Norsk overlegeforening

Jus for leger

Ansattvalgte styremedlemmer i helseforetak og regionale helseforetak

Styremedlemmer som er valgt av og blant de ansatte i foretaket, har samme rettigheter og plikter som de andre styremedlemmene. Her følger en kort oversikt.
Av Hege Synne Rahm, juridisk rådgiver i Avdeling for jus og arbeidsliv. Publisert i Overlegen 3-2007

Styret i de regionale helseforetakene og helseforetakene består av eieroppnevnte styremedlemmer og styremedlemmer som er valgt av og blant de ansatte («ansattvalgte styremedlemmer»). Dette er nærmere regulert i helseforetaksloven. De ansattvalgte styremedlemmene har samme rettigheter og plikter som de styremedlemmene som er valgt av eier.

Det kan imidlertid fastsettes i foretakenes vedtekter at de ansattvalgte
styremedlemmene ikke deltar i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler.

Antall og varighet

De ansatte har en ubetinget rett og plikt til å være representert i det regionale helseforetakets styre, uansett antall ansatte. Inntil en tredjedel, og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer, skal velges av og blant de ansatte i det regionale helseforetaket og de underliggende helseforetakene.

I helseforetak som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte
kreve at inntil en tredjedel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Hvis helseforetaket har flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge ett styremedlem og varamedlem i tillegg til dette – det vil si til sammen tre styremedlemmer. Da skal styret i helseforetak ha minst syv medlemmer. Valget av ansattvalgte styrerepresentanter skjer
etter regler fastsatt i en forskrift. Alle som er ansatt i foretaket på valgdagen, har stemmerett. Valget skal være hemmelig og skriftlig.

Styremedlemmene oppnevnes for to år, og kan gjenoppnevnes for flere
perioder. I foretakets vedtekter kan det fastsettes kortere eller lengre tjenestetid, likevel ikke lengre enn fire år. Dersom de ansatte ikke har valgt nye representanter når valgperioden løper ut, fungerer de sittende styremedlemmene inntil nye er valgt.
  

Styret som kollegium

Styret har ansvar for en tilfredsstillende organisering av foretakets samlede virksomhet. Et styre er et såkalt kollegialt organ som treffer beslutninger i styremøter. Med kollegialt organ menes blant annet at styrelederen ikke har instruksjonsmyndighet over styremedlemmene. Det enkelte styremedlemmet skal ikke representere bestemte interesser eller grupper.

Utgangspunktet er at alt arbeid som innebærer styrearbeid, legges til
styremøter. Saker som ikke forutsetter styrebehandling, kan legges til andre fora. Dersom det i praksis oppstår tvil, må saken legges til et styremøte. Styremedlemmene og andre i foretakene må også ha anledning til å arbeide utenom
styremøtene. Det må blant annet, til en
viss grad, være adgang til å diskutere utfordringer, strategisk arbeid og å planlegge. I utgangspunktet er det derfor adgang til for eksempel å ha et styreseminar.

Dersom styret går for langt i å forberede en sak i et styreseminar, kan dette imidlertid føre til at det kun gjenstår å ta den formelle beslutningen i et styremøte. Dette vil ikke være i samsvar med kravet om åpne styremøter, som vi gjennomgår under. Selv om ikke alt saksforberedende arbeid må gjøres i styremøter, har styret kun formell beslutningskompetanse når saker behandles og protokollføres her. Styreleder må derfor, i samråd med de andre styremedlemmene
og organisasjonen, vurdere om sakene krever behandling i styremøtene.

Åpne styremøter er hovedregel

Styreleder har ansvar for at det avholdes styremøter når det er behov for det. Det enkelte styremedlemmet har rett til å kreve at styrets leder kaller styret sammen. 

Hovedregelen er at styremøter i et regionalt helseforetak eller helseforetak skal holdes for åpne dører. Åpne styremøter er begrunnet i at hensynene bak offentlighetsprinsippet må veie tungt på arenaer der det treffes beslutninger om forvaltningen av samfunnets ressurser og fellesgoder. At møtet holdes for åpne dører, innebærer at alle som
ønsker det, kan være tilstede og overhøre møtene.

Tilhørere har ikke tale-, forslags- eller stemmerett. Det er alminnelig adgang til å referere fra åpne møter. Styremøter i foretak skal være åpne i størst mulig grad, slik at allmenheten har mulighet til å få innsyn i saksprosessene.

Lukkede styremøter

Det er enkelte unntak fra hovedregelen. Lovens regel om åpne styremøter viker for lovbestemt taushetsplikt. Hvis det foreligger lovbestemt taushetsplikt i tilknytning til en sak, vil styret ha rett og plikt til å holde den delen av møtet som behandler den aktuelle saken for lukkede dører.

Dersom det foreligger et reelt og saklig behov, kan styret vedta å behandle en sak for lukkede dører i nærmere bestemte tilfeller:

  1. Av hensyn til personvernet. Personalsaker skal alltid behandles forlukkede dører. Med personalsaker menes saker om tilsetting, permisjon, oppsigelse, avskjed og andre spørsmål som angår enkeltpersoners tjenestemessige forhold.
  2. Orientering om sak som er på et forberedende stadium i saksbehandlingen i foretaket. Med forberedende stadium menes at saken er i en tidlig og lite gjennomarbeidet fase, for eksempel når administrasjonen gjennomfører faglige, juridiske og
    økonomiske utredninger og vurderinger. Hvis saksbehandlingen har kommet så langt at styret skal realitetsvurdere eller ferdigbehandle saken i styremøtet, vil saken derimot ikke være på et forberedende stadium.
  3. Informasjon om lovbrudd, saksanlegg eller av hensyn til foretakets
    partsstilling i sak for norsk domstol.
  4. Av hensyn til forsvarlig gjennomføring av økonomi-, lønns- eller
    personalforvaltningen til foretaket. Det er et vilkår at den strategiske stillingen til foretaket kan svekkes i aktuelle eller fremtidige saker.
  5. Saker som gjelder tilbud og protokoll etter regelverket om offentlige anskaffelser til valget av leverandør er gjort.

Lukkede dører innebærer at det kun er de som har oppgaver i forbindelse med behandlingen av den aktuelle saken 
som har anledning til å delta.

Protokoll

Styret har vedtakskompetanse når mer enn halvparten av alle styremedlemmer er til stede. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for, dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene (såkalt simpelt flertall). 

Det skal føres protokoll fra styremøtene. Protokollen skal underskrives
av alle styremedlemmene som er tilstede. Foretaksmøtet, foretakets øverste organ, kan gi bestemmelser om protokollering i tillegg til lovens bestemmelser. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, har rett til å få protokollert sitt syn.

Ansvar og risiko som styremedlem

Det følger av helseforetaksloven at styremedlem og daglig leder plikter
å erstatte tap som vedkommende forsettlig eller uaktsomt har voldt foretaket, foretakets eier eller andre under utførelsen av sin oppgave. Loven fastsetter dermed at ethvert styremedlem har et personlig ansvar for tap som de forårsaker på grunn av manglende aktsomhet ved utførelsen av deres oppgaver i foretaket. Beslutning om at foretaket skal gjøre ansvar gjeldende, treffes av foretaksmøtet.

Kilder:

  • Helseforetaksloven
  • Forskrift til helseforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i regionale helseforetaks og helseforetaks styrer
  • Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)
  • Prop. 120 L (2011-2012) Endringer i helseforetaksloven mv.
  • Veiledning for styrearbeid i regionale helseforetak – Helse- og omsorgsdepartementet
  • Helseforetaksloven – Norsk Lovkommentar.