om å tillate tv-reklame for reseptfrie legemidler  

Legeforeningen viser til høringsnotat av 17. april 2015 om oppheving av legemiddelforskriften § 13 -4. Vi takker for anledningen til å uttale oss. Høringsnotatet har vært på intern høring i relevante organisasjonsledd, og foreliggende høringsuttalelse er utarbeidet på bakgrunn av disse innspillene og behandlet av Legeforeningens sentralstyre.  

Legemiddelverket har vurdert om det fortsatt er hensiktsmessig med forbud mot reklame for reseptfrie legemidler på TV, og videre om en oppheving av forbudet vil ha negative konsekvenser på folkehelsen. Det vises i høringsnotatet til at medievirkeligheten har endret seg, og at allmennheten allerede i dag eksponeres for videobasert reklame for reseptfrie legemidler på digitale plattformer og TV-kanaler basert i utlandet. Legemiddelverket anser derfor at en oppheving av reklameforbudet på TV vil ha små konsekvenser for folkehelsen.  

Legeforeningen etterlyser en grundigere begrunnelse for opphevingen og vurdering av de effekter det vil antas å få. Høringsnotatet mangler redegjørelse for hva som hensikten og formålet med endringene og vi etterlyser en reell faglig drøfting av fordeler og ulemper.  

Økt salg av reseptfrie medikamenter i Norge er ikke i samsvar med en satsing på folkehelsen. Vi ser hverken at EØS-tilpasning eller «ny medievirkelighet» legitimerer økt markedsføring med mål om ytterligere forbruk av reseptfrie legemidler. TV-reklame er et meget sterkt virkemiddel, og Legeforeningen mener det er sannsynlig at de foreslåtte endringene vil føre til ytterligere økt forbruk.  

Legeforeningen kan ikke støtte det som er foreslått, og fraråder de foreslåtte endringene, og vil i det følgende kommentere på de konkrete endringsforslagene.  

1. Oppheving av forbudet mot legemiddelreklame på fjernsyn (jf. legemiddelforskriften § 13-4)  

1.1 Fjernsynets påvirkningskraft

For det første må det legges til grunn at formålet med reklame er mersalg, og det kan ikke støttes at man åpner ytterligere for å kunne reklamere for produkter som det ut fra et folkehelseperspektiv tvert i mot er ønskelig å redusere bruken av.  

Selv om mediebildet har endret seg de senere årene, er TV-reklame et mye sterkere virkemiddel enn reklame i tekstform. For eksempel er en av Kulturdepartementets hovedbegrunnelser for forbudet mot politiske reklame på fjernsyn at dette mediet har større innvirkning på meningsdannelsen enn reklame i andre medier[1][2]. Videre er fjernsynsreklame kostbart både å produsere og distribuere, og det må forventes at legemiddelselskaper ønsker å dekke inn disse kostnadene gjennom økt pris på legemidlene eller økt forbruk. Det at forbrukerne kan velge å oppsøke denne type reklame aktivt gjennom bruk av ulike elektroniske medier endrer ikke vår skepsis til at reklamen skal sendes på fjernsyn.  

1.2 Økt bruk av reseptfrie smertestillende legemidler

Det er et kjent og betydelig overforbruk av smertestillende reseptfrie medikamenter i Norge. Salget av de to vanligste reseptfrie smertestillende legemidlene, paracetamol og ibuprofen, ble mer enn fordoblet fra 1990 til 2010, målt i definerte døgndoser (DDD) per tusen innbygger og døgn.[3] Økningen i forbruk gjenspeiler trolig ikke et reelt økt behov, men er heller et uttrykk for endrede holdninger knyttet til medikamentbruk.  

Legemiddelverket viser til at det tillatt med TV-reklame for reseptfrie legemidler bl.a. i Sverige, Danmark og England. I den sammenheng er det relevant å se nærmere på at det i Sverige fra og med 1.november 2015 ikke blir anledning til å selge paracetamol i tablettform utenfor apotek.[4] Bakgrunnen er at antallet paracetamolforgiftninger økte med 40 prosent fra tablettene ble tillatt solgt i butikk i perioden 2009-2013. Vi er ikke godt nok kjent med om det er sett på effekt av reklame o.l. i denne forbindelse, men det må antas at tilgjengelighet i kombinasjon med reklame har betydning for forbruket.  

Reseptfrie legemidler er potente legemidler med bivirkninger og skadepotensial ved feil bruk. Medikamentoverforbrukshodepine (MOH) er en risiko for alle som benytter smertestillende legemidler, og forekommer nå hos 3 % av den generelle befolkning. Dette er en viktig bidragende faktor til kronisk daglig hodepine (CHD), en underbehandlet tilstand som rammer 2-5 % av befolkningen og medfører betydelige kostnader for samfunnet[5].  

1.3 Folkehelse

Legeforeningen er kritisk til argumentasjonen for hvorfor det skal åpne for ytterligere reklame for reseptfrie legemidler. Legemiddelverket anser at en oppheving av reklameforbudet på TV vil ha små konsekvenser for folkehelsen, fordi allmennheten allerede i dag eksponeres for videobasert reklame for reseptfrie legemidler på digitale plattformer og TV-kanaler basert i utlandet.  

At det er tillatt i ander land er ikke et selvstendig avgjørende argument for endring av dagens regelverk. Folkehelse derimot, bør være bakgrunn for lovgivning og forskrifter om adgang til å reklamere for medikamenter, ikke TV-kanalers inntjeningsgrunnlag.  

Vi har flere eksempler på at Norge har strengere lovgivning enn i EU, fordi hensyn til folkehelse har vært vurdert som viktigere.  Bl.a. i høring om regulering av markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat og drikke, hvor Helse- og omsorgsdepartementet la seg på en strengere regulering av reklame i Norge enn i EU, av hensyn til barn og unges helse.[6] Lovverket som regulerer denne typen markedsføring i andre europeiske land ble den gang ikke ansett som avgjørende for hvilken politikk vi skal føre i Norge. Et annet eksempel på strengere regulering av reklame i Norge sammenlignet med EU, er reklame rettet mot barn. TV-kanaler som sender fra utlandet har i dag andre vilkår enn de som sender fra Norge.  

Innen folkehelsediskusjonen snakkes det gjerne om “helse i all politikk”.  Det kan argumenteres for at forslaget vil øke individets muligheter til kunnskap om hvilke preparater som er tilgjengelige uten resept fra legen. Slik vi ser det er det likevel en mulighet for en «overmedikalisering» av befolkningen, så vel som farlige bivirkninger som vi ikke kan overskue, og som må vektes tyngre. Dette kan derfor sees på som et eksempel der helsehensyn bør settes først - ved en bredere tilnærming til helse. Vi vil også understreke at reklame ikke kan sidestilles med opplysningsarbeid, og at produktets art her vil være problematisk i en reklamekontekst.  

Vi etterlyser generelt en grundigere gjennomgang, herunder en oversikt over hvilke legemidler som er reseptfrie med nivå for salg pr i dag, dagens forbruk sammenlignet med hvor nivået bør ligge ut fra et medisinsk perspektiv, samt en forventet økning med tillatelse av TV-reklame.  

1.4 Påvirkning av barn og unge.

Vi vil påpeke at barn og unge er særlig sårbare for påvirkning fra fjernsynsreklame, og legemiddelreklame kan gi økende selvmedisinering i denne gruppen, hvor økning i forbruk av reseptfrie legemidler er spesielt uønsket.  

Ungdom overtar i yngre alder ansvar for egen helse sammenlignet med tidligere, og ungdommer tar beslutninger om egen helse uavhengig av voksne.[7]  Selv om salg av reseptfrie legemidler utenfor apotek ikke skal skje til personer under 18 år vet vi at det er utbredt selvmedisinering med reseptfrie smertestillende legemidler blant norske tenåringer. En studie gjort for å avdekke holdninger og bruk av reseptfrie smertestillende legemidler blant 15 – 16-åringer etter at disse legemidlene ble frigjort for salg utenfor apotek i 2003, viste blant annet at 50 % av guttene og 71 % av jentene hadde brukt reseptfrie smertestillende legemidler den siste måneden. I alt 26 % av elevene hadde brukt slik medisin daglig til ukentlig siste måned. Hodepine og muskelskjelettsmerter var de vanligste smertetilstandene.[8]  

2. Ny bestemmelse i legemiddelforskriften som tillater påminnelsesreklame for reseptfrie legemidler og oppheving av apotekforskriften § 48 som forbyr påminnelsesreklame i apotek

Legeforeningen ser ikke behovet for påminnelsesreklame, og kan ikke se at det er oppgitt noen grunner for eller dokumentasjon som viser fordeler eller nødvendigheten av slik reklame. Det er vanskelig å se at påminnelser i indirekte og passiv reklame vil kunne føre til annet enn unødvendige impulskjøp av legemidler med risiko for feil legemiddelbruk. Vi viser forøvrig til argumentasjonen under punkt 1.  

Vi vil også her nevne at det har vært en utvikling der apotekvirksomhet beveger seg stadig mer fra «bransjeforretning og medisinutsalg» til hel-kommersiell butikkdrift innenfor «velvære» i vid forstand. En oppmykning av regelverket som kan medvirke til ytterligere kommersialisering vil vi generelt advare mot.  

3. Behov for veiledning og økt tilsyn fra myndighetene

Med legemiddelreklame på TV forventer Legemiddelverket et behov for økt tilsyns- og veiledningsaktivitet, estimert til en stilling.   

Ettersom vi har utfordringer med å se hensynet bak å oppheve forbudet, har vi også vanskeligheter med å se begrunnelsen for å bruke ressurser på dette. Slik vi ser det bør myndighetene heller bruke sine ressurser til å bidra til at det utformes nøytral produkt- og helseinformasjon på områder og til grupper der man ser et relevant behov for dette. Dette kan fortrinnsvis gjøres i et internasjonalt samarbeid. Vår vurdering er det øvrig, fremfor å bruke ressurser på å veilede legemiddelindustrien i hvordan forholde seg til TV-formatet, vil være mer hensiktsmessig å arbeide mot overforbruket av reseptfrie legemidler.  

Med hilsen
Den norske legeforening  

Geir Riise
Generalsekretær

Lars Duvaland
Avdelingsdirektør

 
Saksbehandler: Stine K. Tønsaker 

Dokumentet er godkjent elektronisk                                                                       


[1]

[2] Om forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn, St. meld nr. 18 (2005-2006), Kultur- og kirkedepartementet, 19.05.2006, https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/Stmeld-nr-18-2005-2006-/id200489  

[3] Legemiddelforbruket i Norge 2010-2014, S. Sakshaug (ed),Nasjonalt folkehelseinstitutt, legemiddelstatistikk 2015:1, http://www.legemiddelforbruk.no/download/Legemiddelstatistikk_2015_1_WE B.pdf  

[4]Försäljning av paracetamol i tablettform i detaljhandeln upphör 1 november,Läkemedelsverket, https://lakemedelsverket.se/Alla-nyheter/NYHETER-2015/Forsaljning-av-paracetamol-i-tablettform-i-detaljhandeln-upphor-1-november/  

[6] Høring - forslag til ny regulering av markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat og drikke, Helse- og omsorgsdepartementet, juni 2012, https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/horing---forslag-til-ny-reguleringav-ma/id684709  

Høring - revidert forslag til forskrift om markedsføring rettet mot barn av usunn mat og drikke, Helse- og omsorgsdepartementet, august 2013, https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/horing---revidert-forslag-tilforskrift-/id72709  

[7] Holager T, et al. “Holdninger til reseptfrie smertestillende legemidler blant 15- 16-aringer.” Tidsskrift for den Norske legeforening 129.15 (2009): 1451.  

[8] Lagerløv P, et al. “Selvmedisinering med reseptfrie smertestillende legemidler hos 15-16-åringer.” Tidsskrift for den Norske legeforening 2009; 129: 1447-50.

Saksbehandler

Stine Kathrin Tønsaker Avdeling for jus og arbeidsliv