Bedre og sikrere innlogging på nettsidene til Legeforeningen!

Innlogging på Legeforeningens nettsider vil erstattes med en sikrere og bedre løsning, mer informasjon kommer snart!

Den private innboksen i portalen forsvinner i løpet av kort tid. Varsel om dette ble lagt ut på meldingssiden 11. juni 2019.

Utsatt frist før høring – Kompetanseutfordringer som følger av samhandlingsreformen

07. juni 2013

Høringsuttalelse

Helse Nord 
v/Oddvar Larsen
Leder samhandling og beredskap  

Deres ref.: 2010/107-101/305 Vår ref.: 13/2610 Dato: 4.09.2013

 

Høring - Prosjekt kompetanseutfordringer som følger av samhandlingsreformen  

Helse Nord og Kommunenes sentralforbund Nord-Norge har med rapportene «Kompetanseutfordringer i kjølvannet av samhandlingsreformen» (2012) og «Tiltaksplan 2014-2016 for kompetanseutvikling i kjølvannet av Samhandlingsreformen» (2013) tatt tak i en viktig oppgave. Rapportene er omfattende og samlet gir de en bred beskrivelse av hvilke kompetanseutfordringer man står overfor, og mange forslag til hvilke tiltak man kan sette i verk for å møte disse utfordringene.  

Legeforeningens tilbakemeldinger er relevante for begge rapportene og i det følgende skilles det derfor ikke mellom de to rapportene.  

Ansvars- og oppgavedeling mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene

Samhandlingsreformen innebærer at diagnostikk, behandling og rehabilitering som gjøres i sykehusene i større grad skal gjøres i kommunehelsetjenesten. I tillegg vil kommunehelsetjenesten få større omsorgsoppgaver som et resultat av at det blir flere personer med behandlings- òg omsorgsbehov.  

Hvilken kompetanse og hvilket kompetansenivå kommunehelsetjenesten skal tilstrebe er betinget av hvilke oppgaver kommunehelsetjenesten skal overta fra sykehusene. En viktig del av denne diskusjonen handler om hvordan man skal få til god og kontinuerlig samhandling mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene. Til tross for at det foreslås mange tiltak som i og for seg kan være gode, tilbyr ikke rapportene gode svar på disse spørsmålene.  

Legeforeningen stiller spørsmål om det er hensiktsmessig å gjennomføre kompetansehevende tiltak i kjølvannet av Samhandlingsreformen all den tid kursen fortsatt er uklar.  

Kompetanseutvikling
Den mest effektive måten å øke kvaliteten på fastlegenes arbeid, ville være å gjøre det obligatorisk å være spesialist eller under spesialisering i allmennmedisin for å kunne inneha en fastlegeliste. Dette er ikke nevnt. Allmennmedisin er den eneste spesialiteten i Norge som har krav om resertifisering. Det er således en kontinuerlig faglig oppdatering blant landets allmennleger.  

Kurs
Legeforeningen ser gjerne at kurstilbudet øker, men ønsker å gjøre oppmerksom på at det i mange tilfeller allerede finnes kurs innen de tiltakene som foreslås. Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin tilbyr for eksempel kurs innen epidemiologi og statistikk, folkehelsearbeid, opplæring i lover og regelverk, plankompetanse, smittevernkompetanse og kompetanse om helseøkonomi. Kursene revideres jevnlig.  

I tillegg til profesjonstilpassede kurs, ønsker Legeforeningen å understreke viktigheten av at kompetanse forankres lokalt. Da er man nødt til å tilpasse tiltakene til teamene som arbeider sammen til daglig. På den måten øker sannsynligheten for felles forståelse og dermed vellykket implementering.  

Oppgaveglidning
I rapportene drøftes det om videreutdanning innen beskrivende radiografi bør opprettes for radiografer. Det vises til at dette har vært diskutert ved Universitetssykehuset Nord-Norge tidligere og at slik videreutdanning finnes i Danmark og Storbritannia.  

Oppgaveglidning er en viktig tematikk og Legeforeningen er glad for at rapportene tar for seg spørsmål knyttet til dette. Hvorvidt og eventuelt hvilke oppgaver som skal flyttes mellom yrkesgrupper og fag er blant annet avhengig av faglige, etiske og ressursmessige vurderinger, samt lokale behov.  

Legeforeningen ser at det kan være aktuelt for radiografer å bidra innen diagnostikk. Dette kan for eksempel gjelde kjente tilstander (f.eks. aortaaneurismer) eller i forbindelse med screening hvor en radiograf kan være en av to tydere. Samtidig er det en rekke oppgaver som krever dyp innsikt i anatomi, fysiologi og patologi, og som derfor krever at oppgaven blir utført av en radiolog. Radiografer kan også bidra med å tilrettelegge arbeidet for radiologer, for eksempel i forbindelse med merkantile oppgaver som i dag opptar en stor del av legers arbeidsdag.  

Realkompetanse og formell kompetanse
I rapportene beskrives både tiltak for å heve realkompetanse og formell kompetanse, men Legeforeningen mener at rapportene ikke har tilstrekkelig søkelys på sistnevnte. Til tross for at man i rapportene definerer kompetanse som en persons kunnskaper, ferdigheter og holdninger, reduseres kompetanse i en rekke tilfeller til prosedyreferdigheter. Mange prosedyrer krever at vedkommende har oversiktskunnskap, erfaring og modenhet.  

Det er viktig at arbeidsgiver tar ansvar for å avgrense hvilke ansvars- og fagområder hver enkelt tjenesteutøver har kompetanse og autorisasjon til å virke innenfor.  

Arbeidsgivers ansvar
Kompetanseutvikling tar tid og koster penger. Legeforeningen ønsker å understreke at kompetanseheving ikke må bli tjenesteutøvers ansvar alene eller bli en fritidssyssel. Det er arbeidsgivers ansvar å sette av tid og ressurser til utvikling av arbeidstakernes kompetanse.  

Rekruttering

Fastleger
Legeforeningen er enig i at det er problemer knyttet til rekruttering av nok fastleger i Nord-Norge, og at problemet tiltar med Samhandlingsreformen. For å imøtekomme denne situasjonen, viser rapportene til foreliggende tiltak som at man i studieplanen for medisin på Universitetet i Tromsø har tilpasset behovene i allmennmedisin i større grad enn det som tidligere har vært vanlig.

Videre blir det anbefalt at aktivitetskravet for medisinutdanningen i Nord- Norge øker fra 89 til 100. Legeforeningen støtter denne anbefalingen, men skulle også sett at rapportene i større grad drøftet og forsøkte å dokumentere hvilken effekt endrede opptakskrav kunne ha å si for rekruttering av fastleger i regionen. Erfaringer fra Canada og Sverige viser at opptakskriterier som vektlegger ønske om å arbeide i distrikt kan ha mye å si for om legen velger å gjøre det ved endt studium.  

Økt kompetanse medfører i liten eller ingen grad økt kapasitet
Samtidig som rapportene inneholder gode beskrivelser av utfordringer med rekruttering, er det først og fremst kompetanseutfordringer det blir satt søkelys på. Legeforeningen ønsker å understreke at økt kompetanse ikke medfører at eksisterende oppgaver bortfaller. Tiltak for å øke kompetansen medfører derfor i liten eller ingen grad økt kapasitet. Skal Samhandlingsreformen lykkes med å levere de tjenester som forventes med god kvalitet, må man øke antall fastleger og helsearbeidere.  

Forskning
Legeforeningen mener det er positivt at man foreslår å opprette et nord-norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helsetjenesten som omfatter både primær- og spesialisthelsetjenesten. Samtidig savner Legeforeningen flere konkrete tiltak for å bidra til mer forskning i primærhelsetjenesten.  

Andre tilbakemeldinger

  • Barne- og ungdomspsykiatri er ikke nevnt i rapportene. Legeforeningen går ut fra at dette er lagt i sekkebetegnelsen psykiatri. Det er uheldig på grunn av at forebyggingsperspektivet er særlig fremtredende i yngre aldersgrupper og at gode tiltak kan bety mye for pasienten og gi store samfunnsmessige gevinster.
  • Geriatri nevnes som et av ni prioriterte kompetansefelt. Til tross for det savner Legeforeningen håndfaste kompetanseutfordringer og en konkret tiltaksplan for geriatri.
  • Legeforeningen foreslår at svangerskapsomsorg tas inn som et av de ni kompetansefeltene. Et slikt kompetansefelt bør ha særskilt søkelys på å utvikle samhandling og kompetanse i tråd med den nasjonale veileder for økt kvalitet i svangerskaps- og fødselsomsorgen.
  • I rapportene står det at kompetanse innen habilitering/rehabilitering skal styrkes. Det er viktig at barn med spesielle behov inkluderes her. Disse er få, men svært kompetansekrevende. Det er nødvendig at helsepersonell lokalt får kompetanse i å gi medikamenter på CVK, ernæring via PEG, kunnskap om langtids mekanisk ventilasjon osv. Hvis ikke slik kompetanse er på plass lokalt, kan ikke barna bo på hjemstedet, noe som er svært uheldig.
  • Legeforeningen er fornøyd med at betydningen av å opprette interkommunale diabetes-team er vektlagt i rapportene.


Med hilsen
Den norske legeforening

Geir Riise
generalsekretær

Bjarne Riis Strøm
fagdirektør

 


Saksbehandler

Ole Anders Stensen Medisinsk fagavdeling