Grunnutdanningskonferansen (GUK) i Trondheim

Helgen 17. – 19. november avholdt Nmf grunnutdanningskonferanse (GUK) i Trondheim. Alle lokallagene (Tromsø, Trondheim, Oslo, Bergen og Utland) var representert.
cecilie_lokken-480-600

GUK er et årlig arrangement i regi av Nmf. Temaene for årets konferanse var utdanning i primærhelsetjenesten, det faktum at vi ikke utdanner nok leger i Norge, og mangfold på studiet. Helgen dannet et godt grunnlag for diskusjoner og påfyll av kunnskap!

Utdanning i primærhelsetjenesten.
Debatten rundt fastlegeordningen raser. Mange fastleger bekymres av det faktum at yrkesaktive kollegaer, både yngre og mer erfarne, velger bort hverdagen som fastlege, og konverterer til sykehuset eller annen virksomhet. I tillegg hører vi at de yngre legene ikke vil bli fastleger; de trekkes i større grad mot sykehuset. Den yngre generasjonen ønsker trygge rammer i etableringsfasen. Hvordan sikrer vi så rekruttering til primærhelsetjenesten? På GUK snakket vi om hva vi kan gjøre fra et studentperspektiv, for å bedre rekrutteringen. Et viktig poeng er i alle fall at rekrutteringen må starte tidlig.

I Tromsø har vi allmennlegepraksis allerede på 1. semester. Det er bra, men vi må ha mer! Trondheim er ledende blant fakultetene når det kommer til tidlig og mye praksis i primærhelsetjenesten. Der møter medisinstudentene pasienter på fastlegekontoret allerede i 1. semester. Tidspunktet for utplasseringen er lik, men mengden og innholdet er annerledes mellom de to fakultetene. Der må Tromsø se til Trondheim. Studentene ved NTNU har under veiledning av fastlegen samtale med pasientene selv. Den faglige tyngden og kunnskapen rundt diagnostisering er begrenset for en 1. semesters medisinstudent. Det er heller ikke poenget med denne utplasseringen. Studentene skal lære seg å føre en strukturert samtale med pasienten. Øvelse gjør mester og vi trenger mer øvelse enn det vi har per i dag.

For at fremtidens generasjon av leger skal velge fastlegeyrket må vi prioritere tidlig og mere praksis i primærhelsetjenesten. Vi må tidlig få gode forbilder som viser oss hverdagen fra allmennpraksis, og som viser at jobben er et reellt alternativ! God rekruttering starter tidlig. Per dags dato er det slik at de som ikke er fra Tromsø må skaffe seg praksisplass i sin hjemkommune. De som er fra Tromsø får naturligvis lov til å være igjen i Tromsø. At Tromsø ikke har kapasitet til å ta imot alle studentene på et kull er forståelig, men slik vi opplever det er det vanskelig å få praksisplass også for dem som er fra Tromsø. Vi spør; hvorfor er det slik? Hvis vi skal rekruttere studentene til primærhelsetjenesten må vi også prioriteres til å få praksis der. Det må i større grad legges til rette for at de lokale medisinstudentene får være i praksis på legekontor. Hvem skal ta ansvaret for det? Hvem har bestemt at ivaretakelse og oppfølging av medisinerstudenter i primærhelsetjenesten ikke skal kompenseres fullt ut, slik det gjøres på sykehus? Dessuten: Vi utdanner ikke nok leger.
Dette er realiteten vi står ovenfor i dag:
I dag er det 950 LIS1 stillinger, også kalt turnuslegestillinger.
I Norge utdanner vi 634 leger årlig.

Nesten 50% av norske medisinstudenter utdannes i utlandet. En av utfordringene med dette er at vi legger beslag på store utdanningsressurser i utlandet som landet gjerne hadde trengt selv, og at vi henter helsepersonell fra land som trenger legene i sitt nærområde. Det koster penger for studenter fra Norge å gå på medisinutdanningen i utlandet, opptil en million kroner for enkelte.. Dette gjør at de som kommer fra ressurssterke familier stiller sterkere, og dette strider mot et av grunnprinsippene i det norske samfunnet, nemlig «lik mulighet til alle, uansett hvem foreldrene dine er, uansett hvilket utgangspunkt du har». En annen utfordring er at de norske medisinstudentene som utdannes i utlandet sårt trenger norsk praksiserfaring. Dette er til dels obligatorisk og til dels frivillig praksis i Norge. Det har blitt vanskeligere å få slik praksis de siste åra. Leder i Nmf Utland, Mikal Dworak, har i helgen presentert hvordan det er å studere i utlandet, og dermed avklart noen myter om utenlandsstudentene. Det har vært nyttig å høre hvordan halvparten av våre fremtidige leger utdannes. Takk til alle i Nmf som har planlagt helgen, som var lærerik og engasjerende!

Vi i Nmf ønsker gjerne en diskusjon rundt tema, og vil høre fra dere.

Cecilie Løkken
Styremedlem Troms legeforening