Norsk forening for intervensjonsradiologi

Om intervensjonsradiologi

Hjerte-karintervensjon

Ved Overlege Eyvind Gjønnæss, Hjerte- karradiologisk avd. Ullevål Universitetssykehus, Oslo

Koronar angiografi:

Metode:

Dette er en metode for fremstilling av koronararteriene ( kransarteriene) til hjertet. Koronararteriene forsyner selve hjertemuskelen med blod og ligger på overflaten til hjertet. Det er en høyre- og en venstre koronararterie hvor den venstre deler seg i en hovedgren foran- og en bak hjertet. Det finnes mange anatomiske varianter. I tillegg kan man i samme seanse undersøke hvordan hjertet pumper (ventrikkulografi) og evt. bypasser dersom pasienten er bypass operert (ACB-operert).

Fig1a-hjerte-kar.jpg

Figur 1a

Fig1b-hjerte-kar.jpg

Figur 1b

Fig 2a og 2b

Ved hjelp av røntgenstråler og et kateter som legges inn i en pulsåre i lysken (arteria femoralis comunis) eller ved håndleddet ( arteria radialis) finner man veien helt opp til hovedpulsåren i brystkassen (aorta) der den kommer ut av hjertet. Rett over aortaklaffen avgår koronararteriene. Kateteret plasseres så vidt inn i avgangene og deretter sprøytes litt røntgenkontrastmiddel inn i åren man undersøker.

Fig2a-hjerte-kar.jpgFigur 2a

Fig2b-hjerte-og-kar-.jpg

Figur 2b

Fig 3a
Evt. bypasser fra tidligere kirurgi undersøkes på samme måte. I noen tilfeller undersøkes pumpefunksjonen til hjertet samtidig. Dette utføres ved å føre kateteret gjennom aortaklaffen ned i venstre hjertekammer og sette kontrastmiddel her. Det vil da bli satt en del mer kontrastmiddel og dette kjennes som en varmebølge i hele kroppen.

Røntgenapparatet tar bilder, nærmest som en film mens kontrasten fyller hele koronararterien. Legen som undersøker kan da direkte se på en skjerm om det foreligger innsnevringer eller helt tette årer.

Fig3a.jpg

Figur 3a

Praktisk gjennomføring:
Selve den praktiske gjennomføringen av prosedyren kan variere litt fra sted til sted, men prinsippet er likt:

Pasienten kommer inn i selve undersøkelsesrommet (angiografilaboratoriet) hvor man blir plassert på et smalt bord med røntgenapparat tilknyttet. Det blir lagt inn en kanyle ( venflon) i en vene i armen for å kunne gi medisiner og væske. Deretter vaskes det sted som er bestemt som inngangsport og legen setter lokalbedøvelse. Undersøkelses tiden varierer noe fra pasient til pasient, men i de fleste tilfeller er man ferdig på 30 minutter.

Fig 3b
Avslutningsvis må legen sørge for at det ikke blør fra innstikkstedet. Dersom det er benyttet arteria radialis ved håndleddet vil det bli lagt på en slags komprimerende bandasje eller skinne.

Fig3b-hjerte-kar.jpg

Figur 3b

Fig 4
Når lysken benyttes kan det enten legges på en komprimerende bandasje eller klemme, men mange steder benyttes også en slags mekanisk lukking av hullet i lyskearterien. Når lysken er benyttet må pasienten ligge på ryggen i seng noen timer etter undersøkelsen, lengden varierer avhengig av lukkemetode og størrelsen på utstyret som er benyttet.

Komprimerende bandasjer eller skinner fjernes ofte dagen etter undersøkelsen.

Første døgn etter undersøkelsen vil man ikke kunne løfte eller bære tungt.

Fig4-hjerte-og-kar.jpg

Figur 4

Resultat av undersøkelsen:
Vanligvis vil pasienten få beskjed med en gang undersøkelsen er ferdig om hva som ble funnet. Det kan være normalt, mindre forandringer som kan behandles med livsstil`s endringer og medikamenter eller større forandringer som krever mekanisk behandling i form av utblokking ( PCI = Percutan Coronar Intervensjon) eller bypass operasjon ( ACB = Acute Coronary Bypass). Av og til vil legen som utførte undersøkelsen diskutere med andre leger hva slags behandling som er det beste alternativ og derfor vil informasjon om dette komme noe senere.

Komplikasjoner til undersøkelsen:
Selv om risikoen er liten, kan det oppstå komplikasjoner som følge av undersøkelsen. De fleste komplikasjonene er heldigvis av mindre betydning og dreier som oftest om blødninger rundt stikkstedet. Det kan også oppstå en liten kul ved innstikkstedet som evt. er forårsaket av en lokal utposning av åreveggen. Alvorlige komplikasjoner er svært sjelden og oppstår oftest hos pasienter med omfattende arteriesykdom. Blodpropp til hjernen kan forekomme.

PCI (Percutan Coronar Intervensjon)- UTBLOKKING AV KORONARARTERIE:

Dette er en metode for behandling av forsnevringer på/ tette koronararterier (kransårer) på hjertet. Ved mistanke om angina pectoris eller hjerteinfarkt vil pasientene bli undersøkt med en koronarangiografi ( se egen informasjon). Dersom legen har funnet ut at det foreligger sykdom i koronararteriene som egner seg for PCI -behandling ( utblokking) vil denne behandlingen i mange tilfeller utføres i samme seanse som koronarangiografien. Hensikten med en slik utblokking er å øke plassforholdene for blodet som strømmer gjennom koronararteriene slik at hjertemuskelen får nok blod.

Metode:
Kateteret som plasseres ved starten av den syke koronararterien er nå stort nok til å putte utstyret som trengs gjennom dette. Forsnevringen eller den tette åren må først forseres med en liten wire. Deretter tres en liten ballong på denne wiren og når den er ved innsnevringen blåses ballongen opp. Dette vil gjøre plassforholdene bedre. Som regel vil det til slutt plasseres en stent der forsnevringen var for å forsegle området.

Fig 5a
Erfaringsmessig vet man at resultatet av behandlingen holder seg bedre over tid med en stent enn etter kun ballongbehandling. En stent er et lite rør med sidehull, nærmest som et rør av hønsenetting i miniatyr. Stenten sitter påmontert på en ballong og når en blåser opp ballongen på rett sted og tar ballongen ned igjen blir stenten sittende fast i blodåren. Typisk diameter på disse blodårene og stentene er 2,5 til 5,0 mm. Det finnes ulike typer stenter- disse deles ofte inn i stenter som har et medikament sittende på seg og stenter uten medikament.

Fig5a-hjerte-og-kar.jpg

Figur 5a

Fig5b-hjerte-kar.jpg

Figur 5b

 

FIG 6a, b
Det hender pasienten vil kjenne liknende smerter/ press i brystet som ved angina anfall under prosedyren, men smerten er svært kortvarig og oftest mildere.

Fig6a-hjerte-og-kar.jpg

Figur 6a

Under en PCI prosedyre vil pasienten få blodfortynnende medisin, for eksempel heparin, direkte i en kanyle i armen for å forhindre at blodet klumper seg på utstyret. Dette gjør at pasienten blør litt lettere enn vanlig i noen timer etter behandlingen. Som ved koronarangiografien tettes innstikkstedet på samme måte med komprimerende bandasje/ skinne. Dersom lysken er benyttet som inngangsport kan liggetiden i seng bli noe lenger enn etter koronarangiografi alene.

Fig6b.jpg

Figur 6b

Resultater: 
Det er svært gode resultater etter PCI behandling og de fleste pasienter vil oppleve å bli mye bedre eller helt bra etter en slik behandling. Det kan forekomme at pasienten får tilbake plager ved et senere tidspunkt og ny koronar angiografi kan da vise evt. nye forsnevringer eller forsnevring inne i en stent. Begge deler kan som regel behandles med ny PCI. Årsakene til at noen får ny forsnevring inne i stenten er mange, men ofte skyldes det at kroppens egen reparasjonsprosess er litt vel kraftig.

Alle pasienter som får utført PCI behandling vil få blodfortynnende tabletter som skal tas etter undersøkelsen. Disse er med på å minske risikoen for tilbakefall.

Komplikasjoner:
De samme komplikasjoner som ved koronarangiografi kan forkomme ( se egen informasjon), sjansen for blødning er fortsatt liten, men noe høyere grunnet mer blodfortynnende medisin. Det kan i tillegg forekomme spesifikke komplikasjoner til behandlingen forårsaket av instrumenteringen inne i koronararteriene. Også dette er sjelden og kan i de aller fleste tilfeller behandles i samme prosedyre. PCI oppfattes som en svært trygg behandling.