Det medisinsk – odontologiske fakultet
Universitetet i Bergen
Jonas Lies vei 79
5053 Bergen
Deres ref: Vår ref: 13/4924 Dato: 16.01.2014
Høring om ny studieplan i medisin ved Det medisinsk – odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Sak 19/14 (13/4924)
Legeforeningen viser til forslag til ny studieplan for profesjonsstudiet i medisin ved Det medisinsk – odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB).
Forslaget til ny studieplan for profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Bergen ble behandlet av Legeforeningens sentralstyre den 15. januar d.å. Kommentarene fra høringsinstansene er lagt til grunn ved utarbeidelsen av Legeforeningens høringsuttalelse.
Legeforeningens synspunkter oppsummeres i følgende punkter:
Legeforeningen stiller seg i hovedsak positiv til forslag til ny studieplan for medisinstudiet ved Universitetet i Bergen, men Legeforeningen er i mot en innføring av bachelor – master inndeling av studiet. Det foreligger også formelle hindringer for innføring av en treårig master i dag.
Det har vært få endringer i studieplanen ved profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Bergen de senere år, og foreningen ser behov for omlegginger i studieplanen, jfr. de interne og eksterne faktorer som tas opp i forslaget som årsaker for omlegging. Spesielt vil Legeforeningen kommentere som positivt at det innføres studentaktiviserende læringsmetoder i studiet.
En sterkere integrering mellom basalfag, teori og pasientnær klinisk undervisning, samt fokus på trening i kliniske ferdigheter, er positivt. Det er viktig at tradisjonell klinikk integreres bedre i første del av studiet for å motivere studentene og for at de tidlig blir kjent med det yrket de har valgt.
En studieplan som er tilpasset dagens legerolle og de endringer som skjer i samfunnet, helsetjenesten, medisinsk kunnskap og teknologi, er hensiktsmessig. Det er svært viktig med en tydeliggjøring av yrkesutdanningen og sterkere vektlegging av identitet som lege.
Forslag til målsetning for profesjonsstudiet i medisin ved UiB
Legeforeningen har ingen vesentlige innsigelser til forslaget til målsetning for profesjonsstudiet i Bergen. Slik målsetningen er foreslått formulert vil den gi en bred faglig plattform for kvalifisering til turnustjenesten og videre spesialisering. Målet må være å utdanne gode generalister som har den nødvendige kompetansen til å arbeide som lege i alle deler av landet og som har et godt teoretisk og praktisk grunnlag for videre spesialisering i alle spesialiteter.
Forslag til makrostruktur for profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Bergen
Høringsinstansene er særlig bedt om å se på forslag til makrostruktur for profesjonsstudiet i medisin, dvs. til inndeling/organisering av studiet. Forslaget er delt opp i 48 punkter. Legeforeningen vil kommentere noen av punktene i det følgende:
Forslag om bachelor – master -inndeling av studiet
Det blir foreslått å dele medisinstudiet inn i en treårig bachelor- og en treårig masterdel. Bakgrunnen for forslaget er at profesjonsstudiet i medisin skal få samme inndeling som andre universitetsstudier.
Etter innhentet informasjon fra Kunnskapsdepartementet (KD) åpner ikke dagens forskrift for en mastergrad utover to år, forskrift om krav til mastergrad. Når det foreligger formelle hindringer for innføring av en mastergrad utover to år, anser Legeforeningen det som lite aktuelt å innføre den modellen til master som er foreslått fra Det medisinsk - odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Det er grunn til å anta at de studentene som ønsker å studere medisin har som mål å gjennomføre hele medisinstudiet og få autorisasjon som lege. Det synes ikke hensiktsmessig å dele studiet inn i to bolker når målet er at studiet skal være et kontinuerlig løp mot autorisasjon som lege. Det synes også uklart hva slags kunnskaper studentene skal ha etter tre års studium. Legeforeningen har vansker med å se at inndeling i bachelor- og masterdel er i samsvar med eller støtter den overordnede målsetting for studiet. Selv om det legges opp til at studentene i hovedsak skal fullføre hele studiet, fremgår det også at studenter kan avslutte etter bachelordelen. Vi ser ikke at et slikt «halvveis medisinstudium» er i tråd med politiske føringer eller behov i befolkningen.
Akademikerne og Legeforeningen uttalte seg i forbindelse med Stortingsmelding 13, Utdanning for velferd, 26.3. 2012. I Stortingsmeldingen ble det foreslått å dele medisinstudiet i en bachelor – og mastergrad. Legeforeningen var imot forslaget den gang og er det også i dag. Vi nevner bl.a. at ifm. innføringen av Kvalitetsreformen for snart 12 år tilbake var det stor enighet om at profesjonsutdanningene ikke skulle omgjøres til bachelor – masterutdanning. Begrunnelsen for dette var bl.a. myndighetenes behov for kontroll når det gjelder hvilken kompetanse den enkelte kandidat har ved avsluttet studium, for eksempel som nyutdannet lege. Erfaringer viser, bl.a. fra Danmark etter at de innførte bachelor – master for vel 10 år tilbake, at enkelte studenter etter bytte av studiested etter bachelor, har manglet vesentlige kunnskaper i essensielle fag.
Pleiepraksis
Det foreslås at studentene i andre studieår starter med et fire ukers høstkurs om pleiepraksis på sykehjem. Hensikten er at studentene skal få en innføring i pleie og omsorg, samt hygieniske prosedyrer i helsevesenet. Det fremgår at kurset skal kvalifisere dem til å kunne ta arbeid på sykehjem eller i sykehus. I tillegg skal studentene kunne dokumentere at de enten før eller i løpet av andre studieår skal ha arbeidet fire uker på et sykehjem. Det fremgår ikke om dette skal være hospitering eller lønnet arbeid. I lys av hvordan situasjonen har vært enkelte steder når det gjelder å skaffe seg turnusplass, er det viktig at dette ikke er gratisarbeid. Foreningen kan heller ikke se at det er hensiktsmessig med en så omfattende utdanning i sykehjemsmedisin uten strukturert supervisjon og klare, definerte læringsmål, når målsetningen med utdanningen er å utdanne studentene til leger.
Det synes for øvrig som at sykehjemsmedisinen er fornuftig plassert i studieplanen.
Inndeling av studiet i søyler – fagsøyle, profesjonssøyle og akademisk søyle
Studiet foreslås organisert etter tre langsgående søyler. Dette synes som en fornuftig oppbygning, og søylene er lett gjenkjennbare i planen.
Forskningsundervisningen med statistikk, evidensbasert medisin og epidemiologi inngår i den akademiske søylen. Forslaget legger ikke opp til noen egen evaluering i disse fagene. Selv om søylene er retningsgivende og ikke utgjør noe klart skille, kan det stilles spørsmål ved inndelingen dersom den vitenskapelige forankringen i for eksempel den kliniske delen av undervisningen ikke kommer frem.
Det er viktig å unngå «curriculum overload». Legeforeningen håper dette blir hensyntatt i den videre planleggingen ettersom man har lagt strenge rammer for antall timeplanfestede undervisningstimer. Det er også viktig at det arbeides systematisk med læringsmål og sammenheng mellom disse og testing til eksamen.
OSCE-tester er en god vei å gå for å gi systematisk tilbakemelding der studentene trenger det i kliniske ferdigheter. Legeforeningen mener OSCE - eksamener med fordel kunne vært brukt hyppigere enn to ganger i løpet av hele studiet. Denne eksamensformen egner seg spesielt godt fordi studentene får mulighet til å demonstrere klinisk resonnement, praktiske ferdigheter og evne til muntlig (og skriftlig) fremføring som også inkluderer kommunikasjon.
Styrking av allmennmedisin og eldremedisin
Det er lagt til grunn at undervisning i primær- og allmennmedisin styrkes. Dette er satsninger som støttes. Dette samsvarer også bra med endringer i befolkningens behov og føringer i Samhandlingsreformen.
Det er også positivt at utplasseringsperioden i allmennmedisin økes fra fire til seks uker. Foreningen vil imidlertid påpeke at det ikke per i dag foreligger gode nok strukturelle løsninger for utplasseringen. Den er i for stor grad basert på dugnad og kostnadsdekning fra legenes side. Veilederne må påregne at arbeidstiden reduseres. Dersom de strukturelle forholdene for utplassering var bedre, var det antageligvis flere leger som kunne tenke seg å delta i denne undervisningen. Det må gjøres avtale med den enkelte lege om omfang av ordningen og økonomi. Ordningen må ikke på noen måte bære preg av eller være basert på pålegg.
Imidlertid uttrykkes det i samme punkt at andre fag må reduseres med 10 – 25 % for å få plass til mer allmennmedisin. Det synes som lite hensiktsmessig at andre fag skal reduseres med opptil 25 %.
Tutorgrupper
Tutorgrupper, der 5. års studenter fungerer som tutorer/veiledere, er en god undervisningsmetode og den er for øvrig godt begrunnet.
Utplassering i praksis
Forslaget inneholder mange gode intensjoner når det gjelder bruk av pedagogiske metoder. Legeforeningen støtter spesielt forslaget om bruk av studentaktiviserende læringsmetoder. Foreningen er imidlertid opptatt av at det tilføres nødvendige ressurser til dette, fordi studentaktiviserende metoder gjennomgående er mer ressurskrevende enn lærerstyrte metoder. Det er også avgjørende for innføring av studentaktiviserende metoder, som teambasert læring, at lærerne får grundig skolering i metodikken for å sikre at metodene fungerer etter hensikten.
Forslaget til studieplan inneholder en rekke utplasseringsperioder i helsetjenesten utenfor Haukeland universitetssykehus, dette er nødvendig slik helsetjenesten i dag er organisert.
Både utplassering og tutorgrupper er imidlertid ressurskrevende administrativt og i forhold til å rekruttere undervisningspersonell. Det er viktig at slike tiltak følges opp av økte budsjetter slik at ikke øvrig forsknings- og undervisningspersonell rammes av budsjettkutt.
Fagene
Legeforeningen kunne ønsket en bredere drøfting og vurdering av behov for lærerkrefter og dimensjonering av lærerstab i forhold til undervisningsfagene og tyngden av disse.
Undervisningsfag - dimensjonering
Enkelte fagmedisinske foreninger og spesialitetskomiteer i Legeforeningen har kommentert dimensjoneringen av eget fag i forslaget til ny studieplan. Enkelte av de store fagmedisinske foreningene og spesialitetskomiteene har ikke avgitt høringssvar og har derfor ikke kommentert dimensjoneringen av eget fag.
Patologi
Patologi er et grunnleggende fag for forståelsen av klinisk medisin. Undervisningen det legges opp til i forslaget til ny studieplan er etter fagmiljøets vurdering ikke tilstrekkelig.
Den eneste patologiundervisningen som foreslås er forelesninger i basal patologi. Patologiundervisningen må opprettholdes på dagens nivå. Det er bl.a. ikke spesifisert i studieplanen hvordan man har tenkt å undervise i normal histologi, som er grunnlaget for videre tilegnelse av kunnskap i patologi. Videre er undervisning både i makroskopisk- og i mikroskopisk organpatologi helt nødvendig for den kliniske forståelsen.
Det legges også opp til at ikke-patologer skal undervise i patologi innenfor et klinisk emnefelt, noe vi mener er uheldig. Det fremholdes at patologiundervisningen må holdes av patologer.
Klinisk farmakologi
Undervisningen i klinisk farmakologi må styrkes.
Utdanningen av leger i Norge i dag må styrke legens rolle som pasientens egemiddelansvarlige fagperson. Legen har en viktig rolle som veileder for pasienter i forhold til kompliserte og lettvinte behandlingstilbud. Erfaringer viser at mange leger kan være usikre når det gjelder legemiddelbehandling, noe etterspørselen etter styrket utdanning i farmakologi kan være et tegn på.
Det er positivt at deler av farmakologifaget er tenkt integrert med klinisk undervisning, ref. side 13, punkt 25 i «Forslag til makrostruktur for profesjonsstudiet i medisin».
Gynekologi
Gynekologi og fødselshjelp foreslås redusert i undervisning/læringsmål. Det foreligger ingen begrunnelse på hvorfor faget skal reduseres. Legeforeningen mener man må se nøye på hva en slik reduksjon har å si for studentenes læringsutbytte. Spesialister i faget gynekologi og fødselshjelp bør undervise i faget.
Psykiatri
I forslaget er det lagt opp til at psykiatri kommer relativt tidlig i studiet, dvs. i tredje studieår. Fagmiljøet i psykiatri mener det vil være mer utbytterikt for studentene om psykiatrifaget kommer noe senere. Da vil studentene ha bredere medisinsk kunnskap og de vil sannsynligvis ha tilegnet seg større etiske og kommunikative ferdigheter.
Medisinsk mikrobiologi
Medisinsk mikrobiologi er ikke nevnt som gjennomgående fag i studieplanen, men Legeforeningen regner med at faget skal inn og vil i den sammenheng påpeke viktigheten av at faget blir tydeliggjort og undervist av spesialister.
Allergologi
Ved gjennomgang av forslag til ny studieplan kan vi ikke finne spesifisert undervisning i allergologi. Det vil da bli opp til den enkelte spesialitet å undervise i disse temaene, og undervisningen vil sannsynligvis bli mer fragmentert og «tilfeldig» enn en mer samlet, helhetlig undervisning. Vi oppfordrer derfor til at man ved oppstart av ny studieplan sikrer at allergologien får en konkret plass til samordnet og tverrfaglig undervisning. Fagmiljøet uttaler at de finner det naturlig å benytte regionalt kompetansemiljø i allergi og overfølsomhetssykdommer i dette arbeidet. Dette vil sikre en god utdanning av nye leger.
Legeforeningens konklusjoner
Legeforeningen stiller seg i hovedsak positiv til forslag til ny studieplan for profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Bergen, men er i mot innføring av bachelor – masterstruktur i medisinstudiet. Dagens forskrift om mastergrad åpner ikke for en mastergrad utover to år.
Målet må være å utdanne gode generalister som har den nødvendige kompetansen til å arbeide som lege i alle deler av landet, og som har et godt teoretisk og praktisk grunnlag for videre spesialisering i alle spesialiteter.
Den omfattende bruken av personell til undervisning, som studieplanen forutsetter, må følges opp med tilstrekkelige ressurser.
Den norske legeforenings sentralstyre
Etter fullmakt
Geir Riise
generalsekretær
Bjarne Riis Strøm
fagdirektør
Saksbehandlere: Øydis Rinde Jarandsen, telefon 23 10 91 05/ Åse Brinchmann- Hansen, telefon 23 10 91 02