Høring - Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Norges forskningsråd - Signe Bang

Innspill til forskningsområde - Stort program - Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester  

Høringen har vært på behandling i Legeforeningens organisasjon og høringssvaret er godkjent i Legeforeningens sentralstyremøte 13. mai 2013.  

Legeforeningen vil på generelt grunnlag berømme Forskningsrådets satsing «Flere aktive og sunne år (FASE)». Dette er et veldig aktuelt område og satsingen kan bidra til at nye tiltak er kunnskapsbaserte og kvalitetssikret. Samtidig har foreningen noen innspill og kommentarer til satsingens innretning og innhold.  

Det tematiske forskningsgrunnlaget sendt på høring preges av å gape over for mye og være for springende til å danne et godt grunnlag for forskning. Det brukes en del ny ord, som f.eks. «praksisrettet vinkling» som bør forklares nærmere. Begrepet forskning brukes dessuten både om kvalitetssikringsprosjekter og forskning. Forskjellen mellom de to bør tydeliggjøres. Dokumentet er i det store og hele tjent med å bli strammet inn og spisset.  

I tillegg inneholder dokumentet noen uklare og upresise påstander. Dette gjelder særlig påstander knyttet til primærhelsetjenesten og fastlegene. Kapittel 2.1 tar utgangspunkt i en ambisjon om at samhandlingsreformens har et forebyggende potensial. Legeforeningen mener denne ambisjonen ikke er godt nok underbygget og derfor må begrunnes bedre. Forventningen til hvordan helsetjenesten kan bidra til forebygging i et folkehelseperspektiv bør også problematiseres mer (kapittel 2.2). Det er mye kunnskap om betydningen av økonomiske og sosiale forhold som ligger utenfor det helsevesenet rår over. Lavterskeltilbud presenteres som uforbeholdent gode, men lavterskeltilbud kan virke passiviserende og fra ta folks gode skjønn og tiltro til egne vurderinger. Videre må avsnittet under kapittel 2.2 om primærhelsetjenesten gjennomgås og korrigeres.  

Legeforeningen mener plandokumentet bygger på en underliggende påstand om behovet for å dempe utgiftsveksten i helse- og velferdssektoren. Dette må problematiseres bedre i forhold til helsevesenet. Det er ikke tydelig hvordan storsatsingen som presenteres skal bidra til økonomisk innsparing her, og hvordan tjenester som utvikles kan være mer bærekraftige. Medisinsk behandling og pleie av gamle vil alltid være en utgiftspost i et samfunn.  

Helsetjenesteforskning og translasjonsforskning er særlig viktig i møtet med mange av de utfordringer helsetjenesten vil stå overfor fremover med eldrebølgen og komorbiditet. Helsetjenesteforskning bidrar til økt kunnskap om effektiv organisering, styring og ressursfordeling. Translasjonsforskning er viktig for å få integrert resultatene av helsetjenesteforskning i praksis. Forskning på forebyggende medisin vil også i lys av økt forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer kreve mer forskning. Legeforeningen mener dette i stor grad reflekteres i Forskningsrådets utkast til forskningsgrunnlag. Det er bra.  

I tillegg vil Legeforeningen trekke frem behovet for forskning på temaet alders- og sykehjemsmedisin. Her er det særlig viktig med involvering av fastlegene/allmennlegene og den hjemmebaserte omsorgen i kommunene for en god organisering på området. Økning i sykehjems kapasitet vil ikke løse eldrebølgen alene. Det må også satses på hjemmebaserte helsetjenester. Legeforeningen mener det er behov for randomiserte studier som belyser de medisinske behovene til eldre personer som ønsker å bo hjemme, evaluering av barrierer for medisinsk behandling hjemme, en evaluering av effekten av studentutplassering i sykehjem, samt mer undervisning i alders- og sykehjemsmedisin og palliativ medisin. En satsing på sykehjems forskning, videre- og etterutdannelse, og gode arbeidsvilkår med mulighet for fagutvikling for sykehjemsleger, er vel så viktig som flere kliniske retningslinjer som det foreslås i dokumentet.  

Dokumentet bærer preg av for lite kunnskap om hva som er gjort og hva som gjøres for personer med kognitiv svikt og demens. Selv om det et helt klart behov for å styrke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget knyttet til mulitisyke personer, er det allerede mange gode miljøer i geriatri både nasjonalt og internasjonalt som arbeider på feltet og som derfor må involveres.  

Legeforeningen vil særlig trekke frem følgende punkter knyttet til dokumentets omtale av tilgang til tjenester:

• Alder må tas med som en variabel under strekpunkt om konsekvenser av valgt finansieringssystem (kapittel 2.4). Det må også undersøkes hvordan ulik DRG vekting kan slå ut i forhold til mulitisyke eldre.
• Det foreslås et nytt strekpunkt «geografiske forskjeller vurdert ut fra tilgjengelighet på geriatriske tilbud i spesialisthelsetjenesten» (kapittel 2.4).
• Det er behov for mer forskning på hvilke pasienter som legges inn på kommunale akuttplasser (kap. 2.1).
• Det bør forskes mer på om eldre pasienter kjenner sine rettigheter til helsehjelp på ulike forvaltningsnivåer (kap. 2.5).
• Under kapittel om metode er det et punkt om kapasitetsbegrensning som metode for å si nei til helsetiltak og pasientgrupper og hvilke prioriteringer dette gir (kap 3). Her bør det undersøkes om eldre pasienter, pasienter med sammensatte lidelser og pasienter med kognitiv svikt og demens får et dårligere tilbud som følge av dette.

Med hilsen
Den norske legeforening

Geir Riise
generalsekretær

Bjarne Riise Strøm
fagdirektør


Saksbehandler
Ida Waal Rømuld