Føring av fravær på vitnemålet og krav til førstegangsvitnemålet

06. februar 2012

Høringsuttalelse

                                                                                              Vedlegg 3. Sak 149/10 (2.04)
Utdanningsdirektoratet
 
post@utdanningsdirektoratet.no

        
Deres ref.:                       Vår ref.:    10/2550                           Dato:    25.05.2010


Høring: Føring av fravær på vitnemålet og krav til førstegangsvitnemålet

Innledning
Det vises til Utdanningsdirektoratet høringsbrev av 25. mars d.å. hvor man har sendt på høring forslag til endringer til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven: Føring av fravær på vitnemålet og krav til førstegangsvitnemål. Forslaget til endringene knyttet til fravær er det som berører Legeforeningen, og går i hovedsak ut på å redusere antall dager som kan unntas ført på vitnemål fra 14 til 10 dager, samt endring i krav til fraværsdokumentasjon.

Høringsbrevet har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Legeforeningen. Høringsbrevet, og innspill fra de relevante organisasjonsledd, er også behandlet av Legeforeningens sentralstyre.

Legeforeningen ser positivt på at man retter fokus mot barn og unges skolefravær. Slikt fravær er viktig å være oppmerksom på, da det kan være en viktig predikator for utvikling av uhelse og sosioøkonomiske vansker. Vi ser imidlertid med en viss bekymring på noen av forslagene.

Skjerpede krav for føring av fravær på vitnemålet
I endringsforslaget ønsker man for det første å skjerpe inn kravet til dokumentasjon når det gjelder fravær av helsemessige grunner. Man vil gå bort fra at omsorgspersoner kan attestere for fravær for umyndige og at myndige selv kan attestere. Legeerklæring skal i fremtiden være eneste gyldige dokumentasjon på fravær mer enn 3 dager. I krav til legeerklæring er det angitt at vanlig sykmeldingsblankett som benyttes ved sykemelding er tilstrekkelig.

Vurdering
Direktoratet skriver at det er funn som tyder på at det er nær sammenheng mellom fravær og senere frafall fra skolen. Sykdomsfravær og uføretrygd senere i livet forekommer også oftere hos personer med frafall på skolen enn hos andre. Man ønsker derfor tydeligere regler for hva som er ”akseptabelt fraværsgrunn” fra skolen, og uttrykker samtidig at man ønsker å ”stramme inn” regelverket.

Ovennevnte begrunnelse vil etter vår vurdering kun være ett av flere mulige hensikter bak endringer i regelverket. Øvrige formål bak de forslåtte endringene er slik Legeforeningen ser det ikke i tilstrekkelig grad utredet/spesifisert i høringsbrevet. Legeforeningen anerkjenner at potensielle formål med føring av fravær på vitnemålet i videregående skole kan være flere. Dels kan det gi informasjon til fremtidige arbeidsgivere om fravær, dels kan det tenkes å hjelpe ungdom med alvorlig sykdom, skade eller handikap å komme inn på arbeidsmarkedet, og dels kan det fungere som et disiplinært tiltak/stimulering til fremmøte på skolen for den enkelte elev.

Når det gjelder informasjon til arbeidsgiver, anser foreningen fradrag for fravær på 10 dager ved legeattest som et lite nyttig tiltak, dersom formålet er å gi arbeidsgiver eller andre en indikator på fremtidig fraværsrisiko. Fravær i denne størrelsesorden vil etter vår erfaring og kunnskap kun avspeile lettere helseplager, som tilfeldige infeksjoner, forbigående smertetilstander, mindre skader og lettere psyksike plager. Et 10 dagers "amnesti" vil dermed ofte gi et uriktig bilde av elevens evne til mestring av sykdom og helse, og dermed være et virkemiddel av mindre nytteverdi.

Dersom formålet med de foreslåtte regelendringene er å hjelpe ungdom med alvorlig sykdom og store skader til lettere å komme inn i arbeidslivet, vil vi foreslå at andre og mer målrettede tiltak settes i verk. I slike situasjoner (ved for eksempel kreftsykdom eller større skader) vil et vedlegg til vitnemålet med informasjon etter vår vurdering være mer hensiktsmessig. Ved varige handikap eller alvorlige psykiske lidelser vil forebyggende tiltak med tilrettelegging være mer formålstjenlig. Alvorlig sykdom eller skade vil også normalt gi et mye større fravær enn 10 dager, slik at disse gruppene med dette tiltaket ikke nødvendigvis vil bedre rustet for et tøft arbeidsmarked.

Dersom fraværsregistrering skal fungere som et redskap for å stimulere til nærvær på skolen, er forslaget om legeerklæring som mer passiv "attestering" etter Legeforeningens vurdering et steg tilbake i forhold til å ansvarliggjøre enkeltivindividet og arbeidsgiver/skole som aktive aktører i arbeidet for mestring og motivasjon til et aktivt liv. Vi vil anse det som verdifullt hvis man i stedet så viktigheten av å bruke legen (skolelege og fastlege) som en ressurs og rådgiver i tiltak for å fremme tilstedeværelse og aktivitet i skolen. Det er ikke ønskelig at legen kun innehar en passiv rolle som kun innebefatter å attestere fravær, men ønsker i stedet å bidra mer konstruktivt i arbeidet for å redusere unødvendig høyt fravær i skolen.

Etter det Legeforeningens kjenner til er et av de største problemene med fravær i skolen at mange ungdommer med svært høyt fravær til slutt faller ut av skolegangen uten å ha arbeid eller annen meningsfylt aktivitet som alternativ. For denne gruppen kan vi ikke se at forslaget om 10 dagers reduksjon i fravær basert på legeattest vil være til noen hjelp. Disse gruppene av ungdom vil trenge en helt annen, mer aktiv og målrettet kartlegging og påfølgende tiltaksrekke med skolehelsetjeneste/fastlege som to av flere viktige aktører.

Vi vil påpeke at skolen har et særskilt oppfølgingsbehov ovenfor barn med kronisk sykdom. Dette er sårbare barn/ungdommer som fort vil kunne få økt antall fraværsdager. Skolen har da plikt å tilby tilrettelegging og styrket oppfølging for disse elevene. En økt byråkratisering og redusert antall dager man kan undra ført på vitnemål, er etter vår vurdering ikke et virkemiddel som bedrer læringssituasjonen for disse elevene.

Oppsummeringsvis kan sykmelding for inntil 10 dagers fravær ikke være et hensiktsmessig redskap for å løse situasjonen med problematisk fravær i skolen. Forslaget tar oppmerksomheten bort fra viktige elementer i arbeidet med mestring av helseproblemer, et inkluderende skolesamfunn og arbeidet for å hindre at ungdom faller ut av skolen. Som verktøy for kommunikasjon med fremtidige arbeidsgivere er forslaget etter foreningens oppfatning tilslørende, og det ivaretar heller ikke alvorlig syke eller skadede ungdommers behov for beskyttelse mot diskriminering. Skolen har en viktig oppgave i å følge opp elever med uønsket høyt fravær. Dette må det finnes systemer for, slik at disse barna blir oppdaget og kan følges videre. Svaret på dette problemet er altså ikke økt behov for legeerklæring/dokumentasjon.

Utdanningssystemet bør kunne utvise tillit til landets foresatte og deres vurderingsevne. Gjeldende regler for gyldig dokumentasjon bør derfor også i fremtiden være tilstrekkelig dokumentasjon..

Legeforeningen mener dessuten at forslaget vil gi dagens fastleger unødig og bortkastet merarbeid. Slikt økt attestasjonsarbeid er etter foreningens oppfatning feil bruk av ressursene i primærhelsetjenesten.

Det angis i høringen at blankett som brukes ved ”sykemelding” kan benyttes til å attestere skolefravær. Legeforeningen er ikke enig i at en blankett for medisinsk vurdering av arbeidsevne i forhold til inntektsgivende arbeid, med beskrivelse av forutsetninger for å få utnyttet denne arbeidsevnen, elektronisk implementert mot og honorert av NAV, skal brukes ved skolefravær.


Med hilsen
Den norske legeforening

        
 Geir Riise                                                      Anne Kjersti Befring
 Generalsekretær                                            Direktør, Forhandlings- og helserettsavdelingen
                                                                     Saksbehandler: Synne Bjørvik Staalen    
    
 

Saksbehandler

Synne Bjørvik Staalen