Doktorgraden ble tatt ved UiO 1984 med tittelen ”In vivo and in vitro studies of contrast media effects in lower limb phlebography”. Et av arbeidene ble utført ved University of Minnesota hos professor Kurt Amplatz. Frode ble godkjent spesialist i radiologi i 1985 og professor i 1987 - i eksperimentell radiologi og etter hvert internasjonalisering.
Frode var en av NFIRs gründere, og sammen med Geir Hafsahl, Staal Hatlinghus og Tore Gjølberg var han med på dannelsen av det som skulle bli spesialforeningen NFIR. Særlig var Frode en av drivkreftene for grisekursene som ble arrangert fra tidlig nittitall. Grisekursene, som var ressurskrevende arrangementer, ble et viktig element nasjonalt for å heve kompetansen og bygge opp intervensjonsradiologien i Norge.
Frode var en av grunnleggerne av intervensjonssenteret på det gamle Rikshospitalet i 1996. I forbindelse med Ole Berg kurset beskrev han i sin masteroppgave sammen Arvid Stordahl intervensjonssenteret. Med sine evner til å komme i inngrep med politikere og byråkrati, kom etter hvert en bevilgning på 50 millioner kroner over statsbudsjettet, til etablering av intervensjonssenteret. Fokus: tverrfaglighet og minimalt invasive prosedyrer. Intervensjonssenteret er høyst vitalt fremdeles, og har vært et arnested for utprøving av nye metoder og doktorgrader. Aorta stentgraft ble tidlig tatt opp som metode på intervensjonssenteret.
Etter sammenbruddet av Sovjetunionen stod medisinske akademiske institusjoner i Russland i fare for hjerneflukt og tap av intellektuelle kapasiteter. Dyktige russiske forskere så muligheter i vesten. For å bøte på dette var Frode initiativtager til Moskvasenteret som ble opprettet i 1983. Forskningssamarbeid innen molekylær- og genbiologi på tvers av landegrensene var formålet, for dermed å motvirke tapping av akademisk arvesølv fra de russiske medisinske miljøer. Gjennom Moskvasenteret opprettet UiO samarbeidsprosjekter med russisk medisinsk akademia. Gjesteopphold begge veier, kurs og symposier i Norge og Russland var en viktig del av aktiviteten. Moskvasenteret ble nedlagt i 2012, men hadde eksistert i imponerende 29 år. Frode er æresdoktor ved flere russiske unviversiteter.
Fri fra konvensjonelle fagdisipliners organisering, makt og styringsmodeller har Frode brukt medisinsk teknologi til å møte medisinens samfunnsoppdrag. Et eksempel på det er et av hans siste prosjekter – mobil røntgen. Underforbruk av bildediagnostikk og underdiagnostisering av Kari og Ola Nordmann på aldershjemmet, med plagsom og ressurskrevende transport til sykehus for diagnostikk, var utgangspunktet. Mobil røntgen, der røntgenapparatet kommer til sykehjemspasienten, ble startet på Ullevål i 2004. Nå er det en ordning som brer om seg og tas opp av stadig flere helseforetak og kommuner. En ide og et prosjekt som ikke hørte naturlig hjemme noe sted, men som Frode med sin gjennomslagskraft har etablert og gjort levedyktig.
Frode er god til vinne tilhengere for sine ideer og prosjekter, han evner å manøvrere ute i samfunnets maktstrukturer og beslutningsprosesser. På den annen side, i det helt nære - han inviterer folk hjem: Han hadde med seg Radiologforeningens styre til Voss, til stedet der han vokste opp. Flere kollegaer er også blitt invitert til Frodes sommersted på Nesøya. På Nesøya er det mye rart, blant annet en utedo forgylt med bladgull. Og en diger obelisk med følgende herlige inskripsjon: Til minne om det som måtte komme. Underfundig, fritt, åpent og humoristisk. Frode er et inkluderende menneske som byr på deg selv. Til glede og berikelse for dem han samarbeider med, og ganske sikkert medvirkende til alt det han har fått til.
Frode ble i 2013 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs Orden for sin samfunnsinnsats og for sin innsats for utvikling av norsk medisin og helsetjenester.
NFIR utnevner med glede Frode Lærum til æresmedlem og takker samtidig hjertelig for hans innsats for intervensjonsforeningen, for Radiologforeningen, for norsk og internasjonal medisin, og for det norske samfunnet.
