Høring - Kapasitet og basestruktur - framtidig luftambulanse

17. september 2013

Erik Kreyberg Normann
Generalsekretær
Stiftelsen Norsk Luftambulanse  

Deres ref.:

Vår ref.:

13/3988

Dato:

18.11.2013


Kapasitet og basestruktur - framtidig luftambulanse 
 

For å påvirke organiseringen av luftambulansetjenesten har Stiftelsen Norsk Luftambulanse (heretter SNLA) brukt data for luftambulansetjenesten mellom 1988-2011 til å skrive en utredning og et policydokument. Begge dokumentene heter Kapasitet og basestruktur.  

Overordnede tilbakemeldinger
Legeforeningen mener at utredningen kan bli et nyttig verktøy i arbeidet med å organisere luftambulansetjenesten. Den gir et godt oversiktsbilde og tar blant annet for seg fordelingen av basene, aktivitetsutviklingen, utrykningstider og dekningsgrad.  

Imidlertid kan ikke-reliable data bidra til at utredningen og policydokumentet mister noe av sin gjennomslagskraft. I utredningen kommer dette sterkest til uttrykk når SNLA skriver at de har fått tilbakemelding fra respondenter om at «tallene fra min base kan ikke stemme». Det er positivt at SNLA tar til ordet for bedre tallmateriale, mer forskning og mer kunnskap.  

Arbeidet Kapasitet og basestruktur kommer på et tidspunkt hvor den reviderte akuttforskriften og arbeidet med nasjonal sykehusplan ikke er ferdig. Samhandlingsformen er heller ikke evaluert. Ettersom Kapasitet og basestrukturs relevans er avhengig av utviklingen på disse områdene, er Legeforeningen glad for at SNLA understreker at planleggingen av luftambulansetjenesten må ta hensyn til strukturendringene som myndighetene planlegger.  

Legevakttjenesten og luftambulansetjenesten
SNLA gir en riktig beskrivelse når de skriver at hovedvekten av akuttmedisin blir gjort av lokal bilambulanse og legevakten. Til tross for det, etterlates leseren med et inntrykk av at legebemannet ambulanse nærmest utelukkende er et luftambulansefenomen. Legeforeningen vil minne om at allmennlegene står for den største delen av det prehospitale akuttmedisinske legetilbudet, og at de ofte må rykke ut sammen med bilambulansen.  

Luftambulansetjenesten og bilambulansetjenesten representerer to ulike behandlingsnivå som utfyller hverandre. Med utgangspunkt i denne kjensgjerningen, skriver SNLA at man ikke må sette disse to tjenestene opp mot hverandre. Selv om luftambulansen og bilambulansen er på to forskjellige behandlingsnivå, får de penger fra samme budsjett. Hvis ikke utgiftene til utbyggingen av luftambulansetjenesten kommer som en tilleggsbevilgning, eller at spesialisthelsetjenesten får mer penger, må man vurdere ulike alternativer opp mot hverandre.

Legeforeningen mener at Kapasitet og basestruktur kan bli et bedre arbeid om det gir en grundigere drøfting av samarbeidet mellom legevakttjenesten og luftambulansetjenesten.  

Et likeverdig helsetilbud
SNLA skriver at luftambulansetjenestene er avgjørende for å sikre et likeverdig helsetilbud til befolkningen. Begrunnelsen er at legehelikoptre, redningshelikoptre og ambulansefly med medisinsk spesialistkompetanse bidrar til å utjevne det avanserte akuttmedisinske tilbudet.

Legeforeningen er enig i beskrivelsen, og mener at beslutningstakerne må sørge for at nye baser, fly, eller helikoptre blir lagt til steder som bidrar til å forbedre responstiden.  

Utrykningstid
I policydokumentet er det en uoverensstemmelse mellom myndighetenes mål om at pasienter skal få hjelp av legebemannet ambulanse innen 45 minutter, og SNLAs mål om 25-30 minutter. Et slikt mål vil naturligvis ha mye å si for antall baser og tettheten av helikoptrene. SNLA hevder at myndighetenes mål ikke er faglig begrunnet. Dersom SNLAs mål har en sterkere faglig begrunnelse, savner Legeforeningen henvisning til den.  

Andre tilbakemeldinger
Legeforeningen gir sin støtte til følgende punkter: 

  • Økt etterspørsel av sekundæroppdrag må ikke forringe akuttberedskapen, men møtes med egne legehelikoptre for slike oppdrag.
  • Det må utarbeides og innføres nye og mer enhetlige, felles nasjonale retningslinjer for hvilke pasientkategorier, situasjoner og hastegrader som utløser behov for luftambulanse.
  • Luftambulansetjenesten må i større grad ha en nasjonal flåtestyring. 


Med hilsen
Den norske legeforening 

Geir Riise
Generalsekretær

Bjarne Riis-Strøm
Fagdirektør

 

 

Saksbehandler

Ole Anders Stensen | Medisinsk fagavdeling