Allmennlegeforeningen

Nyheter

Leders tale til landsrådet

Her kan du lese leders tale til Landsrådet 8. mai 2019
8. mai 2019
Tom Ole Øren

Kjære landsråd, medlemmer, President og generalsekretær, gjester og ikke minst gode kolleger!  Velkommen til Hellerudsletta og nytt landsrådsmøte 2019!  

Jeg er allmennlegesupporter! Jeg jobber som fastlege fordi jeg betyr en forskjell for folk flest som kommer til meg med store og små bekymringer. I Allmennmedisinen ser vi hele mennesket. Jeg liker å se folk i øya og lage en god ramme rundt vår lille stund sammen gjentatte ganger over mange år. Jeg kjenner familiene deres, jeg kjenner barna, og de blir kjent med meg. De vet hva de får! Jeg er deres kontinuitet, kontinuitet gir relasjon og relasjon gir trygghet, og trygghet gir god medisinsk behandling. Det medisinske ansvaret tar jeg svært alvorlig akkurat som dere som sitter her ... Derfor har jeg fortsatt tro på at vi skal redde fastlegeordningen, men den trenger videreutvikling for å møte framtidens medisinske utfordringer til pasientenes beste, og vi må skape levelige arbeidsdager for fastlegene. Jeg tror politikerne vil redde fastlegeordningen.

Dette har vært et år med meget stor aktivitet, mye mediaoppmerksomhet og fastlegeordningen er ofte på den politiske dagsorden. Krisen i fastlegeordningen har likevel eskalert det siste året på tross av mange viktige tiltak som reetableringen av trepartssamarbeidet, forhandlinger, viktige arbeidsgrupper og protokoller.

Jeg tenker nå på fastlegeordningen som en skute som tar inn vann. Vi lekker flere steder, våre nyutdannede kolleger ønsker ikke å bli fastleger, mange sitter nok på gjerdet, noen har vi skremt, og flere av våre trofaste og erfarne fastleger sier at nå er det nok.. så hvor lenge klarer vi å holde skuta vår flytende før det er for sent, når klarer vi ikke lenger å tette hullene, og når synker skuta vår ... Vi allmennleger og fastleger tar vårt samfunnsansvar, men hvem har hovedansvaret for å redde en av helsevesenets mest vellykkede helsereformer? Det kommer jeg tilbake til.

Jeg skal gi dere noen tilbakeblikk på de viktigste sakene vi har jobbet med i AF styret og Sentralstyret det siste året.

Hvorfor gikk vi til brudd i fjorårets forhandlinger?
Bruddet 25 juni fjor tvang seg fram under forhandlingene fordi vi oppnådde ikke nok forståelse og enighet om våre tiltagende utfordringer. Vi forhandlet derfor ikke bare med Helseministeren, men like mye finansministeren og regjeringen. Vi så på bruddet som en viktig markering, vise alvoret tydelig og bruke brudd som et virkemiddel for å bane vei for noe mer, og ikke minst bruddet som en anledning å holde saken varm. Vi vurderte selvsagt at en bruddsituasjon innebar en risiko, omdømmerisiko, og risiko for manglende resultat. Vi tok regi og lagde et forslag om protokollenighet som landet 1. oktober. Vi oppnådde mer med bruddet enn hva vi har oppnådd i tidligere forhandlinger, vi fikk 100 millioner mer utenfor rammen som selvsagt burde vært høyere. Uansett prosessen etter bruddet har bidratt til en felles virkelighetsbeskrivelse av fastlegeordningens utfordringer. Dette er et veldig viktig utgangspunkt for videre forhandlinger. I protokollen er vi enige om at listelengden må ned, vi må rekruttere flere fastleger inn i ordningen, oppgavemengden har blitt for stor og fastlegene skal kompenseres ved reduksjon av listelengden. Med dette la vi også tydeligere ansvaret over på regjeringen.

Vi i AF styret vurderte lenge mulige tiltak og aksjoner etter bruddet. Etter nøye vurderinger og i nært samarbeid med våre advokater og eksterne ressurser mente vi det fortsatt var best å finne de beste løsningene gjennom dialog og samarbeid med myndighetene.

Rekruttering
Legeforeningens egen kartlegging viser at rekrutteringen forverres. En tredjedel av kommunene melder om forverring av rekrutteringen og kommuner med store rekrutteringsutfordringer har blitt mer enn firedoblet siden sommeren 2017. Nesten 50 kommuner har meldt om dramatisk fastlegemangel., og får bekymringsmeldinger om at fastleger slutter.

Trepartssamarbeidet begynner å finne sin form som er et samarbeid mellom staten, KS og Legeforeningen. Vi har da fått reetablert et nasjonal ansvar som følger fastlegeordningen. Konkret har vi etablert arbeidsgrupper som har jobbet mye med nye ALIS modeller som resulterte i to rapporter, videre er vi godt i gang med å jobber med nye finansieringsmodeller, og vi har nå også iverksatt et arbeid med tanke på kvalitet og innovasjon i fastlegekontorene. Alt dette arbeidet skal innlemmes som en del av Handlingsplanen våren 2020.

Dere er kjent med at evalueringen av fastlegeordningen skal være ferdig 1. sept. 2019, og en konkret handlingsplan skal komme våren 2020 så det blir svært spennende tider framover.

Finansiering
Fastlegeordningen koster ca. 10 milliarder noe som er under 5 % av helsetjenestens totale helsebudsjett på 210 milliarder. Og vi vet at vi håndterer omtrent 80 og 90 % av alle pasienten selv. Jeg mener som mange at hovedgrunnen til vi nå står i en fastlegekrise er at ordningen først og fremst har vært underfinansiert i mange år, og dette kompenserer mange fastleger med stadig lengre arbeidsdager opp mot 60 timers uker, og kapasiteten i ordningen er nå sprengt. Fastlegene har tatt i bruk kvelder og helger for å ta unna for veksten i stadig nye arbeidsoppgaver og ikke minst overføring av oppgaver fra andre helseaktører og spesielt sykehusene. Derfor sendte vi et brev til alle landets kommuner i fjor hvor vi orienterte om situasjonen, og varslet om at manglende finansiering ville kunne få konsekvenser for kommunene. Vi sendte også et forslag til brev som alle fastleger kunne bruke i dialogen med kommuneledelsen med krav om mer tilrettelegging og dialog og viktigheten av å lage en konkret analyse av fastlegelegesituasjonen i hver kommune i Norge. Tilbakemeldingene fra medlemmene bekrefter mer dialog og prosesser i kommunene, og mange kommuner lager nå en konkret planer for legetjenestene.

Vi mener fortsatt at næringsdrift er den beste finansieringsmodellene for de fleste fastlegene i Norge, men de yngre ønsker mer fastlønn i en "oppstartfase" og det mener jeg vi må vise større fleksibilitet for. I distriktene er det også andre forhold med stor legevaktbelastning som fordrer andre løsninger. Vi vet nå at KS faktisk forsvarer næringsmodellen mer og mer pga store utgifter ved etablering av fastlønnede stillinger. Vi har også 8.2 avtaler som mange har i distriktene, men det kan trolig også egne seg mer i sentrale strøk, og kanskje ved oppstarten i en praksis.

AF sin skisse til ny finansieringsmodell tar nettopp høyde for yngre leger med korte lister/0-lister og at vi må beholde de erfarne legene. Finansieringen må justeres som følge av den massive oppgaveoverføringen spesielt fra sykehusene, nye oppgaver og høyere driftsutgifter. Dette oppnår vi med en rettighetsbasert folketrygdfinansiering i bunn som ikke er avhengig av den enkeltes kommunes økonomi. Og vi vet at dagens modell gir for lite økonomisk trygghet ved permisjoner, videreutdannelse og sykdom, og dette spesielt for våre yngre kolleger. Målet med en ny finansiering er en overkommelig arbeidshverdag med familieliv og en legevaktbelastning som er overkommelig. Vi har i år en ny innteksts- og kostnadsanalyse fra SSB som bekrefter våre tidligere forhold med tanke på kostnader og lønnsutvikling.

Konkret mener vi at listelengden må ned. Normtallet for full praksis settes til 1000 pasienter for 5 dagers uke, og vi må øke basistilskuddet for de første 800 pasientene på listen. Dette vil på lengre sikt redusere listelengdene og det vil bedre rekrutteringen. Vi har også foreslått et grunntilskudd for 0-listene som tilsvarer 500 pasienter på listen for inntil to år. Modellen krever eksterne friske midler utenfor rammen. Ut i fra våre tallberegninger er det behov for ca. 3 milliarder kroner på litt lengre sikt for å møte framtiden utfordringer med endringer i demografien, nye medisinske framskritt og ikke minst at det vil overføres flere nye oppgaver til kommunene.

Den nye spesialistutdanningen som er innført forutsetter at kommunene tar et mye tydeligere ansvar for oppfølgingen av utdanningen, og at veiledningen og supervisjonen honoreres på en god måte.

Avtaler
En av Allmennlegeforeningens viktigste oppgaver er fortsatt å jobbe med våre avtaler som regulerer våre arbeidsforhold. Særavtalen ble brutt høsten 2017, og det gikk til nemndsbehandling, og ny særavtale ble senere iverksatt og varer ut året. KS viste som vanlig liten vilje til større strukturelle endringer, men vi fikk gjennomført noen strakstiltak med 33 % bedre godtgjøring i vaktklasse 1 der legene har stor vaktbelastning, de gravide får opprettholde beredskapsgodtgjørelse/lønn ved vaktfritak siste trimester. KS og legeforeningen skulle også utarbeide en veileder for LIS1. Partene forpliktet seg også til å kartlegge belastning og arbeidstid på legevakter. Rammeavtalen ble forlenget ut 2018, og skal nå forhandles parallelt med årets normaltarifforhandlinger for første gang siden fastlegeordningen ble iverksatt 2001. Generelt fokuserer vi på tiltak som skal bedre rekrutteringen og stabiliseringen. Vi krever konkrete løsninger, og vi vil fokusere på veiledning av ALIS, rett til deltidsfravær, kompensasjon i forbindelse med spesialisering til allmennmedisin. Og videre nemndsbehandling ved uenighet ved opprettelse av nye hjemler/0-hjemeler.

Veien videre og hva gjør vi nå?
Vi har sagt til myndighetene at vi har forståelse for at de største endringene må komme etter evalueringen til høsten og handlingsplanen til våren 2020, men vi må ha strakstiltak underveis for å holde skuta flytende. Med strakstiltak mener jeg tiltak som rekrutterer flere fastleger og bidrar til å beholde de erfarne. Det er mange pågående og viktige utredninger på gang nå som dere skjønner. Vi må også forholde oss til budsjettpolitiske og inntektspolitiske realiteter, men vi trenger håp og tydelige signaler på at ordningen skal reddes og da trenger vi mer konkret handling! Hvorfor tror Helseministeren at fastlegene fortsatt i flere år vil jobbe 60 timers uker? Hvor langt er Helseministeren og regjeringen villig til å tøye strikken?

Våre forslag til strakstiltak i en politisk løsning før forhandlingene har vært en differensiering av basistilskuddet, en mye raskere utrulling av de nye ALIS avtalene som en nasjonal ordning, Vi har også foreslått mer målrettede takster som fanger bedre opp mer arbeid i hver konsultasjon spesielt med tanke på eldre og kroniker og en bedre takst for samhandling med andre helseaktører. I andre tiltak har vi vært tydelige på at det må opprettes 500 nye ALIS er årlig for å dekke årlig og framtidens legebehov som Hdir støtter og videre at det må opprettes flere LIS-1 stillinger som er viktig både for primærhelsetjenesten, og spesialisthelsetjenesten.

Videre har vi jobbet mye med mer oppdatert  informasjon på flere plattformer til medlemmmene.Fastlegen.no som begynner å finne sin form. Vi bruker Facebooksiden, Instagram og noe på Twitter aktivt, og så er det jo fortsatt noen som ønsker ordinære medlemsbrev på mail og synes det er moderne.

Legeforeningen har lagt mye arbeid i å laget en ny og oppdatert utviklingsplan for fastlegeordningen. Formålet er å vise oppdatert kunnskap, forskning og status til våre myndigheter. Den viser våre utfordringer og forslag til politiske løsninger både på kort og lang sikt. Dette er et dynamisk dokument som vi skal oppdatere hele tiden.

Å løse utfordringene i fastlegeordningen er først og fremst et politisk ansvar. Vi løser ikke våre utfordringer kun med våre avtaler og i normaltarifforhandlingene, her må det komme ekstraordinære tiltak. Vi tar som sagt ansvar og bidrar kontinuerlig med innspill og løsningsforslag. Men til syvende og sist krever det politisk vilje og gjennomslag for helseministeren i egen regjering for å gjennomføre de tiltak og skaffe de ressurser som trengs. Dagens situasjon er et resultat av mange års unnfallenhet fra HOD og sentrale politiker på tross av tydelige krav og advarsler fra Legeforeningen gjennom mange år.

Vi er i tett dialog med politisk ledelse i HOD, både formelt gjennom trepartssamarbeidet, og uformelt. Det vil si at vi jobber både over og under radaren.  Vi forbereder oss nå til vårens forhandlingsforløp som etter alt å dømme blir svært krevende. I år har vi kommet med konkrete forslag til forhandlingsløsninger tidligere enn normalt. Og vi skal forhandle om rammeavtalen og gjennomføre normaltarifforhandlingen parallelt.

Vi vil fortsette å kjempe for at helseministeren tar sitt ansvar. Vi skal servere ham de gode løsningene, både de kortsiktige og de langsiktige. Og trenger han hjelp overfor egen regjering til å få gjennomslag skal vi gi ham det.

Hvorfor skal vi redde fastlegeordningen, jo fordi:

-Vi vet at allmennlegetjenester gir bedre helse og er samfunnsøkonomisk lønnsomt

-Vi vet at pasientene er stort sett fornøyde, og at vi nå er på vei inn i et todelt helsevesen

-Vi vet at fastlegeordningen sikrer et offentlig og likeverdig helsevesen

-Vi vet at hvis fastlegeordningen rakner vil det få store konsekvenser for resten av helsetjenesten

Jeg skal gå inn for landing. Jeg vet at de 5000 fastlegene som går på jobb hver dag ikke merker protokoller, arbeidsgrupper, evalueringer og handlingsplaner i den daglige driften. Jeg skjønner utålmodigheten på hvorfor kommer det ikke tiltak som monner. Vi trenger derfor handling og flere strakstiltak NÅ selv om helseministeren og KS henviser til pågående utredninger og regjerings handlingsplan i 2020. Likevel vet jeg at fastlegene mener at allmennmedisinen er det mest spennende og utfordrende faget.

Jeg vil takke alle tillitsvalgte og medlemmer for stort engasjement, og det er viktig at dette fortsetter. Takk for solide kronikker og innlegge i media og gode diskusjoner på Allmennlegeinitiativet. Tiden framover vil kreve mye av Allmennlegeforeningen og alle medlemmene, og det er viktig at vi har en samlet strategi- og er en samlet legeforening.

Vi skal redde FLO for pasientene sammen, og vi skal minne helseministeren på sitt overordnede ansvar og skape gode arbeidsforhold for fastlegene som står på hver dag. Vi trenger håp og optimisme inn i ordningen, og vi gir oss ikke!

Jeg vil takke mitt flotte AF styre for all innsats, og vårt sekretariat med Camilla og Karin i spissen som "holder oss i ørene" når det trengs. Jeg vil takke Presidenten og Generalsekretæren vår som leder denne legeforeningen på en solid måte! Jeg ønsker alle et godt valg, og jeg er sikker på et nytt styre vil føre skuta trygt videre!

Ha fortsatt en god Våruke her på Hellerudsletta, og tusen takk for oppmerksomheten.