Yngre legers forening

Arbeidstid

Helsemessige konsekvenser av lange arbeidsdager

De forskjellige helsemessige og sosiale konsekvensene av arbeidstid kan grovt sett inndeles i konsekvenser av lange arbeidsdager eller overtidsarbeid og konsekvenser av vaktarbeid og skiftarbeid.
Det finnes relativt mye forskning om hvordan arbeidsforhold, inklusive arbeidstid, virker inn på helse og sikkerhet. De forskjellige helsemessige og sosiale konsekvensene av arbeidstid kan grovt sett inndeles i konsekvenser av lange arbeidsdager eller overtidsarbeid og konsekvenser av vaktarbeid og skiftarbeid.

Legers arbeid og måten leger jobber på kan få helsemessige konsevenser for legen selv. Mange leger har høyt samlet arbeidstid (høyt antall arbeidstimer per uke), mange har lange sammenhengende arbeidsperioder og mange jobber om natten. Dette er særlig aktuelt på store sykehus som tilbyr høyspesialisert og døgnkontinuerlig øyeblikklig hjelp. Det er knyttet økt risiko for negative helsemessige konsekvenser og uheldige hendelser til alle disse tre faktorene. I tillegg øker risikoen for negativ helsemessig konsevens med økende lengde på arbeidsperioden, økende hyppighet av nattarbeid og økende samlet arbeidstid. De negative effektene av arbeidsbelastningen kan både ha kortsiktige og langsiktige effekter.

Det er flere funn som peker mot økt risiko for ulykker og andre feil i arbeidet med økt arbeidstid, spesielt ved arbeidsdager på over 10 timer.[1] Det er rimelig bra dokumentert at overtid og lange arbeidsdager er relatert til økt risiko for arbeidsulykker.[2] Overtid har sikker sammenheng med søvnforstyrrelser[3], svekket immunforsvar og økt blodsukker[4]. Det er noe usikkerhet om det er økt risiko for diabetes[5]. Overtid assosieres også til negativ livsstil som usunn kost, røyking og alkohol[6]. En sammenheng med hjerteinfarkt[7] er godt dokumentert, mens det er noe mer usikkert i forhold til høyt blodtrykk[8]. Noen studier viser økt risiko for muskel- og skjelettplager[9] og andre somatiske og psykosomatiske plager. Slike plager kan reduseres hvis overtidsarbeidet er frivillig og blir kompensert med lønn, økt jobbsikkerhet, eller karrieremuligheter. Overtid kan øke risiko for for tidlig fødsel[10] og reduserer psykisk velvære.

Forholdet mellom lange arbeidsdager og dårlig helse er i stor grad knyttet til opplevelse av stress[11]. Når det gjelder vaktarbeid er typiske stressfaktorer i vaktarbeid usikkerheten forbundet med det å kunne bli tilkalt, at det å ha vakt virker inn på familielivet og annet sosialt liv, eventuell reise til og fra stedet der innsatsen skal gjøres, og ikke minst forstyrrelser i normale sovevaner, også når man ikke blir tilkalt.

Søvnforstyrrelser er vanlig ved vaktarbeid, særlig for dem som har vakt om natten og kan bli tilkalt når som helst. En studie fra USA i 2000 viste også at de som hadde egne sovesteder rapporterte bedre søvnkvalitet enn de som sov hjemme, noe som ble forklart med at de som sov hjemme følte at de måtte ta mer hensyn til familien og hadde flere forpliktelser i hjemmet[12]. I en kvalitativ studie av 25 allmennleger i Manchester fant man at usikkerheten ved å ha vakt gjorde de mannlige legene misfornøyde, de snakket om "betydelig forstyrrelse av familielivet og ødeleggelse av personlig intimitet". De kvinnelige allmennlegene var imidlertid mer stresset av andre forhold enn det å ha vakt, som tidspress, rollekonflikt og overarbeid. De var dessuten bekymret fordi arbeidsrutinene generelt reduserte den tiden de fikk med egne barn. En tysk studie viser at kvinnelige sykehusleger som går lange vakter (10 timers arbeidsdag og 6 vakter i måneden eller mer) er mer utsatt for diverse helseplager enn sine mannlige kolleger[13].

Den grunnleggende årsaken til helseplager i forbindelse med vaktarbeid er de søvnforstyrrelsene som nødvendigvis følger av det å arbeide på unormale tidspunkter. Her er det dels snakk om at en forstyrrelse eller forskyvning av normal søvnrytme i seg selv kan være en risikofaktor, men også at søvndeprivasjon gir økt risiko for sykdom og ulykker på grunn av utmattelse og sviktende oppmerksomhet, ikke ulikt den usikkerheten som følger av moderat alkoholpåvirkning. Mange studier viser at det lett oppstår onde sirkler: for hvert døgn med uregelmessig søvnmønster uten en lang hvileperiode i mellom øker risiko for skader og ulykker. For leger og andre yrkesutøvere som har direkte menneskekontakt innebærer dette umiddelbar risiko for både utøver og mottaker.

Undersøkelser har vist at unge sykehusleger som hadde vakt hver tredje natt i tillegg til vanlig dagarbeid gjorde signifikant flere feil enn leger som fulgte et vaktskjema med færre arbeidstimer pr. uke og ingen forlenget arbeidsdag[14]. Det finnes også undersøkelser som har sammenlignet risikoen for ulykker ved dagarbeid og nattarbeid[15]. Her er det funnet en 18 % økning i relativ risiko for ulykker ved ettermiddagsarbeid og 30 % økning ved nattarbeid. Dessuten økte den relative risikoen for ulykker i takt med antall påfølgende nattskift. Hvis første nattskift ble brukt som referanse, fant man at økningen var 6 % under annet nattskift, 17 % under tredje og 36 % under fjerde påfølgende nattskift. I tillegg økte risikoen ved slutten av lange nattskift.

[1] Macdonald og Bendak (2004), Fischer et .al. (2000), Hanecke og medarbeidere (1998) mv)

[2] Caruso et al., 2004)

[3] Härmä (2003), Rau et Triemer (2004)

[4] Van der Hulst (2003)

[5] Kawakami et al (1999), Nakanishi et al (2001)

[6] Nakamura et al (1998), Shields (1999)

[7] Liu et Tanaka (2002)

[8] Doncevic et al (1992), Van der Hulst (2003), Caruso et al (2004), Rau et Triemer (2004)

[9] Bergqvist et Wolgast (1995), Lipscomb et al (2002)

[10] Tuntiseranee et al (1998), Mozurkewich et al (2000)

[11] Spurgeon et al (1997)

[12] Pilcher (2000)

[13] Rout (1996)

[14] Landrigan et al (2005)

[15] Folkard et Tucker (2003)