Formålet med foreningen var at man igjennom et fellesforbund på tvers av spesialforeninger kunne samordne og fremme saker av felles interesse for overlegestanden overfor Legeforeningen sentralt. Den nyvalgte formannen Johan Haffner la frem i programerklæringen at en av de viktigste oppgavene for foreningen var administrasjonen og oppbygningen av sykehusvesenet, og arbeid for å bedre sykehuslegenes lønns- og arbeidsforhold, inkludert faste stillinger. Sakene som var viktige å kjempe for da, er like aktuelle i dag. Per juni 2019 var det 10 276 leger organisert i Norsk Overlegeforening, og vi er den største yrkesforeningen i Legeforeningen. Jeg tror det høye tallet gjenspeiler viktigheten av å være fagorganisert. Fra 1. september er jeg valgt inn som styremedlem i styret for Norsk overlegeforening. Jeg ønsker å ha et spesielt fokus på leger som gode ledere.
Er det det samme for deg hvem som leder deg?
Kjernevirksomheten i sykehusene handler om utredning, diagnostikk og behandling av pasienter. Dette er legenes ansvar og oppgave. Alle leger, og i sær overleger, er mikroledere av sitt team, rundt pasienten. Dette har vi kanskje ikke vært bevisste nok i det daglige, og det er håp om at nye studiemodeller der ledelsesfag er mer integrert, kan endre dette i positiv retning.
Etter at et stortingsvedtak om stedlig ledelse kom i 2016 har det vært behov for å rette fokuset på å få gjennomført dette, fordi foretakene har ulik forståelse og tolkning av vedtaket. I Granavolden-erklæringen fra i vinter, presiserte regjeringen at dette skal gjennomføres over hele linja. Det er bra, men prosessene må følges opp på foretaksnivå. I tillegg til å få på plass en stedlig leder med ansvar og myndighet, må vi også rette fokuset på hvem den stedlige lederen er og skal være.
I 1999 ble det besluttet at ledelse i sykehusene skulle kunne utføres av profesjonsnøytrale ledere. Beslutningen ble gjeldene fra 2001. Ivan Spehar, organisasjonspsykolog og førsteamanuensis ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO skriver at beslutningen om profesjonsnøytrale ledere i stor grad førte til at andre yrkesgrupper enn leger fikk stillinger på alle ledelsesnivåer i sykehusene. I 1996 skrev Ole Berg, professor i helseledelse og statsvitenskap, om ”Medikratiet” som viser til den tiden da sykehusene ble styrt av leger og var lite påvirkbar av ytre forsøk på styring og kontroll. Skifte fra et forvaltningsstyrt til et forretningsmessig styrt helsevesen gjennom New Public Management førte til ”medikratiets fall”. Og slik ble det i stor grad; Økonomi, administrasjon,- og generelle ledelsesutdannende fikk leder jobbene i sykehusene. Men har det gått for langt?
Hvorfor trenger sykehus flere legeledere på alle nivåer?
Karin Isaksson Rø, instituttsjef ved Legenes forskningsinstitutt, LEFO, skriver i sin artikkel ”Hva betyr legers arbeidssituasjon for kvalitet i pasientbehandlingen?” i bladet «Overlegen 4-2018» at analysene utført etter spørreundersøkelsen til norske sykehusleger i 2018 viste at legene rapportere om for stor arbeidsbelastning med for mange arbeidsoppgaver, krav til å gjøre flere ting samtidig og at fagmedisinske råd ikke synes å bli hørt av den øverste ledelsen. Videre kom det frem i analysene at sykehuslegene savner innflytelse over hvordan sykehuset skal utvikles og at de organisatoriske rammene ikke er gode nok.
Ivan Spehars formulerer at det har vært en separering mellom toppledelsen og det pasientnære nivået ved sykehusene. Dette kjenner de fleste av oss på. Resultatet blir ikke sjelden at aktører på de ulike nivåene ikke snakker samme språk. Spehars mener at økte forventninger om høyere kvalitet i pasientbehandling og begrensede økonomiske rammer gjør at ledere ikke bare trenger en generell ledelsesfaglig utdanning men samtidig en helsefaglig ledelsesutdanning. Spehars referer til at dagens ledelsesutvikling må ha fokus på å utvikle mer engasjement, forpliktelse og å føre retningen. Spehars dybdeintervjuet 30 ledere i sin avhandling . Noe av det han kom frem til var at det er viktig med en mer systematisk tilnærming til utvelgelse, rekruttering og utvikling av ledere med klinisk bakgrunn, til lederstillinger i helsevesenet.
Som medlem av OFs styre vil jeg jobbe for å få frem ansvarsfulle leger som tar på seg lederoppgaver men samtidig har en god forankring i klinikken. Årets tromsdoktor, Marit Dahl Solbu, er et godt eksempel på dette.
What´s Love got to do with it?
Administrerende direktør Susan Carter ved Osher Center for Integrative Medicine ved Vanderbilt Nashville, snakker i sin TEDx talk om ”just to bring more heart to our work:” Vi har et budsjett, vi har en rekke mål og forventinger vi prøver å nå. Målene er i og for seg viktige slik at vi ser hvor vi står i forhold til hvor vi ønsker å være. Men, noen ganger kan vi miste fokuset på hvorfor vi tok denne jobben i utgangspunktet; pasientbehandlingen kommer først! Hun er opptatt av at man følger hjertet når man leder, samtidig som man bruker hodet. Hennes TEDx-talk er vel anvendt tid, og du finner den her: https://www.youtube.com/watch?v=Ut0vgq3zbiY
Hvis du som overlege har en sak du ønsker at vi i Of skal få økt fokus på er det fint om du tar kontakt med meg på: solveignergaard@icloud.com
Solveig Nergård
Fra profesjonsnøytral til hybrid. Opptakten til Norsk Overlegeforening
15. februar 1961 ble det avholdt et konstituerende møte i Det Norske Medicinske Selskap, der Overordnede sykehuslegers forening ble opprettet.