Frem til 1. mars 2017 var det krav til individuell veiledning for alle nye leger som begynte å jobbe som allmennlege med refusjonsrett. Omfanget av veiledningen var 2 timer per uke, 40 uker per år. Lengde på veiledningsperioden var knyttet til mengde praksis fra tidligere, og varierte fra 12 til 36 måneder. Veileder ble lønnet eller honorert av kommunen, og kommunen fikk sine utgifter refundert fra staten. Denne formen for veiledning var best kjent som «EU-veiledning/veiledet tjeneste».
1.mars 2017 trådte «Forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten» i kraft. Denne inneholder krav om at kommunen skal sikre at leger som tiltrer en fastlegehjemmel, stilling ved kommunal legevakt eller annen stilling med oppgave om å yte helsehjelp i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven er spesialist i allmennmedisin eller er under spesialisering. Samtidig falt kravet om individuell veiledning bort. Det ble gjort unntak for de som allerede var i gang med veiledet tjeneste, eller hadde avtale med kommunen om veiledet tjeneste som skulle igangsettes innen 1.mars 2017.
Kommunen har et selvstendig ansvar for å sørge for forsvarlig legetjeneste og tilstrekkelig kvalitet på helsetilbudet til innbyggerne. For leger i kommunehelsetjenesten som tiltrådte etter 1.mars 2017 vil kommunen være ansvarlig for at man er under spesialisering i allmennmedisin. Helsedirektoratet anbefaler alle kommuner å tilby veiledning til nyutdannede leger i kommunen.
Noen kommuner har inngått lokale avtaler for individuell veiledning av nye ALIS. Dersom ALISer ønsker å ta opp temaet med sin kommune, kan ALIS-utvalget og Allmennlegeforeningens lokale tillitsvalgte bistå. Legeforeningen kan også rådgi medlemmer som ønsker å være veiledere for ALIS om avlønning eller honorering.
Vedlegg:
Forskrift om fastlegeordning i kommunene
§ 7.Kommunens ansvar for kvalitet i den kommunale allmennlegetjenesten
Kommunen skal sørge for at befolkningen gis et forsvarlig tilbud av allmennlegetjenester, hvor fastsatte kvalitets- og funksjonskrav i fastlegeordningen overholdes, jf. kapittel 4.
Kommunen skal sørge for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og § 4-2 og at tjenestene er i tråd med krav fastsatt i helse- og omsorgslovgivningen og i forskrifter gitt med hjemmel i disse lovene. Kommunens ansvar gjelder uavhengig av om tjenestene ytes av ansatte leger eller det inngås avtaler med selvstendig næringsdrivende leger om å yte tjenestene.
Forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
§ 1.Formål
Forskriften skal bidra til å heve kvaliteten i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
§ 2.Virkeområde
Forskriften gjelder ved legers tiltredelse i fastlegehjemler, stillinger ved kommunale legevakter og andre stillinger med oppgave om å yte helsehjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven.
§ 3.Krav om spesialisering i allmennmedisin
Kommunen skal sikre at leger som tiltrer en fastlegehjemmel, stilling ved kommunal legevakt eller annen stilling med oppgave om å yte helsehjelp i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven
A) har spesialistgodkjenning i allmennmedisin
B) er under spesialisering eller
C)har godkjenning som allmennpraktiserende lege etter § 8 i forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon eller § 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits.