Situasjonen i dag
Det er mye dokumentasjon på at mange av problemene med legemiddelbehandling skjer ved overgang mellom behandlere eller behandlingssteder og kan i tillegg være knyttet til mangelfull farmakologisk kunnskap i helsetjenesten.
80 % av legemiddelforskrivningen foregår i primærhelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten er ofte toneangivende for legemiddelforskrivning, og legemiddelbehandling blir ofte igangsatt på sykehus. God kunnskap og god samhandling er derfor svært viktig på begge nivåer. Når pasienten og opplysningene skal flyttes mellom behandlere eller behandlingssteder, er det avgjørende med god kommunikasjon og rutiner om oppfølging av enkeltpasienters legemiddelbehandling. Dette gjelder både mellom behandlingsnivåene, og ved kommunikasjon/flytting på samme behandlingsnivå (innen primærhelsetjenesten eller mellom sykehus). Det foreligger litteratur som dokumenterer disse forholdene både i Norge og internasjonalt.
Flere rapporter viser at legemiddelbivirkninger og alvorlige hendelser som følge av legemiddelbruk kunne vært unngått, ved relativt enkle tiltak. Dette tydeliggjør behovet for en kontinuerlig oppmerksomhet på god legemiddelbruk.
European Agency of the Evaluation of Medicinal Products (EMEA) har satt fokus på legemiddelbehandling til barn, fordi det har blitt rapportert at 25-55 % medikamentene som forskrives til barn i forbindelse med sykehusbehandling skjer ”off-label” (utenfor indikasjon), og i doser nedskalert fra voksendoser. Barn er i kontinuerlig utvikling og kan være sårbare for legemiddeleffekter. Umodne organsystemer kan gjøre at legemidler ikke har samme virkning som hos voksne, og bruk av redusert dose kun basert på omregning i forhold til vekt, kan medføre at barn får for høy dose og risiko for bivirkninger og overdosering, men også føre til for lav dose og manglende effekt.
Mål for perioden
Legeforeningen vil peke på følgende viktige mål:
- Bedre beslutningsstøtte til legen ved bruk av legemidler for alle aldersgrupper
- Bedre kunnskap om legemiddelbruk og om bivirkninger
Mulige virkemidler
Legeforeningen vil peke på følgende mulige virkemidler:
Medisinliste
En oppdatert medisinliste må være tilgjengelig for helsepersonell som trenger det. Utvikling av elektronisk kjernejournal kan bli et viktig virkemiddel.
Mer kunnskap om legemidler for å kunne skreddersy behandlingen til den enkelte pasient
Det bør vurderes om det er behov for styrking av undervisning av medisinerstudenter i klinisk farmakologi ved universitetene. Det kan arrangeres kurs i klinisk farmakologi og samfunnsfarmakologi for turnusleger
Kollegabasert terapiveiledning, som gjennomføres i allmennmedisin, er et godt dokumentert tiltak for å bedre allmennlegers legemiddelforskrivning. Tilbakemelding i form av statistikk på egen forskrivning og refleksjon over egen praksis har bedret kvaliteten på legemiddelforskrivningen. Dette bør få en fast plass i legers videre- og etterutdannelse, og det bør avsettes midler til dette.
Bruk av legemiddeleksperter i klinikken
I en travel klinisk hverdag bør det være mulighet for å kunne henvise pasienter med kompliserte legemiddelregimer til farmakologisk tilsyn. På denne måten vil kliniske farmakologer som har dette som sitt fagområde, kunne samarbeide med klinikerne og bidra til bedre pasientbehandling. Klinikerne har ansvar for legemiddelbehandlingen av pasientene, men kliniske farmakologer kan bidra til å øke klinikernes legemiddelkunnskaper og bistå i enkeltsaker .
Kliniske farmasøyter kan ha en viktig rolle vedrørende forskrivninger, gjerne i form av sjekk av indikasjon, dosering, interaksjoner osv. Det bør defineres komplementære roller for kliniske farmasøyter og kliniske farmakologer, slik at begge kan bidra på mest mulig hensiktsmessig måte når det gjelder pasientbehandling.
Andre viktige tiltak
E-resept
Pasientens faste medikamentliste bør administreres av fastlegen. Fastlegen bør kjenne til alle forskrivninger til pasienten for å kunne ta ansvar for legemiddelbehandlingen. Hos kronikere bør liste over faste medisiner oppdateres ved alle konsultasjoner, og utskrift gis til pasienten.
Elektroniske pasientjournaler (EPJ) har mange mangler. Det må bl.a. utvikles en modul som kan synkronisere fastlegenes, sykehusenes, og hjemmesykepleiens medisinlister slik at legemiddelinformasjonen i epikriser enkelt kan godkjennes og overføres til fastlegens journal.
Forskrivningsstøtte vedrørende interaksjoner er tilgjengelig på www.interaksjoner.no, og bør integreres i EPJ. Oversikt over synonympreparater er også ønskelig.
Det vises til forarbeid med å utvikle allmennlegenes EPJ i det planlagte prosjekt EPJ-løftet i regi av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), http://www.legeforeningen.no/id/162794.0
Økt bruk av multidose:
Multidose er et godt system som sikrer riktig bruk av faste medisiner. En svakhet ved Multidose er imidlertid at det er svært rigid i forhold til behovsmedikasjon og når det må gjøres raske endringer i fast medikasjon. Det bør skapes et system for hjemmesykepleiens håndtering av ”ved behov”-medisiner.
Øvrige merknader fra Legeforeningen
Om legemidler og legemiddelbruk hos barn
- Det er viktig at man i perioden arbeider for å redusere såkalt ”off-label” og ”unlicensed” bruk av medikamenter, og arbeider for å fremskaffe god dokumentasjon / forskningsunderlag for alle medikamenter som benyttes i barnepopulasjonen.
- Tilgjengeligheten til informasjon om ”off-label”- og ”unlicensed”-medikamenter må bli lettere gjennom elektroniske oppslagsverk – for eksempel BNF for Children.
- Det er viktig å tilrettelegge elektroniske medikamentjournaler (moduler), slik at de ivaretar ‘per-kg’ doseringer og alle de spesielle behov barn har. Likeledes må man tilrettelegge RELIS databaser og databaser for uønskede hendelser slik at de fungerer bedre vedrørende barnepopulasjoner, og slik at man faktisk får fram data som angår barn ved at alder blir et søkekriterium.
Om biologiske legemidler
- Legeforeningen savner fokus på hvordan de nye, kostbare biologiske legemidlene kan gjøres tilgjengelig i befolkningen.
- Det bør utvikles gode modeller for systematisk gjennomgang av kostnadseffektiviteten til disse nye medisinene, og hvordan de nye legemidlene kan tas i bruk i helsevesenet.
- De samlede behandlingskostnadene kan i mange tilfeller bli lavere, selv om medisinene i seg selv kan være svært dyre.
- Muligheten for å ta i bruk kostnadseffektive medisiner, bør være lik i befolkningen, uavhengig av bosted
Avslutningsvis vil vi fremheve rapporten Trygg legemiddelbehandling, som er utarbeidet av et prosjekt i regi av Norsk forening for klinisk farmakologi i samarbeid med Norsk forening for allmennmedisin (NFA). Rapporten er tilgjengelig på: http://www.legeforeningen.no/asset/49936/1/49936_1.pdf
17. januar 2011