Høring – forslag til nasjonal standard for triagering i masseskadesituasjoner og dekompenserte ulykker

Helsedirektoratet 
Horing,svar@helsedir.no  

Høring - Forslag til nasjonal standard for triagering av pasienter i masseskadesituasjoner og dekompenserte ulykker  

Det vises til høringsbrev av 3.1. 2013 fra Helsedirektoratet.  

Legeforeningen mener at det er positivt at det utarbeides en nasjonal standard for dette prehospitale arbeidet. Det er viktig å ta hensyn til at standarden skal gjelde også utenfor urbane områder med rask og overveldende respons av ressurser. Triage kan bli overlatt til helsepersonell med liten trening i å håndtere slike krevende situasjoner. Legeforeningen er kjent med at det i dag finnes flere ulike typer triageringsverktøy, noe som er egnet til å skape forvirring i samvirket som skal finne sted mellom ulike etater og hjelpere i slike situasjoner. Det er derfor naturlig at dette forslaget skal gjelde etatene politi og brann også. TAS-kursene, som nevnes i høringsbrevet, omfatter alle tre nødetater. Legeforeningen støtter at det ikke er presisert hvilke yrkesgrupper som bør inneha de forskjellige funksjoner ved en slik situasjon, idet dette vil være avhengig av hvilke ressurser som er tilgjengelige.  

Forslaget til standard er blitt utarbeidet relativt raskt, og Legeforeningen håper på en bred og effektiv prosess også i implementeringsfasen. Vi legger særlig vekt på følgende:

-          Helsedirektoratet må samarbeide med fagdirektoratene for politi og brann for en enhetlig standard egnet for samvirke mellom etatene på skadestedet.

-          Helsedirektoratet må sørge for at alle ambulansetjenester, legevakter og kommuner får nødvendig utstyr til triagering og merking av pasientene i henhold til den nye standarden.

-          Helsedirektoratet må sørge for at opplæring tilbys aktuelt helsepersonell og andre, f.eks. som et lett tilgjengelig e-læringskurs. Opplæringen blir da tilgjengelig over tid, for nytt personell i tjenestene.  

Kommentarer til enkeltpunkter i høringsutkastet

1. Definisjon av prioriteringsgrupper (nasjonal standard)

Det bør presiseres at de tre prioriteringsgruppene – akutt, haster og vanlig i utkastet er definert annerledes enn i Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Legeforeningen støtter at man har andre definisjoner på prioriteringsgruppene, men det er avgjørende at lokalt helsepersonell er klar over at man benytter andre definisjoner enn de som er beskrevet i Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, som brukes til daglig.  

"Kategorien "akutt" brukes for pasienter med umiddelbart livstruende tilstand." Det er vanlig oppfatning innen traumebehandling at akutt livstruende tilstand krever livreddende tiltak i løpet av meget kort tid (minutter) for å forhindre at pasienten dør. Det er et meget langt sprang fra dette til kategorien "haster" hvor pasientene forventes å leve 4 timer uten behandling før liv trues. Definisjonen av "akutt" ville være mer meningsfull og enklere hvis ordet umiddelbart i definisjonen ble strøket. Det blir da mer i tråd med hvordan hastegrad ”akutt” brukes i flytskjemaene.

Under kategorien "Kan ikke reddes" brukes betegnelsen "spesielt kompetent lege". Det vil være en rekke ulike oppfatninger av hva dette innebærer, og det bør beskrives hva som menes; f.eks. "lege med spesiell opplæring og kompetanse i behandling av alvorlig skadde pasienter".  

2. Prinsippskisse for sammenhengen mellom grovsortering og individuell triage

Skissen i punkt 2 om grovsortering er uklar. Det kan oppfattes som om det ikke bør opprettes samleplass hvis det er tilstrekkelig ambulansekapasitet. Dette er ikke gitt; det kan f.eks. være hensiktsmessig å opprette samleplass hvis det er lang transporttid til sykehus, uavhengig av om det er god ambulansekapasitet.  

4. Flytskjema for individuell truagering (helsepersonell)                                                    

Åpne ufri luftvei er et øyeblikkelig livreddende tiltak, stanse ytre blødning er det ikke, såfremt det ikke er en massiv arteriell blødning. Her bør teksten omformes.

Boksen «Undersøke vitale funksjoner» er ikke logisk og enkel. Hvis det forutsettes før vurderingen startes at ev. ytre blødning er stanset, kan det punktet fjernes i denne boksen. De andre punktene "normal"/"ikke normal" er logiske ja/nei – og så kommer et benektende utsagn "ingen pågående ytre blødning" og da blir tolkningen av ja/nei ikke like enkel. Logisk ville jo være "nei, ikke ytre blødning" som beste alternativ. Det beste må være å ta det bort.

For helsepersonell burde «normalt bevissthetsnivå» være en bedre forståelse av GCS enn "normal tale og bevegelighet". En perifer ikke livstruende skade vil jo raskt kunne redusere bevegelighet. Punktene burde stå i logisk rekkefølge i forhold til ABC, - pustearbeid før puls før bevissthet.

Pilen for moderat skade må gå like langt mot høyre som de andre.  

5.  Flytskjema for individuell triagering (utført av ikke-helsepersonell)

Det er foruten omtale av ytre blødning bare vurdering av bevissthetsnivå og kategorien "Kan ikke reddes" som skiller dette fra skjemaet tilpasset helsepersonell. Skjemaet er godt og brukes i internasjonal sammenheng uten at det står om begrensning av brukere (MIMMS, MRMI). Kanskje det heller kunne påpekes at det forutgående skjemaet er tenkt for spesielt utdannet og erfarent helsepersonell, og dette flytskjemaet for alle øvrige?

6. Hjelpetabeller og presiseringer

Merkelapper med mulighet for å notere tiltak/viktige opplysninger må være tilgjengelig for alle hastegruppene. Ideelt bør de utformes likt, og med en enkel og lett synlig hastemerking.  

Bruken av begrepene triage og triagering i dokumentet må samordnes. 

Den norske legeforenings sentralstyre
Etter fullmakt