Norsk overlegeforening

Pensjon

Hvor smart er det å arbeide etter pensjonsalder?

Nordmenn blir stadig eldre. Dette medfører at man i gjennomsnitt skal ha pensjon i flere år enn tidligere, og innbetalt pensjonspremie – både til folketrygden og til private ordninger- vil ikke være tilstrekkelig til å dekke fremtidige pensjonsutbetalinger.
Fredrik Lorck, forhandlingsøkonom og Hanne Gillebo-Blom, forhandlingssjef, Avdeling for jus og arbeidsliv, Dnlf. Publisert i Overlegen 3/2018
5. desember 2018

Dette er bakgrunnen for pensjonsreformen, som blant annet innebar innføring av "levealdersjustering" i folketrygden og i offentlig tjenestepensjon. Levealdersjustering innebærer at pensjonen justeres ut fra forventet levealder for hvert årskull. Jo lenger forventet levealder – jo flere år pensjonen skal fordeles på – jo lavere årlig pensjon.

I 2011 ble det innført en ny modell for opptjening av pensjon i folketrygden. Offentlig tjenestepensjon skal samordnes med pensjon fra folketrygden. Det finnes derfor regler for hvordan slik samordning skal foretas.

De som er født mellom 1954 og 1962, tjener opp alderspensjon i folketrygden delvis basert på gamle og delvis nye opptjeningsregler, mens de som er født i 1963 eller senere tjener opp alderspensjon i folketrygden utelukkende basert på nye regler.

Nye samordningsregler er altså nødvendig for å kunne beregne alderspensjon for de som har offentlig tjenestepensjon, og som er født i 1954 eller senere.

Reglene om samordning mellom pensjonen fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon, får betydning også for konsekvensene av å jobbe lenger enn til fylte 67 år.

Hva skjer dersom man velger å arbeide ut over 67 år (etter dagens bestemmelser)?

Dersom man arbeider utover 67 år er det noen fallgruver man bør være oppmerksom på.

 

1.     Legen arbeider utover 67 år og tar ikke ut pensjon fra folketrygden.

Så lenge man arbeider opparbeider man fortsatt pensjon i folketrygden. I tjenestepensjonsordningen får man ikke ytterligere opptjening etter 67 år dersom man har 30 års opptjeningstid.

Full tjenestepensjon inkludert alderspensjon fra folketrygden utgjør 66 % av sluttlønn. Det er ikke noe som heter "mer enn full pensjon", 66 % er dermed taket. (Samordningsfordeler gjør at man kan komme over 66 %, men bruttogarantien sikrer 66 %). Full opptjeningstid av tjenestepensjon er 30 år. De fleste leger vil derfor ha full opptjeningstid ved fylte 67 år.

Ved at man arbeider lenger enn 67 år uten å ta ut pensjon, vil pensjonen fra folketrygden utgjøre en stadig større del av den totale pensjonen. Konsekvensen er at den offentlige tjenestepensjonen blir stadig mindre, men den totale pensjonen, folketrygd + tjenestepensjon, vil forbli konstant. Dette innebærer at man ikke får mer i pensjon av å jobbe lenger – folketrygdandelen blir større, mens tjenestepensjonsandelen blir mindre. 

2.     Legen arbeider utover 67 år, og samtidig tar ut pensjon fra folketrygden.

Den opptjente pensjonen fra folketrygden fordeles utover forventet levetid. Ved å ta ut folketrygden fra f. eks 62 år, vil den årlige utbetalingen bli betydelig lavere enn hvis man starter uttaket ved 70 år. Dette fordi opptjent beløp skal fordeles på ytterligere 8 år.

Når man så slutter å arbeide skal samordningen mellom folketrygden og tjenestepensjonen skje. Men; samordningen skjer ved det reelle uttakstidspunktet for tjenestepensjonen, tidligst ved 67 års alder. Dersom man venter med å ta ut offentlig tjenestepensjon til 70 års alder skjer følgende: beregningen som legges til grunn for samordningen, tar utgangspunkt i at man også startet uttaket av folketrygden ved 70 års alder (selv om man har tatt ut folketrygden ved 62 år). Den reelle utbetalingen fra folketrygden vil derfor være lavere enn den beregnede utbetalingen fra folketrygden. Dette betyr at den totale pensjonen vil være (betydelig) lavere enn garantien på 66 % av sluttlønn.

Den reduserte utbetalingen vil gjelde hele levetiden.

Konklusjonen er at det ikke lønner seg å ta ut pensjon fra folketrygden dersom man skal fortsette å arbeide. Man bør ta ut pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen samtidig.

 Legen tar ut pensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden ved fylte 67 år, men ønsker fortsatt å jobbe.

 

3. Legen tar ut pensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden ved fylte 67 år, men ønsker fortsatt å jobbe.

 Man kan kombinere folketrygd med fortsatt arbeid.  

  •       Inntekt fra arbeidsgivere som ikke er med i overføringsavtalen (privat sektor) påvirker ikke tjenestepensjonen. Man kan arbeide så mye man vil uten reduksjon i tjenestepensjonen.  
  •        Ansatte med offentlig tjenestepensjon kan i utgangspunktet arbeide under 20 % av normal stilling uten reduksjon av pensjonen. Det er  særskilte regler for legene som gjør at disse kan arbeide inntil 168 timer pr kvartal uten reduksjon i pensjonen. Det innebærer at leger kan ta ut tjenestepensjon og i tillegg arbeide inntil 14 timer pr uke uten at pensjonen reduseres.
  •      Man kan bli engasjert på pensjonistvilkår. Lønnen for pensjonistvilkår er fra januar 2018 på kr 201 pr time (er ikke tariffregulert for leger i helseforetakene). Det er en forutsetning at engasjementet skal gjelde kortvarig, og ikke være oppgaver av fast og varig karakter. Det kan heller ikke være videreføring av tidligere arbeidsforhold. (Pensjonistlønn kan ikke kombineres med AFP og uførepensjon)
  •     Evt jobbe som vanlig, og dermed akseptere å få redusert pensjon.

 Viktige momenter å huske på med offentlig tjenestepensjon

•      Hvis man ved 67 år mangler opptjening for å oppnå fulle pensjonsytelser 
- det lønner seg å jobbe til full opptjeningstid er nådd = 30 år

•      Innføringen av levealdersjusteringen gjør at det lønner seg å jobbe noe lenger enn til 67 år

•      Er opptjeningskravet nådd ved 67 år - sikret minst 66 % ved å ta ut alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon samtidig

•      Jobber man videre til man fyller 70 år – også sikret samme pensjon i prosent av sluttlønn (66 %)  forutsatt at man heller ikke tar ut fra folketrygden før ved fylte 70

•      Jobber man til 70 år, vil andelen som kommer fra folketrygden være høyere og andelen fra tjenestepensjonen lavere - taket er 66 % i samlet pensjon

 De nye samordningsreglene innebærer:

  • ·        Offentlig tjenestepensjon skal tidligst samordnes med alderspensjon fra folketrygden fra fylte 67 år.
  • ·        Alderspensjonen fra offentlig tjenestepensjon skal levealdersjusteres, tidligst fra 67 år.
  • ·        2 % av pensjonsbeholdningen holdes utenfor samordningen.
  • ·        Det legges opp et kronebeløp på 2,5 G (grunnbeløpet i folketrygden) etter samordningen som levealdersjusteres. Kronebeløpet justeres for tjenestetid.
  • ·        Regelverket får full effekt for alle som er født i 1963 eller senere. For årskullene 1954 – 1962 vil effekten gradvis fases inn.

 Konsekvenser for de ulike årskullene:

  • ·        Personer født fra 1954 til og med 1958 vil på grunn av en individuell garanti få 66 % av sluttlønn i alderspensjon, gitt at man har full opptjening og tar ut tjenestepensjonen og alderspensjon fra folketrygden samtidig.
  • ·        For personer født i 1959 – 1962 er regelverket fastsatt, men beregningsmodeller er ikke ferdig utarbeidet enda.
  • ·        De som er født i 1963 og senere vil fra og med 2020 begynne å tjene opp pensjon i en helt ny offentlig tjenestepensjonsordning. Hovedtrekkene i det nye regelverket er nedfelt i en avtale mellom partene i arbeidslivet, men detaljene i den nye offentlige tjenestepensjonen er ikke behandlet i Stortinget og det er usikkert når det er mulig å beregne alderspensjonen.